Akkurat nå spilles Dora-sangen for fulle mugger i hodet mitt. Du vet, sangen fra barne-TV-serien Dora the Explorer. Nei? Ja ja, du har ikke gått glipp av noe. Uansett, Dora har en temasang hvor frasen «Vi klarte det!» gjentas igjen og igjen. Akkurat som jeg gjør nå i hodet mitt. Hva jeg klarte? Å komme meg gjennom fem uker alene hjemme med ungene – uten å miste (all) vett og forstand!
Søndag er det fem uker siden mannen dro i vei i jobbsammenheng. I dag returnerte han. Og takk og pris for det, sier jeg bare. Det har snødd kattunger de siste dagene! Nå tror du sikkert at jeg skal legge ut om snøen som har lavet ned. Det skal jeg også, bare ikke akkurat nå. Jeg går svanger med et eget blogginnlegg om snømåkingens forbannelse. Jeg må bare få det litt på avstand først. Jeg er fortsatt lettere traumatisert.
Andre utfordringer har jeg heldigvis lagt bak meg nå. Håndtaket på blandebatteriet på kjøkkenet for eksempel, som knakk rett av knapt ei uke ut i aleneperioden! Og selvsagt på en fredag. Lørdag satte jeg kursen mot en rørforretning i byen. Du snakker om å være på fremmed territorium! Uansett, den hyggelig fyren bak disken forklarte at jeg slett ikke trengte å investere i nytt batteri. Det holdt med en reservedel. Hurra! Reservedelen hadde de selvsagt ikke på lager. F**n! Først onsdag uka etter fikk jeg ny innsats (som jeg har lært at det heter) i hus. På YouTube fant jeg en genial how to-video fra leverandør FM Mattson. Jeg ilte til verket med stor iver, overbevist om at jeg skulle klare å bytte skiten selv. Men ikke pokker at jeg klarte å skru av mutteren som holdt den gamle innsatsen på plass. Det var bare å en ting å gjøre: sende ut nødmelding til en snill lillebror med fagbrev som rørlegger. Etter seks dager uten vann på kjøkkenet var verden på min side igjen. Helt til neste morgen.
Lykken over en funksjonell kjøkkenkran var kortvarig. Dagen etter hadde yngstejenta utedag på skolen, og på ukeplanen sto det klart og tydelig at de kunne ha akebrett med seg. Siden jeg er en pliktoppfyllende mor som alltid forholder seg til beskjedene på ukeplanen (??!), gikk jeg ut i garasjen for å hente et akebrett til snuppa. Eller jeg gikk ut. Inn i garasjen kom jeg meg ikke. Hvorfor? Den hersens porten gikk jo ikke opp! Jeg prøvde begge portåpnerne, men nothing! Jeg byttet batterier i dem, fortsatt nothing! La oss bare si at det ikke akkurat var god stemning i bilen da vi kjørte i vei – uten akebrett. Jeg fikk røsket med meg et rompeakebrett på trappa til ei venninne litt lenger opp i gata, så 1. klassing kom heldigvis ikke tomhendt til skolen. Om garasjeporten er fikset nå? Eh, ja. Det var bare sikringa…
Nei, nå venter fredagskos med mine fine! Chicken tikka masala står på menyen. Mannen kokkelerer, mens jeg sitter her med beina på bordet og vin i glasset. God helg, fine folk!
