Radioreklame – what the f**k??
Radioreklame

Radioreklame – what the f**k??

Adblock er den svarte skyen på mediehusenes himmel om dagen. Eller en av mange svarte skyer, får jeg vel si. Det er i alle fall en styggedom mediene helst skulle vært foruten. For hvordan skal de få finansiert kvalitetsjournalistikken sin om ikke de kan dytte den ubeskrivelig forstyrrende reklamen opp i glaningen på de av oss som konsumerer nyhetene på nett? Om det er kvalitet alt som spys ut på diverse nettaviser kan diskuteres, men det får bli tema for et annet blogginnlegg. Nå tenkte jeg å skrive om et annet mediefenomen som har irritert meg i det siste, nemlig radioreklame! Kan jeg pliiis få adblock som sender radioreklamen dit pepperen gror?

Lenge har jeg levd etter regelen «jeg hører ikke på reklamefinansiert radio». Ikke fordi alt NRK lager er så innmari bra. Ei heller fordi statskanalen står for husstandens ene årsinntekt. Grunnen til at jeg som en hovedregel styrer unna de kommersielle radiokanalene, er at reklamen de dytter på oss lyttere er så dårlig at jeg rett og slett blir flau av å høre på. Hvorfor jeg hører på nå da? Jo, nå skal du høre.

Vi har en bil som er bare sånn passelig moderne. Eller, så veldig gammel er den ikke. 2008-modell hvis ikke jeg tar helt feil. Som du skjønner, jeg er ikke så veldig opptatt av bil. Så lenge den tar seg frem i bakkene (jeg bor i Tromsø, 4-hjulstrekk er et must!) og har velfungerende setevarmere er jeg relativt fornøyd. Men det siste året har jeg lagt en ny greie til på lista over må-ha i bilen: Musikkanlegg som snakker med mobilen! Jeg er kjempemisunnelig på alle som kjører rundt og får Spotify-lista si ut av høytalerne bare ved hjelp en sånn Bluetooth-greie. Selv er jeg prisgitt CD-spilleren (hvem pokker har CD-er av nyere dato?) og radioen. FM-senderen vi tidligere kunne koble til mobilen ble nemlig avleggs da vi gravla iPhone 4s-ene og gikk over til smal ladeledning.

Jeg hører mest på Petre, og nekter å forholde meg til at jeg vel strengt tatt begynner å bli litt for gammel for kanalen. Etter kl. 18 derimot er det ikke håp, da er jeg for gammel. Hva gjør jeg da når jeg kjører rundt på unger som skal hit og dit og overalt på fotball og turn og annen moro? Jeg hopper fra kanal til kanal, i en desperat jakt etter noe å høre på. Det betyr at reklamekanalene også får besøk. Jeg lar meg lett begeistre av musikken de byr på. Men så kommer de evinnelige reklamepausene. Og jeg dør litt inni meg. Hjelpe meg, er det bare jeg som er vrang, eller er det kjipe greier? Radioreklamen er dessuten mye mer påtrengende enn for eksempel en bannerannonse på nett, ikke minst når du er stuck bak rattet på en bil. For å unnslippe er det kun å bytte kanal som funker. Eller å slå av hele greia. Sistnevnte er ofte å foretrekke. Jeg tror nemlig de konspirerer, disse kanalene. De kjører reklame samtidig, sånn at det ikke finnes noen vei utenom!

Nuvel. Jeg skjønner at de kommersielle kanalene må ha inntekter. Og at jeg strengt tatt ikke har noen grunn til å klage, ingen tvinger meg til å høre på. Det er bare en ting å gjøre: Bytte bil! Eller kanskje jeg bør gå for det litt rimeligere alternativet, finne en ny dings som lar meg høre på spillelista på mobilen når jeg er ute og kjører. Men hvilken dings er det?

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com

Legg igjen en kommentar til livinger Avbryt svar

2 comments
  • Så enig, så enig. Og Spar-reklamene på rim er de verste. Det må være mange som bytter kanal når de kommer…

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg