Dagen i dag startet så bra. Morgenen her hjemme forløp helt uten panisk stress og tilløp til kriser, til tross for at mannen hadde morgenvakt, og det dermed var opp til meg å få avviklet morgenrutinene i Familien AS aldeles alene. Etter å ha levert en blid førsteklassing på SFO, steg humøret ytterligere da jeg registrerte at det var lite kø i trafikken. Dermed var jeg på jobb ikke bare tidsnok, men til og med noen minutter før strengt tatt nødvendig. Jeg hadde en produktiv arbeidsdag, og en fin ettermiddag her hjemme. Men nå i kveld har jeg altså surnet. Perfekt utgangspunkt for et blogginnlegg – NOT!
Jeg mistenker at jeg har fått et akutt tilfelle av værsjuka. Den gode vårstemninga som har preget Tromsø den siste tida, er nemlig borte som dugg for solen. Eller solen, hvorfor snakker jeg om den? Den ser vi ikke noe til akkurat nå. Snø derimot? Ja, den laver ned. Nå tviler jeg på at denne snøen legger seg da, men likevel. Dette været bidrar ikke akkurat til at det som ligger der allerede forsvinner. Og jeg vil at det skal forsvinne, litt brennkvikt. Nok vinter nå.
Nuvel, jeg vet jo hvor jeg bor. Så jeg skal ikke klage. Tvert imot har vi hatt finere vårdager nå i april enn jeg tror vi egentlig har lov til å drømme om. Det har tint enormt bare siden påske. Men mye vil ha mer, og jeg, jeg er klar for vår, sommer og bikini! Eller stryk sistnevnte. Bikini, not so much…