Jøye meg, jeg trengte den bloggutfordringa for å skrive, gitt. Etter at den var ferdig har jeg ikke skrevet et eneste innlegg. Og det har snart gått en måned. Tragisk. Ja ja, jeg får benytta anledninga nå da, siden jeg uansett ligger på sofaen som et slakt.
Natt til i går var helv**** løst i denne skrotten. Innvollene slo krøll på seg, og alt var bare galt. Jeg våknet kl. 3.15, og kjente umiddelbart hva som var i gjære. Omgangssjuka! Det var bare å karre seg ned på do – og der ble jeg ei stund. Mellom runde 1 og 2 lå jeg i fosterstilling på badegulvet. Ingen vits i å gå tilbake til senga. Etter runde 2 klarte jeg å karre meg opp trappa, og velte legemet over ende på sofaen. Der lå jeg i nesten et døgn, bare avbrutt av hyppige dobesøk. Jeg trodde jeg skulle krepere! Du vet når du sitter på do med bøtta i fanget, og dør i alle retninger? Ja ja, too much information, jeg vet. Det var det 13-åringen min sa til meg også, da jeg klagde min nød til henne.
I dag har jeg fått i meg både mat og drikke, og er i stand til å bevege meg over gulvet uten at beina svikter. Energinivået er fortsatt labert, men jeg er definitivt på bedringens vei. Godt er det, for jeg har litt å ta igjen. Jeg hadde satt av tid til å få gjort unna en masse på kontoret i går. To do-lista var linet opp, og jeg var klar til å huke av x antall punkter i løpet av dagen. Alle planer utgikk med glans! Jeg priser meg lykkelig for at både jeg og ungene har vært lite syk de siste årene. Sykdom er lite forenelig med gründertilværelsen. Får man ikke oppgavene gjort, kan man heller ikke sende faktura. Sånn er det bare.
En ting skal omgangssjuka ha, sånn til forskjell fra for eksempel forkjølelse og influensa og annen lort. Den går relativt fort over. For min del gikk det foregående døgnet rett i dass – bokstavelig talt. Dagen i dag skal benyttes til gradvis å komme til hektene igjen. Og i morgen, da er jeg fit for fight igjen!
Illustrasjonsfoto: michaelheim/Shutterstock
