Om ironi, blogging og (mangel på) overskudd

Om ironi, blogging og (mangel på) overskudd


Illustrasjonsfoto: istockphoto.com

En liten evighet siden jeg blogget sist, gitt. Og det til tross for at jeg har en million ting jeg skulle ha blogget om. Om ironi for eksempel, og hvor vanskelig det kan være i skriftlig form. Mitt forrige innlegg, om disse absurd lykkelige mammabloggerne som endelig mister masken, var tull og tøys fra A til Å. Skrevet med en ironisk tone for å illustrere hvor toskete jeg syns det er at bloggere nærmest må poengtere at «hei, nå har jeg det ikke helt bra» for å unngå å legge press på sine lesere.

Men ironi kan misforstås. Og akkurat dette innlegget falt ikke i god jord hos alle som var innom. Greit nok, det er den risikoen man tar når man velger ironi som virkemiddel. Men jeg syns det er trist hvis noen tror jeg oppriktig fryder meg når medblogger Astrid har en dårlig dag. Eller at jeg gnir meg i hendene når Pia røper at selv den mest tålmodige firebarnsmor kan miste hodet når ungene krangler så busta fyker. Jeg gjør ikke det. På ingen måte. Astrid og Pia er to av de flotteste bloggerne jeg vet om. De skriver godt, hver på sine måte. Og begge har skjønt det dyktige CecilieTS snakket om på Social Summer nylig, at for å fenge i sosiale medier må du være genuin. Jeg var ikke på Social Summer (I wish!). Men Cecilie har oppsummert foredraget sitt i et blogginnlegg. Anbefales!

Hva mer skulle jeg ha blogget om de siste ukene? Jo, om hvor stas jeg syns det var å få positiv omtale på bloggen til tidligere nevnte Pia. I innlegget Menn. Og blogglesing skriver Pia med sin sedvanlig humoristiske snert om mannens befatning med andre kvinner og deres blogger. Og så trakk hun frem min blogg spesielt! For ifølge mannen til Pia skriver hun tromsøbloggeren (les: undertegnede) godt. Om emner liksom. Ordentlige emner. Jeg kjente jeg ble rød i topplokket da jeg leste innlegget. Men samtidig glad. Veldig, veldig glad! Raust av Pia å dele blogganbefalingen (jeg valgte å tolke det som en blogganbefaling). Sånt genererer ekstra trafikk. Men hva gjorde jeg? I stedet for å blogge i vei om det ene emnet etter det andre, som jeg burde ha gjort? Jo, gikk i bloggdvale. Ikke spesielt strategisk. Men sånn ble det altså.

For blogging er en overskuddsaktivitet. Du setter deg ikke ned med bloggen når du er i crappy humør og egentlig bare har lyst til å fly rundt og slamre med dørene. Når du er sliten og trøtt og durer rundt med skuldrene trukket langt oppover ørene. Når de små grå beveger seg i en retning du vet ikke er konstruktiv. Når annen hver tanke begynner med «hvis bare» og den andre halvparten med «tenk om», og du stadig sjekker ditt eget speilbilde for å se om ordene «syntax error» plutselig står etset inn i pannen. Det er ikke da du slenger deg ned i sofaen med laptopen i fanget og bare lar fingrene løpe. Eller det hender jeg blogger når jeg er sint. Og da gjerne om emner som provoserer meg. Men når jeg bare er utladet, da blogger jeg ei.

De siste par ukene har skrotten hatt konstant behov for lading. Jeg har vært forkjøla som fy! Og generelt sliten. I går toppet det seg. Da var jeg helt slagen. Jeg sov to timer på sofaen midt på dagen. Og det til tross for at jeg sov helt til 10.30 på morgenen! Men jeg tror det begynner å komme seg nå. Forkjølelsen sitter ennå i. Men ikke så ille som før. Så fra og med neste uke er målet å renske unna siste rest av forkjølelsen. Senke skuldrene. Og fokusere på alt som er bra. Og så skal det blogges! Hell yeah!

Syns du det er vanskelig å ha en stemme i sosiale medier når dagsformen er rævva (pardon my French)?

Legg igjen en kommentar

14 comments
  • Se mitt innlegg i dag, Liv-Inger – I know so well… SKulle ikke tro det var så vanskelig, men noen gang tar livet overhånd. Og det er vel sånn at vi logger oss på sosiale medier av og til og ikke livet…? Livet skal leves og så er det så koselig her i blogglandia noen ganger. Men orker man ikke være sosial, så orker man ikke det på blogg heller.

    Håper du har tuktet helsa nå – jeg også – så blogges vi igjen snart!

  • Ja, slamre-i-dørene-innlegg deler jeg ikke. Det er jo ikke da jeg får skrivekløe. Og om jeg skulle få det, så teller jeg til ti og venter enda litt. Blogglysten går litt opp og ned. I sommer har jeg ikke latt meg stresse av at egen blogg ikke har blitt oppdatert på mange dager av gangen, vanligvis poster jeg jo noe hver dag.

    Og da jeg plutselig var nominert i Foreldremanualens bloggkåring i kategori "morsomste" ja da var det svært vanskelig å være morsom, sånn på kommando. Da burde man vært gapskrattende artig slik at de som titta innom ville fortsette å lese og ikke minst stemme på meg. Men sånn funker det ikke. For bloggen er min hobby, mitt fristed. Jeg har ikke behov for å "selge meg sjæl". Når det er sagt så er det veldig veldig veldig hyggelig med alle positive tilbakemeldinger på skribleriene mine og jeg hadde neppe holdt på så lenge om det ikke hadde vært for dem.

    God bedring, håper du snart er fullada og joggende igjen.

  • Kjenner meg godt igjen, Liv-Inger – for jeg merker godt på meg selv når formen ikke er helt på topp. Da er liksom delingslysten på topp og det hele utsettes og utsettes. Men så sniker energien seg på, og brått er man på overskuddssiden igjen. Helt naturlig, det tenker jeg!

    Og du – vi er her når du har lyst til å blogge mer igjen også vi – for noen bloggere leser man liksom bare 🙂 Pass på helsen, bli frisk – og nyt søndagskvelden!

  • Måtte humre litt for meg selv da jeg klikket meg inn på RSS-feeden min og gikk inn på din blogg, Siri. For der så jeg jo at vi begge har hatt nok å henge fingrene i i det virkelige liv, og at bloggen derfor har måttet vike. Godt å høre at du begynner å komme deg. Og ikke minst at tåa gror! Selv kjenner jeg at jeg muligens friskmeldte meg for tidlig. For når nesen begynner å lette tar visst halsen over. Og ikke minst, ørene. Øreverk orker jeg bare ikke! Au!

    Vi blogges snart igjen, Siri! Klem herfra! 🙂

  • Takk Elisabeth! God bedring-hilsen kommer godt med.

    Enig med deg. Vanskelig å blogge på kommando. Selv om en ser tidspunkter da det ville vært strategisk smart å kline til med et innlegg eller fem i den ene eller den andre genren, er det umulig å få det til om kroppen og ikke minst hodet ikke er med på leken! Blogging skal være en hobby. Et fristed. Ikke noe man mååå gjøre, selv om alle fibre i kroppen stritter imot.

    Ha en fin søndag, Elisabeth! 🙂

  • Søte Astrid, så koselig tilbakemelding! Så jo på innlegget ditt her om dagen at du har vært nede for telling, du også. Og langt verre enn meg! Jeg har ikke hatt feber. Bare vært low on battery, liksom. Og enig med deg, noen blogger leser man liksom bare! Som din! 🙂

    Ha en fin søndagskveld, du også! Så blogges vi snart!

  • For de fleste av oss er jo blogging en hobby og overskuddsforetak. Jeg har delt noen av nedturene mine også. Men jeg trenger jo ikke smøre siste krangel med gubben utover bloggen, liksom. Så lenge ingen betaler oss for det vi holder på med, rykker det automatisk nedover lista over ting vi vil/kan/bør/må gjøre. Og når energinivået er lavt, da prioriterer vi det som er viktigst. Men plutselig er du klar igjen, og da har du dine trofaste lesere som er sjeleglad for nye kosestunder med bloggen. Håper du er helt frisk om et øyeblikk!

  • Bloggtørke, ja… Det er visst mange som har hatt det i sommer. Jeg har egentlig hatt masse å blogge om, men bare ikke giddet. Og det gjorde godt med en pause. Nå er det jo så mange innlegg rundt om i bloggverden som jeg ikke har fått med meg. Så nå er det bare kos med all oppdatering.

    Dessuten har jeg vært temmelig værsjuk og ikke fått den vanlige oppladingen i sommer pga dårlig vær. Kjente da jeg begynte på jobb igjen at jeg var fryktelig lite klar for et nytt jobbår. Har jo ikke fått den gode sommerboosten i år… Og da ble det så som så med bloggingen.

    Men nå er sommeren offisielt over, og det er ingen vits i å ergre seg over alt om ikke ble som håpet og det vi ikke fikk gjort. Så nå er jeg klar ;o)

    Ha en flott kveld, og håper formen din bedrer seg :o)

    Ps: Synes du skreiv et godt innlegg under her! Jeg liker ironi ;o)

  • Ironi er vanskelig! Ditt innlegg var jo ikke vanskelig å fatte i det hele tatt. Men jeg ser at det er mange som ikke fatter at ting er skrevet ironisk. Hvis jeg har skrevet noe som er skikkelig far fetched, er det fortsatt noen som tar det seriøst! Og da tenker jeg med gru hva de tror når jeg skriver noe der ironien ikke er fullt så tydelig.
    Blogging er et overskuddsfenomen – jeg lever litt på innlegg jeg skrev tidligere i sommer. Jeg har noen ideer, men rekker ikke å få skrevet dem ferdig.

  • Bloggingen må være lystbetont. Hvis ikke blir man raskt lei. Da må man ha sinnsykt godt betalt for å gjøre det. Og hvem har vel det? Godt du er friskere i topplokket nå. Kanskje dukker skrivegleden opp igjen? Ofte dukker den opp seeent på kvelden når jeg rister av koffeinkick her. Dessverre. 😉

  • Ja, du sier noe, Pia. Det sitter nok en del lesere dere ute som tror vi er klin kokkos! Ja ja, igjen, det er den risikoen man tar.

    Skulle ønske jeg hadde innlegg klar i kladden. Men der ligger bare lenker. Titler. Kommer ikke så langt med det liksom. Men men, akkurat nå er bloggiveren på vei opp. Måtte det vare!

  • Du har selvsagt rett. Det skulle bare mangle at vi prioriterer det viktige når vi har lite å gå på. Og let us face it, blogging faller ikke inn under kategorien "viktig". Men gøy er det, når energien er på plass! 🙂

  • Så at du har hatt din runde med bloggtørke, du også. Vi er nok flere som har prioritert bloggen litt lavt i sommermånedene. Men godt å være i gang igjen nå. 🙂

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg