Høsten er her. Studentene har for lengst inntatt byen. På campus yrer det av liv. Det slår meg at den gang jeg levde det glade studentliv var det ingen som snakket om campus. Så internasjonale var vi da vitterlig ikke. Og karakterene var ikke bokstaver, men tall. Med desimaler.
Men selv om mine dager som heltidsstudent er over, vaser jeg fortsatt rundt på universitetsområdet i Tromsø. Jeg har nemlig kastet meg over masterstudier. På deltid riktignok. Hvis alt går etter planen har jeg en MBA (Master of Business Administration) i boks til jul i 2011. Ett semester gjenstår før masteroppgaven skal skrives. Spennende. Og litt skummelt.
Dette semesteret står strategi og styringsutfordringer på plakaten. Første studiesamling ble gjennomført i går og i dag. Jeg var klar som et egg. Pensumbøkene kjøpte jeg inn for flere uker siden. Planen var å være godt i gang med lesinga før første samling. Helt sånn ble det vel ikke. Men ambisjonen var god 😉
Siden jeg er hjemme med minstetøtta på 11 måneder måtte jeg ordne med barnevakt for å kunne dra på samling. Men hva skjer? Jo, barnevakten blir slått ut av sykdom. Gode råd var plutselig dyre. Jeg hadde lite lyst til å gå glipp av alt. For på første samling får man gjerne en del informasjon man kan ha nytte av gjennom hele resten av kurset. Dermed ble det til at mannen ordnet seg kveldsvakt de to dagene, sånn at jeg kunne være på universitetet frem til lunsj. Snille mannen min.
Jeg syns jeg fikk mye ut av de få timene jeg fikk på universitetet disse to dagene. Jeg fikk med meg all informasjon om fremdriften på kurset, om arbeidskravene og om hjemmeeksamen. Og så har jeg peilet meg inn på en veileder til masteroppgaven. Det var nesten verdt hele samlinga, bare det.
Så da er det bare å brette opp ermene. Noen måneder med intens jobbing ligger foran meg. Første innlevering er allerede 10. september. Oppgaven har vi fått utdelt. Så hvorfor sitter jeg her? Jeg burde vel strengt tatt kaste meg over pensumlitteraturen. Sette meg inn i problemstillinga. Lete frem relevante artikler på nett. Men vent nå litt? Det piper. Oppvaskmaskinen er ferdig. Og har jeg ikke en maskin med tøy som burde brettes? Det er rart med det. Husarbeid er aldri så fristende som når pensumbøkene venter. Noen som kjenner seg igjen?
 |
| Illustrasjon: sangrea.net |
Å ja, det kjenner jeg igjen ja. Huset var aldri så rent og skinnende som da jeg var student i voksen alder.
Jeg synes du er drittøff med hele ungeflokken og jobb og en mann som skal vannes og stelles innimellom. Imponerasjonspoeng til deg!
Takk Siri 🙂 Vet nå ikke om jeg er så drittøff akkurat. Noen ganger føles det mer som om jeg har tatt meg vann over hodet. Men jeg er ikke så verst til å svømme – selv om jeg stoppet da jeg hadde én meter igjen første gang jeg skulle prøve meg på 25-metersknappen 😉