Jiiizes, jeg er blitt så forkjøla! På konferansen i går nøs jeg med (u)jevne mellom, mens tårene rant og det var bare elendighet. Det ble tidlig kveld på meg.
I dag hadde jeg hjemmekontor frem til lunsj. Ergo kunne jeg dasse rundt i joggebukse og ullgenser, mens jeg skrev en artikkel, gjorde et telefonintervju, og gjorde de siste forberedelsene til workshopen jeg og en kollega holdt på tampen av arbeidsdagen. Midt i workshopen åpnet alle sluser seg. Heldigvis ikke i form av snørr og gørr, men snørr og tårer. Mest tårer. Jeg så rett og slett ut som om jeg var ordentlig lei meg for noe. Tårene bare rant! Og sånn har det egentlig fortsatt utover ettermiddagen og kvelden. Jeg og mellomste var på shopping på et kjøpesenter for litt siden. Der møtte vi en kjenning, akkurat da tårekanalen åpnet seg på vidt gap igjen! Er det mulig? Ja ja, trøste meg med at formen ellers er bra. Jeg har verken hodepine eller feber. Så lenge jeg har nesespray, te og papirlommetørkler, klarer jeg meg fint.
Nå er det straks klart for fredagskos! Chicken tikka masala står på menyen. Ja, vi er glad i indisk. God helg!