Jeg har vært på konferanse. Stor og lærerik sådan. I to dager sugde jeg til meg ny kunnskap om den digitale verden jeg besudler mine små grå med til daglig. Det var fokus på brukervennlighet, innholdsstrategi, analyse og mye annet nyttig. Den største lærdommen for min del var dog ikke del av det faglige programmet. Jeg lærte meg at man må velge sine tweets med omhu, ellers blir man plutselig sitert fra scenen både gjennom tale og sang.
Hvis du ikke bruker Twitter selv skjønner jeg at dette innlegget kanskje ikke helt gir mening. Men altså, på konferanser tvitrer man gjerne underveis. Noe er fag. Annet er svada. Man definerer en hashtag (dette tegnet #) for å samle alle tweets fra konferansen. På den måten kan alle som deltar se hva andre konferansedeltakere skriver, samtidig som de stakkarene som ikke kunne delta får et verktøy for å føle seg litt inkludert likevel. Anyway, ved konferansens første dag fyrte jeg først i vei følgende tweet:
@sporsem er da komiker Terje Sporsem, som var hyret inn som konferansier. Fyren var virkelig full av energi. Han var morsom. Jeg var forventningsfull. Vel i gang med første foredrag kjente jeg likevel at noe manglet for min del. Kaffe! Konferansen samarbeidet med Espresso Mobile, som disket opp med den lekreste kaffe til koffeinhungrige konferansedeltakere. Men denne morgenen var det laaang kø foran standen deres. Det var også kø herfra til evigheten foran bordet med sort kaffe. Så jeg valgte å melde pass. Dette ga jeg også uttrykk for på Twitter:
Det fine med Twitter er at man raskt får tips fra andre når man selv er i nød. Kort tid etter at kaffetweeten min var sendt i vei fikk jeg følgende melding i feeden min:
Godt tenkt egentlig. Problemet er at jeg hadde vært dum nok til å sette meg langt fremme og midt i, noe jeg også forklarte til den hyggelige mannen. Han kom da med flere tips, denne gang av typen «få anfall og bli båret ut, oppmerksomhet og medynk gir kaffe i halsen». Vi hadde noen tweets frem og tilbake. Humret og lo litt. Ante fred og ingen fare. Helt til første pause. Da Sporsem… Eller vi er vel på fornavn nå? Jeg prøver på nytt: Da Terje (!!) hadde forklart alt det praktiske ga han uttrykk for sin O Store Bekymring. Og den bekymringen var på mine vegne. «Vil Liv-Inger få seg kaffe i pausen?», spurte han. Jøss. Trenger jeg å si hvor ille rød jeg ble i kinnene?? For all del, jeg syns det var morsomt. Jeg tåler sånt, jeg. Ellers hadde jeg jo valgt å holde lav profil i den digitale sfære, i stedet for å tvitre, blogge og hele sulamitten. Men rødme, det gjorde jeg. Det tror jeg mine kollegaer kan bekrefte.
Vel, jeg ilte ut i køen og skaffet meg en herlig Caffe Mocca. En liten sjokoladebit fikk jeg meg også, av en snill mann som vandret rundt og delte ut snadder fra en stor skål med smågodt. Vel inne i konferansesalen igjen måtte jeg jo fortelle den bekymrede komikermannen at alt var bra, så jeg svarte:
Søte mannen passet selvsagt på å fortelle også dette høyt foran alle konferansedeltakerne. Ny runde med rødming. Men også med latter. Folk vil bli sett, sa en av foredragsholderne senere på dagen. Vi vil jo det! Og hadde jeg tatt det ille opp hadde jeg jo ikke fyrt av denne:
Og jeg fikk svar:
Ved konferansedagens slutt trodde jeg tweeten var gjemt og glemt. Jeg tok feil. Da Terje (jeg sa jo at vi er på fornavn!) fremførte sin egen sang om Webdagene under festmiddagen på kvelden var undertegnedes kaffetrang med! Atter en ny runde med rødmende trebarnsmor. Heldigvis var det mørkt i lokalet.
Jeg vurderte å ta igjen overfor den munnrappe sunnmøringen. Under kveldens stand-up fortalte han hvordan det å få vite at du skal bli far endrer seg fra barn nr. 1 til nr. 4. Første gang han fikk høre «Terje, jeg er gravid» var det seiersdans og vill jubel over at produksjonsutstyret funker! Sånn var det også med nr. 2. «Jøss, du virker fortsatt??», med oppmerksomheten rettet mot snoppen. Deretter dalte begeistringen. Da han for fjerde gang fikk høre «Terje, jeg er gravid» svarte han ifølge historien kort: «Takk for info». Herregud, som vi lo! Mannen kan sine saker som komiker. Men altså, det med å ta igjen. Jeg vurderte å fyre av følgende tweet: «Terje, æ e gravid». Men jeg lot vær. Tromsø er en liten by. Rykter har oppstått for mindre ting enn en uskyldig tulletweet.
