Jeg gråt mye i går kveld. Med strikketøyet i fanget og TV2s Artistgalla på TV-en. Bildene som rullet over skjermen var så inderlig onde. Så urettferdig livet er! Du og jeg, vi trakk vinnerloddet den dagen vi ble født til et liv her i Norge, en av de rikeste krokene i verden. Lisa Stokke, som er fadder og ambassadør for SOS Barnebyer, sa det så godt. Hun kalte programmet en reality check på eget liv. Og så kalte hun oss bortskjemte. For er det ikke det vi er?
Jeg skal være den første til å innrømme at jeg er materialist av rang. Huset vi bor i er for lite. Flisene på badet er stygge! For ikke å snakke om flisene som mangler på pipa! Argh, den kjipe pipa vår skjemmer ut hele den altfor lille stua! Og ikke har vi TV-stue heller, hvor ungene kan sitte med vennene sine når de har besøk. At de to eldste har TV på rommet teller liksom ikke. Vi har ei stue for lite, ferdig med det! Og ikke har vi vaskerom. Ergo må Miele-maskinene stå fullt synlige nede på badet. Hvordan kan man være tilfreds med å leve sånn?
Da jeg så videoen om Esther fra Zimbabwe, som mistet begge foreldrene til aids, flommet tårene over. Esther var bare 9 år da hun ble alene med lillesøster Tino på 1 år. Å skulle ta inn over seg at så små barn skal klare seg selv her i livet er nesten umulig. Jeg føler en uendelig takknemlighet her jeg sitter en søndag formiddag. Med Mac-en i fanget og en kopp kaffe ved min side. Eldstejenta er på rommet sitt. 7-åringen surfer på iPad-en min i stolen like ved siden av meg. Far i huset spiller julesanger på gitaren. Og 3-åringen viser alle sine dansetriks midt på gulvet! Vi har det varmt og godt her hjemme. Mat mangler vi ikke. Tvert imot. Vi dytter strengt tatt i oss mer enn vi har godt av. Det er så man får en ond smak i munnen bare ved tanken på de enorme kontrastene.
Jeg er SOS-fadder. Men innrømmer at jeg har vært en lite engasjert fadder. En som ikke tenker på fadderbarnet i det daglige og som heller ikke har sendt den lille gutten noe nå i førjulstida. En sovende fadder. Som mer eller mindre kjøper seg litt bedre samvittighet. Ingen stor synd. Men jeg kan da gjøre mer?
Dette er ikke et «jeg-skal-bli-et-nytt-og-bedre-menneske»-innlegg. Jeg vet jo at jeg kommer til å argumentere hardt for å få flislagt den pipa over nyttår. Og skulle økonomien tillate at vi skaffer oss mer plass med tid og stunder – eller enda bedre, kjøper oss hytte – så gjør vi jo det. Men Esthers historie var en wake-up call. Jeg håper det tar tid før jeg suller meg tilbake til gamle tanker om alt jeg bare må ha. Og når jeg gjør det, ja da skal jeg klikke meg inn på dette innlegget igjen, lese det jeg har skrevet i dag, og ikke minst se videoen med Esther igjen. Noen ganger tror jeg vi trenger å kjenne på den onde smaken i munnen.
Har du ikke sett videoen med Esther og Tino ennå?
Se innslaget på VGTV
Og har du lyst til å melde deg som fadder kan du gjøre det på nettsiden til SOS Barnebyer.
Comments
MorBente
Flott skrevet kjære datter.Er så enig med deg. Jeg har vært fadder hos Plan Norge i mange år. Der ble det for ca 1 til […] Read MoreFlott skrevet kjære datter.Er så enig med deg. Jeg har vært fadder hos Plan Norge i mange år. Der ble det for ca 1 til 2 år siden ikke lov lenger å sende gaver til Fadderbarnet. Og grunnen var enkel.ALLE DE BARNA I LANDSBYEN SOM IKKE HADDE FADDER OG ALDRI FIKK GAVER :-( Hva med de?Har både mottatt og sendt brev til Fadderbarnet mitt.Jeg gråt og gråt igår. Tenkte på mine elskede barnebarn <3Tino og søsteren har tatt en plass i mitt hjerte og der er de for bestandg <3 Read Less
lammelaartanker
For meg er det viktig å kunne velge inn eller bort den vanskelige situajonen mange er i. Jeg er skrudd sammen slik at jeg engasjerer […] Read MoreFor meg er det viktig å kunne velge inn eller bort den vanskelige situajonen mange er i. Jeg er skrudd sammen slik at jeg engasjerer meg veldig i utvalgte ting. Å gjøre noe halvveis er ikke meg, på godt og vondt. Derfor blir videoen du snakker om her for mye for meg. Jeg vet ikke, men antar sterkt. Jeg synes det blir så stort og overveldende å ta innover meg bilder som ble vist på Artistgallaen. Jeg tar meg i å klikke inn på en tanketom romantisk komedie, eller hva det var for noe, for å slippe å forholde meg til det jeg føler er fjernt og vanskelig å gjøre noe med. Å bare være fadder er noe jeg ikke får til. Enten gjør jeg ingenting eller så tar jeg full pakke og det siste har jeg ikke mulighet til. Lurer på om flere har det slik?Det jeg istedet gjør er å skrive om ting jeg synes er viktig - selv om det ikke løser verdensproblemer. Jeg gjør små bidrag i hverdagen. Om man har penger nok til å kjøpe hytte og ikke gjør det: Betyr det at pengene blir stående uten å gjøre nytte for seg eller blir de brukt til å hjelpe noen som trenger pengene mer? Om det siste ikke er tilfelle, så er det vel ikke noe galt i å bruke pengene på hytte? Jeg synes ikke man skal ha dårlig samvittighet for det. Hytte gir mange gode opplevelser for mange (dersom man inviterer med seg folk i blant), og det virker identitetsskapende og gir gode opplevelser i seg selv. Er ikke det en fin måte å ta samfunnsansvar på, i (veldig) liten skala? Opplevelse av samhold og inkludering virker forebyggende på mange felt. Det kan gi gode barndomsminner for barn som kanskje ikke får dem på andre måter. Read Less
Pia
Vi er bortskjemte ja. Veldig. Men vi vil jo ha det sånn... Synes det er bra at folk engasjerer seg, blir faddere og donerer til […] Read MoreVi er bortskjemte ja. Veldig. Men vi vil jo ha det sånn... Synes det er bra at folk engasjerer seg, blir faddere og donerer til organisasjoner. Litt er bedre enn ingenting:) Read Less
Liv-Inger
Sterke bilder, ja. Historier som dette vil man nesten ikke ta inn over seg. Bare glemme. Ikke tenke på at noen har det sånn. Men […] Read MoreSterke bilder, ja. Historier som dette vil man nesten ikke ta inn over seg. Bare glemme. Ikke tenke på at noen har det sånn. Men som jeg skrev, jeg tror vi trenger å kjenne på den onde smaken i munnen av og til. Kjenne på at vi har det inderlig godt, til tross for hverdagens mange utfordringer. Skal sjekke opp hvilke regler SOS Barnebyer har nå. De oppfordret til å gi små ting som kunne deles. Fargeblyanter eller lignende. Om de har endret vet jeg ikke. Read Less
Liv-Inger
Liker tankegangen din, Lammelåret. Om å ikke gjøre noe halvveis. Jeg er som deg på mange andre områder. Men akkurat her har jeg visst sviktet. […] Read MoreLiker tankegangen din, Lammelåret. Om å ikke gjøre noe halvveis. Jeg er som deg på mange andre områder. Men akkurat her har jeg visst sviktet. Betaler og tenker ikke mer over det. Skal ta meg sammen. Tror for eksempel ungene har godt av at vi snakker om det innimellom og da gjerne at vi relaterer samtalen til fadderbarnet vårt. Gjør det litt mer personlig. Enig i at vi må forholde oss til den verden vi bor i. Om vi lar vær å kjøpe bolig, trygg og god bil, hytte eller hva som helst, hvordan hjelper det Esther og de andre som trenger hjelp? Jeg tror det handler om å gjøre begge deler. Jobbe for å kunne realisere egne drømmer, men også tenke over at andre ikke har det samme privilegiet. Og så å gjøre de små grep vi tross alt kan gjøre, som å gi av vårt overskudd, for å hjelpe også dem. Og en annen ting, vi kan ikke hjelpe alle, hver enkelt av oss. Hver og en må selv bestemme hvordan man ønsker å bidra og overfor hvem. Read Less
Liv-Inger
Enig med deg, Pia. Litt er bedre enn ingenting :-)
Mandags Mor
En liknende video som den du nevner fikk meg til å bli Plan-fadder for mange år siden. Vi kan ikke alle reise ut og bygge […] Read MoreEn liknende video som den du nevner fikk meg til å bli Plan-fadder for mange år siden. Vi kan ikke alle reise ut og bygge skoler, men vi kan gi bidrag til de organisasjonene som jobber med dette hele tiden. Mitt største bidrag er imidlertid at barna mine blir bevisst på hva som skjer i livet til mennesker - både i Norge og i utlandet. Det ligger mye potensiell læring i f.eks. innsamlingsaksjoner, hvis vi lar barna få ta del i det. Da Amnesty hadde innsamling i år, var min datter med meg og gikk med bøsse. Hun ønsket selv å være med, men jeg stilte krav at hun først måtte lære om hva Amnesty jobber med. Vi fikk en flott runde i nabolaget vårt, der vi gikk filosoferte over verdens urett og uforstand. Som de fleste barn vil hun "ut og fikse alt".... :) Read Less
Audny
Så enig med dæ Liv-Inger! og så bra at du skriv om det i bloggen din. ALLE treng en reality-sjekk innimellom her i rike, rike […] Read MoreSå enig med dæ Liv-Inger! og så bra at du skriv om det i bloggen din. ALLE treng en reality-sjekk innimellom her i rike, rike Norge...En ting som provosere mæ vældi e når folk sei : " æ gir aldri penga førr det kjæm aldri fram..." eller " det nøtte jo ikkje å gi penga, det e så mange som sulte..." Litt e bedre enn ingenting, basta! OG det e viktig å vise ungan vårres at vi bryr oss om andre som bor langt unna men som treng hjelp. Vi e fadder i fleire organisasjona og e ofte bøssebærera, men har som så mange andre her i landet i overflod og kunne gjort mye ,mye meir...Mest respekt får æ for dæm som faktisk ofre nåkka meir og gir av si tid og sitt liv tel tjeneste førr andre, feks Leger uten grenser. DA ofre du virkelig! God førjulstid og blogg masse meir! Read Less
Liv-Inger
Enig, vi må alle finne vår måte å bidra på. Å gå for TV-aksjonen sammen med barna er noe jeg også har lyst til. Skal […] Read MoreEnig, vi må alle finne vår måte å bidra på. Å gå for TV-aksjonen sammen med barna er noe jeg også har lyst til. Skal prioritere det til neste år. Takk for god påminnelse. :-) Read Less
Liv-Inger
De unnskyldningene du nevner blir for dumme. Ordentlig billige bortforklaringer, spør du meg. Enig i at litt er bedre enn ingenting! Som deg har jeg […] Read MoreDe unnskyldningene du nevner blir for dumme. Ordentlig billige bortforklaringer, spør du meg. Enig i at litt er bedre enn ingenting! Som deg har jeg all verdens respekt for dem som reiser ut, gir av sin tid. De gjør så mye mer. Men som jeg skrev i en kommentar like over her, vi å alle bidra på den måten som passer oss. Koselig at du sier "blogg mer". Godt å vite at det man lirer av seg faller i smak. :-) Read Less
jenny
Ja, vi har trukket vinnerloddet, vi som bor i dette landet, og i Norden. Likevel er vi så misfornøyde og sutrerte og mange så sinte. […] Read MoreJa, vi har trukket vinnerloddet, vi som bor i dette landet, og i Norden. Likevel er vi så misfornøyde og sutrerte og mange så sinte. Det er bare å sjekke kommentarfeltene på nettavisene. Vi er selvopptatte, navlebeskuende. Ikke så rart. Det følger med velstand. Når jeg var liten fikk jeg hele tiden beskjed om å spise opp maten min for barna i afrika sultet og hadde ikke mat. Jeg forsto aldri retorikken. De fikk jo ikke mindre mat av at jeg kastet en halv brødskive, de fikk ikke mer om jeg spiste opp brødskiven. Slik er det nå også. Om jeg lar være å kjøpe noe får jo ikke andre mer. Jeg kan gi til ulike formål. Men all fattigdom og nød kan jeg ikke gjøre noe med. Det hjelper heller ikke at jeg blir lei meg. Jeg gjør noe med det jeg kan, det andre overser jeg rett og slett. Feks denne tv gallaen, jeg orker ikke å se på, orker ikke å forholde meg. Read Less
Livet i Casa Didriksen
Vi er fadder, men som du sier ikke så veldig engasjert fadder. Det blir litt som skrevet over her, orker ike ta inn fullt og […] Read MoreVi er fadder, men som du sier ikke så veldig engasjert fadder. Det blir litt som skrevet over her, orker ike ta inn fullt og helt alt elendig som finnes der ute. Så videoen om Ester og Timo og ble rørt. Klarte ikke helt å pakke inn julegavene til ungene etterpå.. Man kan ikke til stadighet gå rundt med dårlig samvittighet for det livet man lever, men man kan i allefall forsøke å være takknemlig for det. Read Less