Temposkifte i jula

Temposkifte i jula

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com

Jeg må innrømme at jeg mang en gang har opplevd jula som en tid preget av stress og jag. Og da snakker jeg ikke om adventstida, med forventninger om at man skal bake minst 7 sorter tørre kjeks og småkaker, vaske rundt i alt av skuffer og skap, og helst produsere den ene hjemmelagde julegaven etter den andre. Nei, jeg snakker om jula. Selveste jula.

For i jula skal man både få og dra på julebesøk. Mange julebesøk. For all del, julebesøk er koselig det. I kontrollerte former. Men når det ene besøket avløser det andre og man plutselig tilbringer mer tid med å kle av og på unger før man stapper dem i bilen og raser avgårde til neste stoppested, da har det gått hakket for langt.

I år valgte vi å senke tempoet betydelig. For første gang fredet vi 1. juledag. Vi verken dro på eller tok imot besøk. Vi var bare hjemme, vi fem. Dasset rundt i slitne joggebukser og t-skjorter, glodde på TV, spilte spill, og kosa oss. Og så var vi ute i hele to omganger. På formiddagen var vi ute og testet den nye sparken til eldstejenta. Og på ettermiddagen tok mannen med seg de to eldste snuppene på skitur. Nye ski måtte jo også testes. Og det sier jeg dere. En sløv 1. juledag er virkelig å anbefale. Det skal vi gjenta. Blir det nå ikke 1. juledag som fredes, så skal vi i alle fall ha én ordentlig egodag hver jul. Det var bare så godt!

2. juledag hadde vi besøk av svigerfar med familie. Kjempekoselig! Vi lagde svinestek med godt tilbehør, og ble gode og mette. 3. juledag tilbragte vi sammen med gode venner. 4. juledag pakket vi bilen, og satte kursen mot hjemstedet vårt. Her har vi fått med oss juletrefest, spillkveld, og besøk til både familie og venner. Og det uten at det har blitt noe maraton.

I morgen, på selveste nyttårsaften, skal vi i bryllup. Dagen etter vender vi nesa hjem mot Tromsø igjen. På søndag blir det å vaske klær og å komme seg litt i orden, før hverdagen tar til igjen allerede på mandag. Og da, da gjør vi oss klar til et nytt år. Nytt år, nye muligheter for alle.

Hvordan legger du opp jula? Stresser du rundt eller stresser du ned?

Legg igjen en kommentar

11 comments
  • Her har 1. juledag var freda i noen år nå. Og vi koser oss med 100% sløving og null dårlig samvittighet for at vi ikke gjør noe konstruktivt eller nyttig. Vel, vi ser nytten i å dasse rundt i kosebuksa, se på film, spille spill og spise godis.
    Godt nyttår til deg og dine.

  • Her sløvast det i heile romjula. Litt kaffibesøk hos familie, men ikkje dei store middagane. Etter at vi fekk eigen familie, begynnte vi med våre eigne tradisjonar, dvs vi slutta med å vere julafta her og der, vi var heime.
    Godt nytt år til deg 🙂

  • Lurt!
    I år ble vi pent nødt til å legge tempoet så lavt så mulig. Småsyke og slakke hele gjengen. Men vi hadde en av de beste juledagene noen gang. Tok alt slik som det kom og hadde det kjempegøy!
    Ønsker deg og dine alt godt for det nye året. Glad jeg har funnet fram til bloggen din og gleder meg til å følge deg videre.
    Klem

  • Ser at vi er flere som setter pris på et litt lavere tempo enn normalt i jula. Godt vi endelig har lært. Vi har vært fæle til å stresse rundt for å rekke over alt og alle.

    Godt nyttår alle sammen!

  • Kjenner meg så godt igjen. Men vi har klart å redusere dette romjulsstresset litt etter litt, og det føles godt! Denne jula har vi som mange andre også vært syke, så noen besøk har dessverre måtte utgå pga det.

    Godt nytt år, Liv-Inger. Gleder meg til videre bloggfølge i 2011.

    Klem Karianne:-)

  • Da ungene var små var vi bestandig hjemme 1juledag,for å stresse ned,for at ungene skulle få kose seg med gavene sine og fordi det bestandig har vært tradisjon i min familie at 1juledag var HELLIGDAG. Fremdeles går vi i pysj halve dagen,spiser rester fra dagen før,og rett og slett KOSER oss.Alle har behov for en sløvedag midt i alle pliktbesøkene 🙂
    Riktig godt nytt år til deg og dine!
    Klæm ;o)

  • Vi hadde en ekstremt hektisk adventstid og julaften, 1. juledag, men etter det sløvet vi stort noen dager for vi fikk besøk og deretter stor nyttårsfeiring. Føler meg riktig så uthvilt nå og klar for hverdagen!

    Ønsker deg og dine riktig godt nytt år! Gleder meg til videre bloggdialog i 2011!
    Therese

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 44 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg