Kakebaking. Og glemsk mammablogger!

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com/ © Eric Hood

Ja, så sitter jeg her da. Og hamrer på tastaturet. Jeg venter. På hva? Jo, på at kaken skal bli ferdigstekt. Hvorfor? Jo, det skal jeg fortelle deg. På avdelingen min på jobb har vi alltid en litt uhøytidelig markering når noen fyller år. Bursdagsbarnet stiller med kake. Kollegaene stiller med godt humør, en klem eller to, og muligens et lite sleivspark i anledning jubilantens stadig økende alder. Nå er det jo en stund siden jeg fylte år da. Men bursdagen min var på en søndag. I ettertid har det har vært fravær på jobb, både i form av sykdom og reiser. Men nå, nå har jeg fått fingeren ut og invitert på kaffeslaberas i morgen den dag. Man må jo feire at man tross alt er både ung og lovende, selv om nok en fødselsdag både kom og gitt.

Siden jeg er en jævel på planlegging (?) handlet jeg inn alt jeg trengte til kakebakingen allerede i ettermiddag. Det er nesten så jeg ikke orker å nevne at jeg måtte en ekstra tur på butikken for å handle etterslepet, altså det jeg glemte i første runde. Men pyttsan, det gikk så greit så. Før ungene var i seng hadde mor i huset alt av ingredienser på plass. I kjøleskap og i skuffer og skap. Og hvor var mor? Jo, i sofaen. Og der satt hun godt plantet, helt til klokken viste omtrent 22.47.

For det var ganske nøyaktig kl. 22.47 at de små grå begynte å oppfatte at noe var galt. Jeg syslet med tanken på å legge meg. Hadde ikke vært så dumt å legge seg tidlig for en gangs skyld. Jeg gikk raskt gjennom morgendagens jobbavtaler i hodet mitt. For liksom mentalt å vite hva som ligger foran meg når klokken ringer. Og hva kommer jeg på? Jo, jeg har jo invitert på kaffe kl. 14, for svarte svingende! Og ikke bare det. I et anfall av overmot bestemte jeg meg for å droppe skuffekaken denne gangen, og heller satse på islandskake. Den er kanongod! Svigermors oppskrift. Hun bedyrer at det ikke er noe styr å bake den. Men du kan ta deg faen på at kjerringa lyver! Jeg har klippet svisker, pisket eggehvite og sukker hvitt, kokt eggekrem, hakket kokesjokolade (to ganger, først i hurtigmikseren, som om det gikk an), og hakket dajm. Og nå venter jeg.

Så. Hvis du tilfeldigvis er en av de heldige utvalgte som skal få smake på nevnte kake i morgen, så anbefaler jeg følgende: smatt, slikk deg på fingrene, smil bredt, overøs meg med komplimenter. For det skal fuglene vite, at det ligger mye kjærlighet bak denne kaken! Du kan i alle fall leve i troen på at det var kjærlige ord som strømmet ut av kjeften på undertegnede da hun klokken 22.49 rev opp skuffer og skap i vill jakt på bakepulveret, som på mystisk vis hadde havnet på hyllen over der det egentlig skal stå.

Anyway. Nå var bunnen akurat ferdigstekt. Ser bra ut! Men eggekremen er altfor flytende til at jeg kan ta den på. Tror jeg venter til i morgen. Får heller stå opp litt tidligere og gjøre kaken ferdig da. Det vil si at jeg ennå ikke kan gå god for resultatet. Derfor har jeg enda et godt råd til deg, kjære kakespisende kollega: skulle denne jenta (ja jente, 34 er jo ingen alder!) dukke opp med kjøpekake fra et av byens bakerier i morgen, ikke kommenter det. Jeg lover deg, dustekommentarer vil ikke bli tatt godt imot!