Nu jävlar, skrur jeg opp det politiske engasjementet!
Politisk engasjement illustrert med mikrofon på demonstrasjon.

Nu jävlar, skrur jeg opp det politiske engasjementet!

Donald Trump blir USAs 45. president. Sånt får konsekvenser, også på det personlige plan. Jeg har for første gang i mitt liv meldt meg inn i et politisk parti.

Jeg startet uka på konferansen Agenda Nord-Norge i Alta, hvor jeg hadde gleden av å høre på utenriksminister Børge Brende, NHO-leder Kristin Skogen Lund, og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, for å nevne noen. To spennende dager, med massivt input både av den politiske, faglige og kulturelle sorten.

I løpet av konferansens første dag snakket jeg og damen jeg satt sammen med om politikk. For hadde det ikke vært givende å engasjere seg sterkere politisk? Jo, vi var enig om det. Utfordringen er partiene. Det er jo klin umulig å finne ett parti som funker i alle saker! Vi konkluderte raskt med at engasjement er bra, men at man fint kan engasjere seg uten å ta den helt ut og bli medlem av et politisk parti.

Så kom 9. november. Valgdagen i USA. Da jeg la meg i går mente forståsegpåerne fortsatt at Hillary lå best an i kampen om presidentskapet. Da jeg sto opp i dag var virkeligheten en helt annen. Donald Trump blir USAs neste president. For meg er det uforståelig at noen kan trykke en mann som Trump til sitt bryst. Holdningene hans er på kollisjonskurs med alt jeg står for. Jeg syns det er trist, noe jeg også ga uttrykk for på Facebook med statusen:

Man mister litt troen på menneskeheten.

Men valget av Trump er en reaksjon. Fra mennesker hvis hverdag vi ikke kjenner. Avmakten de føler er reell. Politikerforakten enorm. I stedet for å avskrive Trump-velgerne som idioter, er det kanskje klokere å prøve å forstå? Hvor kommer hatet fra? Forakten?

Politikerforakt er ingen fremmed følelse for undertegnede. Senest i sommer skrev jeg om en sak fra min egen bydel som resulterte i et spontant ønske om å be tromsøpolitikerne dra dit pepperen gror. Men jeg har bestemt meg for å gi dem en ny sjanse. Fremover skal jeg i større grad prøve å forstå det politiske spillet. Dekode det byråkratiske pjattet. For det kommer nye valg, også her hjemme. Mye står på spill. Og Hillary Clinton sa det så godt da hun talte til amerikanerne etter dagens nederlag:

[…] never stop believing that fighting for what is right is worth it.

Mitt første steg på veien mot et sterkere politisk engasjement, er å melde meg inn i et politisk parti. Som sagt, så gjort. Så vil tiden vise hva det blir til fremover. Om ikke annet kan jeg vel plage følgerne mine i sosiale medier med flere blogginnlegg fremover? Watch out!

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com/Wellphoto

Legg igjen en kommentar

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg