 |
| Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com/© Olga Olejnikova |
Døden slo til nådeløst og tilfeldig i Lavangsdalen. Det voldsomme smellet rystet hele nasjonen etter hvert som omfanget ble kjent. Narvik, Alta, Tromsø, så mange var rammet, og enda flere fryktet at noen av deres kunne ha sittet i en av de ødelagte bilene. Det ble en ettermiddag i alvor og frykt, men heldigvis lettelse til slutt for langt de fleste som med sug i magen slo nummeret til en slektning eller venn.
Slik innleder sjefredaktør Hans Kristian Amundsen sin kommentar i avisa Nordlys i dag. Han skildrer gårsdagens hendelse og den skrekken den bragte med seg så godt at jeg ikke ser noen grunn til å formulere min egen innledning til dette innlegget. Amundsens innledning sier det meste.
Vi satt på jobben og drakk kaffe da vi ble oppmerksom på at en ulykke hadde rammet veiene utenfor Tromsø. På den andre siden av Tromsøysundet så vi tre kjøretøy med blålys på full fart ut av byen. «Noe må ha skjedd», kom det fra min kollega som først oppdaget utrykningen. Det hadde det. Men lite visste vi da om det enorme omfanget denne hendelsen skulle vise seg å ha.
Nå vet vi. Fem mennesker mistet livet i Lavangsdalen i går ettermiddag. Flere er skadet. Enda flere har mistet noen de er glad i. De fleste av oss kan levende forestille oss den smerten de opplever nå. Selv har vi vært heldige. Vi har kjent på skrekken. Men vi har kjent på den som observatører, ikke som involverte parter. Vi hører mediene fortelle om at det er opprettet pårørendetelefoner både fra politiets og sykehusets side. Vi hører om egne pårørenderom ved akutten på UNN. Men vi har sluppet å ta opp telefonen. Sluppet å kjøre til UNN, vel vitende om at noen av våre egne er rammet.
Etter en hendelse som dette gjør jeg meg noen tanker om min egen dødelighet. Og enda verre, om dødeligheten til mine nærmeste. Tanken på at noen av dem jeg er mest glad i kan rammes av en brå og plutselig død er uutholdelig. Det er da også derfor de fleste av oss ikke tenker over dette i hverdagen. Vi beskytter oss selv. Men i går, i går var det nok mange som tenkte på døden. Som tok et godt tak om sine egne og holdt godt fast. Selv hadde jeg tre herlige jenter sammen med meg i går ettermiddag. Jeg klemte og snuste, ville ikke slippe. Men slippe måtte jeg. For vi har ingen garantier. Vi må leve våre liv, og heller sende varme tanker til de mange som ble rammet i går. I dag tenner vi lys for de omkomne og de som ble skadet i Lavangsdalen. Det kan du også gjøre.
Comments
Marita
Utrolig trist det som skjedde i Tromsø i går. Er helt forferdelig og urettferdig at slike ting kan skje.Jeg tenner lys i kveld for alle […] Read MoreUtrolig trist det som skjedde i Tromsø i går. Er helt forferdelig og urettferdig at slike ting kan skje.Jeg tenner lys i kveld for alle de omkomne, skadede og pårørende... Read Less
Johanne
Ja man blir helt satt ut av sånne ting uansett om man kjenne noen eller ikke. Trodde jeg var uberørt helt til det kom melding […] Read MoreJa man blir helt satt ut av sånne ting uansett om man kjenne noen eller ikke. Trodde jeg var uberørt helt til det kom melding om at det var et tvillingpar involvert. Har ikke fått tak i familien så har ikke fått bekreftet, med regner med det er de. Fikk knapt sove i natt når det gikk opp for meg. Tankene på de som er igjen, på det store tomrommet de må leve med. 4 søsken mistet sin bror og far, en mor mistet sin mann og sønn. Tanken på at det fort kunne skjedd med min egen familie, og hvor ødelagt livet blir for de gjenlevende er skremmende. Jeg kjørte forsiktig hjem i går. Og tente lys, og ga ungene en ekstra lang gonattklem. Det er så meningsløst. Read Less
FruLisa
Trist og meningsløst er kanskje dekkende ord. Ord blir fattige i en slik situasjon. Jeg har et innlegg på bloggen min (straks) hvor jeg linker […] Read MoreTrist og meningsløst er kanskje dekkende ord. Ord blir fattige i en slik situasjon. Jeg har et innlegg på bloggen min (straks) hvor jeg linker til bloggen din og innlegget ditt, synes du har skrevet så godt at dette må deles med flere. Håper det er greit.Ha en god kveld & kos deg med jentene dine. Jeg skal knusekose mine småtroll og tenke på heldig jeg er som har dem hos meg♥Lisa Read Less
Marthe
Føles så meningsløst å måtte oppleve noe sånt. Et veldig fint innlegg. Tanker går til pårørende!Marthe
Dilli
Uff, ja en gjør seg noen tanker når slike ting skjer.. Veldig trist. Fint innlegg som får en til å tenke på hvor heldig en […] Read MoreUff, ja en gjør seg noen tanker når slike ting skjer.. Veldig trist. Fint innlegg som får en til å tenke på hvor heldig en er.. Read Less
Har en drøm...
Fantastisk flott og tankevekkende innlegg!Takk ♥ Her skal lys tennes for alle de involverte, pårørende og de som mistet livet...Tror nok dette påvirker oss […] Read MoreFantastisk flott og tankevekkende innlegg!Takk ♥ Her skal lys tennes for alle de involverte, pårørende og de som mistet livet...Tror nok dette påvirker oss over hele landet!Man tenker straks over sine egene og at livet er skjørt når slike ting skjer!Klem Line Read Less
Rune
Fint , varmt og tankevekkende innlegg, Liv-Inger. Man blir påminnet om at livet er skjørt og at man må sette pris på hverandre. Dessverre opplevde […] Read MoreFint , varmt og tankevekkende innlegg, Liv-Inger. Man blir påminnet om at livet er skjørt og at man må sette pris på hverandre. Dessverre opplevde min familie at det verste skjedde. For snart 15 år siden ble min storebror Arnstein drept i en bilulykke. Døden rammer så tilfeldig og så brutalt, og livet blir aldri det samme igjen. Klem Audny Read Less
Liv-Inger
Vi er mange som har tenkt lys i kveld, ser jeg. Og som har gjort oss noen refleksjoner etter gårsdagens ulykke. Trist å høre om […] Read MoreVi er mange som har tenkt lys i kveld, ser jeg. Og som har gjort oss noen refleksjoner etter gårsdagens ulykke. Trist å høre om din erfaring, Audny. Det du har opplevd er selve skrekken. Det vi alle håper at vi aldri, aldri kommer til å oppleve. Mange klemmer til deg fra meg! Er selvsagt greit at du lenker til innlegget mitt, Lisa. Det setter jeg bare pris på :-) Read Less
morBente
Ufattelig.Fem mennesker som ikke er lenger...For 25 år siden druknet min fantastiske pappa.Jeg ble hysterisk opptatt på hvordan jeg skulle klare å tilbakestille tiden […] Read MoreUfattelig.Fem mennesker som ikke er lenger...For 25 år siden druknet min fantastiske pappa.Jeg ble hysterisk opptatt på hvordan jeg skulle klare å tilbakestille tiden ,så det som enda er en stor sorg for meg,ikke ville skje...Livet er skjørt,vi må lære av det,i hverdagen,for uten sine,kan nok livet bli utrolig vanskelig for mange...Mine tanker går til de pårørende og de som kjente de...Takk for fint skrevet innlegg,kjære datter.... Read Less
plosiv
Godt og reflektert skrevet om noe som er så vanskelig å skrive om.
Tonje
Et utrolig godt innlegg, Liv Inger. Du skriver så flott og setter ord på følelser mange som observerer slike tragiske hendelser sitter igjen med. I […] Read MoreEt utrolig godt innlegg, Liv Inger. Du skriver så flott og setter ord på følelser mange som observerer slike tragiske hendelser sitter igjen med. I dag kjørte jeg forbi en trailer som hadde veltet i rundkjøringen. Sjåføren kom fra veltet uten skader. Dette var ingen tragisk hendelse. Men bare det å kjøre forbi og se dette gjør noe med en. Får tanker til å surre. Ble han skadet? Å se det som dere så, eller lignende ulykker må være fælt. Kjenne noen, eller ha noen nære som har omkommet på denne måten fryktelig. Mine tanker går til dem som sørger. Jeg har tent lys for dem disse kveldene etter. Read Less