Hva kan vi gjøre når menneskerettigheter rammes?

Hva kan vi gjøre når menneskerettigheter rammes?

Mange, meg selv inkludert, har uttrykt både sinne, sorg og fortvilelse de siste dagene. Over at en rekke amerikanske delstater forbyr selvbestemt abort, og ikke minst at Pride-paraden i Oslo ble avlyst på grunn av en grusom terrorhandling. 

Så er spørsmålet: Hva kan vi gjøre annet enn å vise solidaritet med de mange som rammes direkte? Jo, vi kan legge press på politikerne som sitter med makta her til lands. Gjennom stemmene vi gir og ved å reise oss i protest når de hestehandler om viktige saker med partier som er fullstendig på kollisjonskurs med vett og forstand. 

Ja, jeg snakker om hestehandlene på borgerlig side de to siste regjeringsperiodene. Da Venstre, som har fått min stemme i mange år, gikk inn i Solberg-regjeringen i 2018, uttrykte mange Venstre-velgere skepsis til å sitte i regjering med FrP. Selv er jeg like skeptisk til at KrF ble tatt inn i varmen ett år senere. Vi snakker om et parti med en partileder den gang som i ettertid har nektet å svare på om partiet og han personlig er for eller imot selvbestemt abort. Partiprogrammet deres taler for seg: KrF ønsker å erstatte dagens abortlov med en lov som legger til grunn at fosteret har menneskeverd […]. I denne ulne formuleringen ligger det fordekte svaret. Da KrF gikk inn i Solberg-regjeringen ble spørsmålet om fosterreduksjon brukt som forhandlingskort. I praksis å stramme inn dagens abortlov. Går det an? Og K-en har de forhandlet inn i religions- og livssynsfaget. For liksom å understreke at kristendommen er overordnet andre religioner og livssyn. Jeg blir flau. 

I vår har vi vært vitne til en absurd debatt i mediene her nord, etter at Troms og Finnmark fylkeskommune presenterte skolesekken for høstens førsteklassinger. KrF-politikere gikk i svart! Hvorfor? Jo, fordi sekken har en varseltrekant med regnbuefarger på lokket, sammen med teksten «Senk farten». Gud forby (!!) at barn må gå med Pride-flagget på ryggen! Unnskyld meg, men regnbuen er da så mangt. Et symbol for håp, mangfold og ja, også homokamp. Med andre ord: Perfekt i norsk skole hvor menneskeverd og mangfold har en sentral plass i læreplanverket! Tidligere denne måneden kunne vi dessuten lese at dagens KrF-leder mener det er problematisk å eksponere barn for Pride. What the actual fuck??! 

Så, bare for å ha det sagt: Jeg nekter å bidra til flere hestehandler med denne kristenkonservative gjengen. Hvis Venstre ved framtidige valg åpner for å forhandle med KrF, er det farvel for min del. Dagens oppfordring fra meg, uansett hvilket parti du stemmer på (for hvem vet hvor haren hopper ved neste korsvei): Hev stemmen og bidra til å holde døra stengt for mørkemenn (og -kvinner) i regjeringen. Jeg forstår at forhandlinger er en del av politikken. Men det finnes grenser. 

Illustrasjonsbilde: Shutterstock.com/ADragan

Legg igjen en kommentar

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 45 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg