Kundeservice i det offentlige
Jente i telefonen

Kundeservice i det offentlige

«Takk for at du ringer, men vi vil helst ikke snakke med deg.»

Jeg ble altså så irritert da jeg prøvde å ringe Skatteetaten tidligere i dag, at nå MÅ jeg bare bitche litt på bloggen. Irritasjonen har bygd seg opp over tid. Jeg har nemlig prøvd å benytte meg av tjenesten til en annen offentlig instans i det siste, nærmere bestemt fastlegen min. Og det er altså lettere sagt enn gjort.

For å ta det siste først: Jeg sendt en e-konsultasjon til fastlegen min i forrige uke. Først prøvde jeg å bestille i Pasientsky-appen. Det gikk heller dårlig, det er jo aaaldri ledige timer der! Så da ble det å ta opp telefonen. Der ble jeg møtt med en telefonbeskjed av typen «husk at du kan fornye resepter og bestille time i Pasientsky-appen, og by the way, på nettsidene våre finner du informasjon om korona og alt mulig annet rart du slett ikke lurte på».

Som sagt, ingen ledige timer i appen. Og de nettsidene kan du få billig av meg. (Det er vel egentlig der problemet ligger, at legestanden har kjøpt noe billig ræl som ingen noen gang har brydd seg om å se på med pasientøyne – lykke til med å finne det du er ute etter).

Etter å ha hørt på to ulike telefonstemmer som strengt tatt sa «bla bla bla hvorfor i helv*** ringer du oss egentlig når vi har både nettsider og apper og what not», kom jeg til slutt gjennom. Der ble jeg møtt av ei hyggelig dame (hurra!) som forklarte at ærendet mitt kunne løses som e-konsultasjon. Som sagt, så gjort. Jeg logget meg pliktoppfyllende inn i Pasientsky og lagde en e-konsultasjon. På nettsidene til legekontoret (jippi, jeg fant – på nettsidene altså, ikke i den tjenesten jeg faktisk brukte!) står det at e-konsultasjoner besvares innen 5 virkedager. I dag hadde det gått 7, så jeg ringte for å høre hva greia var.

Igjen var det å høre på de nevnte telefonstemmene, før jeg fikk svar. Damen jeg snakket med denne gangen fortalte at de hadde hatt litt problemer med Pasientsky (surprise, surprise!), men at hun skulle legge en beskjed til legen om å sjekke henvendelsen. Har jeg fått svar? Nope. Venter fortsatt i spenning.

Så, Skatteetaten. I dag deiset det plutselig en slump penger fra Skatteetaten inn på kontoen min. Det er vel og bra det, problemet er at denne slumpen med penger opplagt er feilaktig utbetalt. Som den gode borger jeg er, prøver jeg selvsagt å ta kontakt for å rydde opp i feilen – før jeg faller for fristelsen til å gå bananas i første og beste nettbutikk.

Skatteetaten opererer etter samme strategi som fastlegen min. Strategien er: Hvordan kan vi unngå å måtte snakke med dette mennesket? Før du kommer gjennom på telefonen, forklarer de at de jobber på spreng med å sende ut både skattemeldinger og skatteoppgjør. Eller i klartekst: «Ikke ring og mas, vi holder nå på!»

Manglende skattemelding eller skatteoppgjør er slett ikke mitt problem, så jeg tastet meg gjennom menyen deres. Og etter å ha tastet 1 for å være privatperson og så 1 igjen for å snakke om skatt (no shit!), fikk jeg følgende beskjed på øret: «På grunn av stor pågang, ber vi om at du tar kontakt på et senere tidspunkt».

Altså, dette er jo ikke greit! Her har jeg hørt meg gjennom automatiske beskjeder og trykket meg gjennom hele menyen, og så ber de meg ringe tilbake senere – selv om jeg ringte i telefontida?

Jeg er fristet til å beholde pengene, når de ikke gidder å ta telefonen. Men staten vil du slett ikke ha på nakken. Så i morgen prøver jeg igjen.

Sånn, dagens utblåsning. Beklager opplagte overdrivelser og egne oversettelser av telefonbeskjeder i dette innlegget. Jeg vet at jeg har tatt godt i for å illustrere poenget mitt. Men det måtte bare ut.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com / Stokkete

Legg igjen en kommentar

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 44 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg