Sosiale medier gjør verden litt mindre

Sosiale medier gjør verden litt mindre

Du har sikkert skjønt det allerede. Jeg syns sosiale medier er toppen! Joda, jeg ser at det er utfordringer knyttet til de nye kanalene. Digital mobbing, ukritisk deling og alt det der. Men la oss for all del ikke glemme fordelene. For de er mange. Jeg vil påstå at sosiale medier gjør verden litt mindre. Plutselig kan du sitte der og utveksle meninger med folk du ellers bare ser på TV. Bygge nettverk med mennesker som deler din interesse for enten fagfeltet du jobber med eller hobbyen du bedriver, uavhengig av alder, bosted og andre begrensende faktorer. Sosiale medier byr rett og slett på uante muligheter. Man må bare være nysgjerrig. Og sette seg litt inn i hvordan de ulike kanalene fungerer.

Årsaken til dette begeistrede innlegget akkurat nå er en kort Twitter-samtale jeg hadde med en mye omtalt norsk politiker i går kveld. Jeg deler alltid blogginnleggene mine på Facebook, for å tilgjengeliggjøre dem for lesere som ellers ikke ville ha fanget dem opp og for å innhente tilbakemeldinger også fra dem som ikke ønsker å legge kommentaren sin på selve bloggen. Innlegget om graviditet i jobbintervjuet ble blant annet kommentert av en tidligere skolevenninne av meg. Vi var i grunnen ganske enig om nevnte tema, til tross for at vi i andre saker står relativt langt fra hverandre. Men vi er begge skjønt enig om at det å være enig ikke er noe mål i seg selv. Målet er å diskutere og å utveksle meninger. Det er derfor jeg blogger. Og derfor hun kommenterer.

Gårsdagens debatt dreide etterhvert over på Lysbakkens ammeutspill. I likhet med mange andre mener min venninne at Lysbakken har trampet i klaveret ved å oppfordre norske kvinner til å droppe eller begrense ammingen for at far skal få være hjemme med barnet. Anyway, ammeutspillet til Lysbakken er egentlig ikke poenget her. Saken ble behørig omtalt i et ukjent antall blogger mens jeg skrev på den mye omtalte masteroppgaven min, så jeg tror jeg lar den ligge. Poenget er at man plutselig kan innhente innspill fra politikeren in question. Da min venninne viste til at Lysbakken faktisk lanserte slagordet «Mer pappa – mindre pupp» henvendte jeg meg umiddelbart til min venn Google. Jeg kunne da vitterlig ikke huske noe sånt slagord? Jeg googlet, men fant ikke. Og det var da det slo meg. Hvorfor ikke spørre Lysbakken selv? Som sagt, så gjort. Kort tid etter fyrte jeg av følgende tweet til barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken:

Under en time senere fikk jeg følgende svar:

Jeg syns sånt er helt fantastisk! At et regjeringsmedlem på null komma niks kan svare på spørsmål fra en hvem-som-helst i Tromsø. Nå sier dette selvsagt noe om Lysbakkens bruk av sosiale medier. Han har opplagt skjønt noe ikke alle politikere har skjønt. Ennå. Men de andre politikerne kommer etter frem mot stortingsvalget i 2013. Det må de skal de henge med.

Et lite tips sånn på tampen. Vil du lære mer om politikernes bruk av sosiale medier bør du følge høyskolelektor på BI, Cecilie Staude på Twitter og/eller blogg, og valganalytiker Svein Tore Marthinsen på Twitter og/eller blogg fremover. De gjennomfører for tiden en analyse av politiske partier og politikere i sosiale medier. Veldig spennende!

Har du opplevd at sosiale medier gjør verden litt mindre? Hvilke muligheter har vi med sosiale medier som vi ikke hadde før?

Legg igjen en kommentar

6 comments
  • Det er så spennende å lese refleksjonen dine her, Liv Inger, for du klarer å vri det negative fokuset på sosiale medier, ukritisk bruk, digital mobbing etc. (sånt som jeg brenner for…) over på mulighetene ved å bruke dette som det fantastiske verktøyet det faktisk er.

    Jeg tror det er der fokuset må ligge i tiden fremover. Sosiale medier er kommet for å bli, og det gjelder nok i større grad å snakke om "hvordan bruke det på best mulig måte" enn å bare kjøre på med nettvett og regler for hva man ikke skal gjøre.

    Vi bruker alt for mye tid, særlig i skolen, på å snakke om alt elevene IKKE må gjøre på sosiale medier, fremfor å fokusere på hvordan det kan brukes til noe positivt. Dette likte jeg.

    Takk!

    Hilde. 🙂

  • Takk for flott tilbakemelding, Hilde. Stas. 🙂

    Jeg har bitt meg merke i dette negative fokuset både fra skolen og fra mange andre foreldre. På et foreldremøte i fjor husker jeg at jeg neste gikk i vranglås. Vi diskuterte mobilbruk og bruk av data. Konklusjonen fra mange foreldre er liksom "man er en god forelder så lenge man nekter ungene tilgang til data og ikke gir dem mobil før de er 18". Ok da, ikke så ille, men likevel. 😉 Jeg tenker helt motsatt. Problemet blir ikke borte selv om vi nekter dem tilgang. Tvert imot. Jeg tror ungene våre har alt å vinne på at vi gjør dem oppmerksom på de negative sidene, men at vi samtidig guider dem i fornuftig bruk av nettet. Heldigvis har det blitt litt bedre. Tidligere i høst hadde eldste med seg brosjyren "Det er du som bestemmer" hjem fra skolen. Den likte jeg. Den hadde en positiv vinkling, men gjorde samtidig oppmerksom på fallgruvene. Sett den? De har egen nettside: dubestemmer.no.

    Har du forresten lest boka "Nettkidsa" av Per Kristian Bjørkeng? Anbefales. Jeg er ikke gjennom hele da. Leser litt nå og da. Men jeg syns den er kanonrelevant så langt.

    Igjen, takk for inspirerende kommentar!

  • "DuBestemmer" kjenner jeg godt til, og det har vært en stor utvikling der fra jeg jobbet aktivt med det for 4 år siden og frem til idag. Jeg deler oppfatningen din om "ingen data og mobil= god forelder", og synes det er veldig uheldig. Jeg synes som deg at vi voksne har et ansvar for å veilede de unge ut i nettverdenen, og for å kunne gjøre det på en god nok måte, må vi delta på nettet selv.

    Hilde

  • Så bra. Kan brukes i samfunnsfaget i skolen. Elevene kan twitre med politikerne, genialt!

    Synes for øvrig at slagordet "Mer pappa, mindre pupp" var litt kult, men selvsagt provoserende.

    L

  • Definitivt nyttig læring for elever i videregående skole, Lena. Du må komme deg på Twitter du, vettu. Og briefe litt overfor elevene. 😉

    Takk Tonje! Hyggelig å høre at du liker innleggene mine. Og jeg er enig med deg. Kjempestilig at han svarte så kjapt! I like! 🙂

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg