Si ja til organdonasjon!

I nyhetsfeeden min på Facebook fikk jeg i dag opp en liten melding fra Stiftelsen organdonasjon. De har lagd flere filmer under tittelen «Min historie», hvor mennesker som har fått livet i gave gjennom organdonasjon forteller om det de har opplevd og den takknemligheten de føler over at noen har tatt aktivt stilling til det å donere bort organene sine den dagen de ikke trenger dem lenger selv. Den ene filmen rørte meg veldig. Den handlet om en liten baby, Martine, som ble livstruende syk da hun var bare tre måneder gammel. Så her sitter jeg, for anledningen ved kjøkkenbordet, med tårer i øynene og gråten i halsen. Jeg tror det er umulig som mor å ikke bli rørt av den historien denne filmen forteller.

Selv går jeg rundt med et donorkort i pengeboka. Mannen min og mamma er begge informert om at den dagen jeg går bort, må de for all del si ja til å donere bort organene mine dersom det er et alternativ. Jeg ser ingen grunn til at jeg skal ta med meg organer som kan redde andre menneskers liv i graven. Mange har den innstillingen. Men ikke alle har husket å gjøre noe med det. Har du husket å fylle ut donorkortet, og å informere dine nærmeste om avgjørelsen din?

Se filmen om Martine nedenfor. Og fyll ut donorkortet allerede i dag.

Her kan du skrive ut donorkort

5 comments
Prev post: En ny hverdag venterNext post: Permisjonen er ubønnhørlig over

Related posts

Comments

  • Siri

    13. september 2010 at 09:24
    Reply

    Orker ikke tåredryppende historier i dag, Liv Inger - men jeg stoler på deg :-)Og er selvsagt helt enig! Her er det bare å forsyne […] Read MoreOrker ikke tåredryppende historier i dag, Liv Inger - men jeg stoler på deg :-)Og er selvsagt helt enig! Her er det bare å forsyne seg om det står om det - måtte det aldri skje, men...Bra tema! Read Less

  • Smula

    13. september 2010 at 09:33
    Reply

    Her har organdonorkortet ligget i lommeboka så lenge jg kan huske. Har et lite klistremerke i frontruta på bilen også, så her er det bare […] Read MoreHer har organdonorkortet ligget i lommeboka så lenge jg kan huske. Har et lite klistremerke i frontruta på bilen også, så her er det bare å forsyne seg om de skulle finne noe brukanes. Veldig viktig sak, synes jeg. Man trenger jo ikke organene selv på det tidspunktet, men har fremdeles makten til å kunne redde liv. Read Less

  • Bæstemor

    13. september 2010 at 09:53
    Reply

    Kjempeflott at du tar opp en SÅ viktig ting.Her i huset er det gjort for mange år siden.Ha en fin dag :o)

  • Liv-Inger

    13. september 2010 at 10:05
    Reply

    Klistremerke til bilen? Det visste jeg ikke at fantes en gang. Takk for tips, Smula :-) Enig med deg, Siri. Måtte det aldri skje. Men […] Read MoreKlistremerke til bilen? Det visste jeg ikke at fantes en gang. Takk for tips, Smula :-) Enig med deg, Siri. Måtte det aldri skje. Men verken jeg eller mine nærmeste er vel mer udødelige enn andre. Så det er greit å ha tatt stilling til spørsmålet før man står der i en forferdelig situasjon. Ha en fin dag du også, bæstemor! Visste ikke at du hadde blogg! Nå er den lagret på leselista mi :-) Read Less

  • Dilli

    19. september 2010 at 18:12
    Reply

    Fin film! Har hatt donorkort i mange år.Bare fint om jeg kan brukes til noe om noe skulle skje.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *