Nytt år, nye refleksjoner

Enda et år er historie. Det gir rom for refleksjoner. I alle fall for en grubler som meg.

2025 har som tidligere år bydd på både oppturer og nedturer. Stolte øyeblikk og øyeblikk jeg helst vil glemme. Sånn er livet. En salig miks av møkk og moro.

I fjor på denne tida lagde jeg meg tre kjøreregler for året vi nå har lagt bak oss. Jeg skulle bruke mindre tid på mobilen, bli flinkere til å akseptere det jeg ikke kan endre, og ikke minst: Velge det som gir energi. Jeg tok meg ordentlig flid og lagde en fin liten «plakat» av det hele:

Hvordan har det gått?

Tja. Sånn passe. Jeg doomscroller fortsatt for mye, og blir like irritert på meg selv hver gang. Her har jeg stort forbedringspotensial.

Akseptere det jeg ikke kan endre er og blir min akilleshæl. Jeg er en «hvis bare»-person. Med andre ord: Mye å hente her også i 2026.

Det siste punktet – å velge det som gir energi – er jeg mer fornøyd med. Turer ble det riktignok færre av enn planlagt, etter at menisken røk på sensommeren. En vennlig (?) påminnelse fra skrotten om at jeg er i ferd med å bli gammel. Men nå er skjiten operert, og opptreninga i gang. Og jeg klarer faktisk å finne en slags glede i styrketreninga. Med musikk eller en god podcast på øret gjør jeg det jeg kan for at både knær og andre kroppsdeler skal fungere i noen år til.

Andre energikilder har det heldigvis blitt mer av. Jeg har strikket, lest bøker og reist. Fine turer med folk jeg er glad i, både privat og på jobb. Slike opplevelser fyller meg med takknemlighet. Og de minner meg på noe jeg blir mer og mer bevisst på: betydninga av relasjoner og det å høre til. I år er jeg ekstra takknemlig for både gamle og nye bekjentskaper gjennom jobben. Rause damer som tar initiativ og tar meg med. Og for den fine flokken min på hjemmebane. Jeg er heldig.

All forskning peker i samme retning. Relasjoner er sentralt for at vi skal trives og ha det bra. Å høre til. Å bli invitert inn. Å føle seg trygg sammen med andre. Ester Perel sier det så klokt:

Belonging is that sense of safety, comfort and happiness that we feel when we are part of a group, place, tradition, relationship or friendship.

Jeg velger å beholde fjorårets kjøreregler også på vei inn i et nytt år, men i en litt enklere variant. For egentlig dekker punktet om å velge det som gir energi også det med å bruke mindre tid på mobilen og akseptere det jeg ikke kan endre. Scrolling suger energi, og kverning på gammel moro har aldri bragt noe godt med seg. Min kjøreregel for 2026 er altså:

Velg det som gir energi.

Så enkelt. Og så vanskelig. Et viktig stikkord på veien: Relasjoner.

Godt nyttår til deg! Jeg håper 2026 blir et energisk og morsomt år – og at nedturene (for de kommer) blir kortvarige.

 

Prev post: «Valget du har» av Edith Eger: En bok som ble værende

Related posts

Om meg


Liv-Inger heter jeg, og er ei 48 år gammel storebarnsmor fra Tromsø. For gammel til å blogge? Absolutt! Bryr jeg meg? Absolutt ikke! Bloggen er mitt fristed. Her kan de lange (og noen ganger usammenhengende) tankene mine få surre fritt. Les mer om meg her

Tema