Snart gravid? Jeg??! Aldri!!

Min tid som gravid forumbruker er definitivt forbi. For ordens skyld, dette er ikke min mage. Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com

Oi oi oi, flashbacks fra en svunnen tid. Og det i innboksen min. Hva skjer, lurer du kanskje på? Jo, jeg fikk en hyggelig e-post fra webmaster@snartgravid.com i går. De holder på med en omfattende oppdatering av medlemslistene, og i den anledning lurte de på om jeg ønsker å fortsette å bruke forumet SnartGravid eller om de kan slette kontoen min og frigi brukernavnet for nye brukere.

Hvis jeg er inneforstått med at kontoen slettes trenger jeg ikke å gjøre noe som helst. Jeg kan forholde meg helt rolig. Instinktivt kjenner jeg likevel et skrikende behov for å sende en e-post i retur, hvor jeg med Caps Lock-en på river av meg noe ala det følgende:

SLETT DEN KONTOEN OG DET LITT BRENNKVIKT, ALDRI I VILLE HELVETE AT JEG SKAL BRUKE FORUMET DERES IGJEN, OG DA MENER JEG ALDRI ALDRI ALDRI! ALDRI! 

Du vet det man sier når man er bansjuk? Om at det rykker i eggstokkene? Ok, er du mann skjønner jeg at du på ingen måte kjenner igjen følelsen av at det rykker i reproduksjonsinnvollene (er eggstokker innvoller?). I den grad det rykker i noe som helst henger det vel strengt tatt på utsida og slenger. Men altså, poenget er at her rykker det ikke i noe som helst. Det er vel mer snakk om at man får tvangstanker om å snurpe igjen og bare sette opp et skilt med NO ENTRANCE eller noe. Skjønner?

Misforstå meg rett. Jeg elsker de tre skrottene jeg har satt til verden. Mer enn ord kan beskrive. Jeg har bare gode minner fra tida både på SnartGravid, SnartMamma og NybaktMamma (ja, jeg var ivrig forumbruker i min ungdom). Nå kan det tenkes at disse utelukkende gode minnene skyldes selektiv hukommelse. Men denne selektive hukommelsen skal verden være takknemlig for. Uten den hadde ikke vi kvinner presset ut mer enn ett barn hver, det kan jeg love deg!

Nuvel. Hva er det jeg prøver å si? Jo. Å prøve å bli gravid, å være gravid, å føde og alt det der, det var magisk. Ved middagsbordet i dag kunne min bedre halvdel fortelle at det på denne datoen er nøyaktig 11 år siden vi fikk bekreftet at nr. 1 var på vei. Jeg kjente et stikk av nostalgi fly forbi. Men det gikk fort over. For ærlig talt, nok er nok! Verden trenger ikke flere miniversjoner av meg og mannen, tenker jeg. Det holder med tre. Og dessuten har vi ikke plass i bilen!

Forresten, har du fått med deg fjaseriet jeg skrev om nettopp gravide forumbrukere på Kvinneguiden i sin tid?
Les innlegget Hormonbomber på nett her