Lesestoff for vitebegjærlige barn

Siden mitt forrige innlegg hadde fokus på barn i den digitale hverdagen, skal jeg nå slå et slag for papirbasert lesestoff rettet mot neste generasjon. Denne uka fikk vi nemlig vår første utgave av den nye avisa Aftenposten Junior hjem i postkassa.

Da jeg først hørte at Aftenposten skulle lage avis for barn ble jeg kjempebegeistret. Eldstejenta er opptatt av nyheter. Hun kan plutselig sette seg ned og bla i avisa. Hun er også ivrig Supernytt-seer. Men mens NRK Supernytt formidler nyheter tilpasset barn og unge, er avisa ofte uegnet for unge skrotter. Aftenposten Junior derimot tilrettelegger nyhetene for det unge publikumet. Og de gjør det på en utmerket måte! I alle fall er det mitt førsteinntrykk etter å ha lest 2. utgaven.

Avisa inneholder en fin miks av aktuelle nyhetssaker, faktastoff og lett underholdning. Språket er enkelt. I tillegg forklares de mest krevende begrepene i en egen ordliste tilknyttet den enkelte artikkel. Da jeg dro hjemmefra i dag tidlig satt 9-åringen fordypet i en artikkel om finanskrisa. I ettermiddag satte jeg meg ned med den samme artikkelen. Og jeg syns den var riktig så lærerik! Konklusjon: Aftenposten Junior blir fast lesestoff her i huset fremover! Både jeg og 9-åringen går god for nysatsingen.

 

Fornøyd ung avisleser. Bildet er arrangert. Modellen var
jo ferdig å lese avisa lenge før mora fikk knødd seg til
å blogge om den.

Aftenposten Junior er ikke den eneste lektyren rettet mot barn som har ramlet ned i postkassa her denne uka. I dag kom velkomstpakken fra Nysgjerrigper, forskningsrådets tiltak for å vise barn og unge at forskning er gøy. Medlemskap koster skarve 100 kroner i året. Da får du fire utgaver av Nysgjerrigper-bladet tilsendt. Bladet er ganske realfagsrettet da. Verken jeg eller gubben kan skryte på oss å være realfagsentusiaster. Men ungene kan jo kline til med interesser (og evner) vi ikke har! Og å utfordre til forskertrang, enten det er innen realfag eller andre fagfelt, er da aldri feil?

Hva syns du om at mediebransjen satser på formidling rettet mot barn og unge? Nyttig? Eller bare en sleip måte å skaffe nye inntekter på?

0 comments
Prev post: Digitalt innfødte og deres fossile foreldreNext post: Falsk Facebook-lykke. Igjen!

Related posts

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Om meg


Liv-Inger heter jeg, og er ei 48 år gammel storebarnsmor fra Tromsø. For gammel til å blogge? Absolutt! Bryr jeg meg? Absolutt ikke! Bloggen er mitt fristed. Her kan de lange (og noen ganger usammenhengende) tankene mine få surre fritt. Les mer om meg her

Tema