Tanker ved skolestart

Tanker ved skolestart

Dette innlegget sto på trykk i Uhørt-spalten til iTromsø lørdag 23. august 2014. Illustrasjon: Odd Klaudiussen. 

Sommeren er på hell. Det går mot høst. Og høst betyr skolestart. Vi har ikke førsteklassing i år. Men skolestart er en stor milepæl likevel. Eller milepæl, sier jeg. Jeg mener aha-opplevelse. For oss foreldre. “Hjelpes, vi har en 7. klassing i huset”, sier jeg og mannen til hverandre. Og så rister vi begge litt oppgitt på hodet og er skjønt enige om at vi slett ikke kan begripe hvor tida ble av. Var det ikke nettopp at vår førstefødte trippet tannløs inn i skolegården som spent førsteklassing?

Årene går. Arvingene vokser til. På leksefronten møter jeg som mor stadig nye utfordringer. Enkel pluss og minus, eller addisjon og subtraksjon som lærerne insisterer på å kalle det, erstattes av prosentregning og brøk. Og ligninger. Merkelig det der. Her lærer vi barna våre at de ikke skal snakke med fremmede. Og så kommer mattelærerne drassende med både én og to ukjente! I andre fag tvinges du til å hente frem grammatikkunnskaper du ikke visste at du hadde. Før du vet ordet av det sitter du der og ramser opp tyske preposisjoner. “An, auf, hinter, in, neben, über, unter, vor, zwischen”. Der du tidligere kunne oppnå heltestatus fordi du visste at kua har fire mager, stilles det plutselig krav om å hoste opp det periodiske system. Jeg gruer meg allerede. Det periodiske system kommer ikke før på ungdomsskolen vel?

Som småbarnsmor har jeg mang en gang spøkt med at det hadde vært praktisk om ungene ble levert med bruksanvisning. Og tenk, nå finnes det sånne bruksanvisninger. I avisene! Her om dagen kom jeg over en artikkel med tittelen “Slik blir barnet ditt en skolevinner”. Artikkelen var skrevet av en ekspert. Eller var det en journalist? Uansett, bruksanvisningen var sikkert fin den. For noen. For kan egentlig sånne råd være universelle? Det som funker i én familie funker jo ikke nødvendigvis i en annen. Barn er forskjellige. Til og med søsken er noen ganger så ulike at man knapt skulle tro de var fra samme planet. At de har vokst opp under samme tak er nesten ikke til å fatte.

Selv har jeg mer eller mindre sluttet å bry meg om disse ekspertrådene. I beste fall tar jeg til meg det jeg tror passer for meg og mine. Resten lar jeg ligge. For skal man høre på alle rådene blir man fort smårar. Eller forbannet. For en tid tilbake vurderte jeg å kontakte den såkalte eksperten som uttalte seg i artikkelen “Slik får du alt-etende barn” etter at rådene feilet voldsomt i egen husstand. Hvis bare jeg hadde bodd i USA. Da kunne jeg ha saksøkt. Men men, man lærer jo litt på livets vei. Og ikke minst i overgangen mellom tilværelsen som ettbarnsmor til to- og etter hvert trebarnsmor. Man bekymrer seg mindre. Det er noe i det der med at barn nummer én bades hver dag, barn nummer to bades et par ganger i uka, mens man bare støvsuger barn nummer tre litt innimellom.

Helt til slutt har jeg en høne å plukke med handelsstanden. Siden vi nå snakker om skolestart. Bokhandlene har pushet pennal, viskelær og alskens rekvisitter til blodpriser i flere uker. Eller noen har salg. Sånn “ta 3, betal for 2”-greie. Er det bare jeg som ikke liker disse tilbudene? Jeg blir så stressa. Si nå at jeg egentlig skal ha bare to ting. Men for å utnytte tilbudet må jeg jo finne en ting til! Så da ender jeg opp med å fly rundt i butikken som et jaget dyr på leting etter et produkt jeg slett ikke trenger! Kjære handelsstand, vi forbrukere setter pris på gode tilbud. Men kan dere ikke bare senke prisene da? Dagens stalltips fra innkjøpssjefen i AS Hus og Hjem!

Legg igjen en kommentar til Elisabeth, innerst i veien Avbryt svar

2 comments
  • Enn så lenge henger jeg heldigvis med på vårt trolls pensum, hun starta i sjette nå, men leksehjelpen fra meg blir nok av dårligere kvalitet når hun får fag som fysikk og kjemi, ja.
    Jepp, man må kjøpe tre ting selv om man bare trenger to, men verre synes jeg det er med den tuten eller struten eller hva dey heter. Det kremmerhuset som man nå skal fylle med skolestæsj. Visstnok en tysk tradisjon som handelstanden her på berget selvfølgelig har adoptert.

  • Tut eller strut? Hjelpes, her er det noe jeg har gått glipp av! La meg pliiis få ha gleden av ikke å møte dette fenomenet med det første. 😉

    Problemet med sånn 3 for 2 er jo også at man ikke kan raske med seg hva som helst som produkt nr. 3. Butikken spanderer jo det billigste. Hjelper lite å nappe til seg ei kulepenn da liksom.

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg