Jeg døde. Nesten

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com

Har du fått med deg NRKs koselige serie om Linus og vennene (og uvennene) hans i Svingen? «Linus i Svingen» og «Jul i Svingen» er kjempepopulære serier her i huset. Både store og små lar seg begeistre. Blant de mange fascinerende karakterene i Svingen finner vi Nure Bergum og moren hans Grete. Grete er pysete. På sin sønns vegne. For å holde Nure unna livsfarlige aktiviteter (som å spille fotball, vasse i bekken, sykle og lignende) forteller hun titt og ofte overdrevne historier om andre barn som regelrett døde av nevnte aktivitet. Eller de døde ikke. Men nesten.

Sånn var det her i huset tirsdag kveld. Jeg døde. Nesten. Av hva? Så klart. Omgangssjuka fra helvete. Sorry altså. Jeg vet at det blir mye spy i bloggen om dagen. Men det er liksom det som preger hverdagen vår for tida.

Det var i 19.30-tida tirsdag kveld at jeg kjente det komme. Og det kom så vanvittig fort. Vi var på trivelig barselbesøk på ettermiddagen. Fikk servert sjokoladekake og is, strøk og snuste på baby, skravlet og lo. I det vi skulle dra kjente jeg at et eller annet murret. Men jeg tok det ikke helt inn over meg. Ikke før vi kom hjem. Da var det bare snakk om et øyeblikk før jeg lå som et slakt over toalettskåla. Himmel og hav. Omgangssjuka er pyton. Mens jeg ligger der har jeg bare én tanke i hodet: gi meg en pistol, så jeg kan gjøre slutt på mine lidelser! Når alle sluser åpner seg og man ikke helt vet om man skal ligge over eller sette seg på doskåla, da er det ille! Ekle detaljer, syns du? Vel, hvem har tvunget deg til å lese helt hit da? Er jo ingen som holder en pistol mot skallen din, er det vel?

Mens jeg var opptatt med å dø tok mannen seg av de søte små. Han fikk i dem kveldsmat, og skysset dem i seng. Da kvelden kom la han seg på gjesterommet i 3. etasje. Han tok babyalarmen, for å ta seg av eventuell klaging fra 1-åringen i løpet av natta. Jeg fikk ha soverommet i 1. etasje for meg selv, med fri bane til toalettet.

Men hva skjer? Du ser hvor dette bærer? Jo. Kl. 1.30 om natta, mens jeg lå i het omfavnelse med toalettet for n-te gang, tikket det en SMS inn på telefonen min. Jeg skjønte med én gang hva det var. Joda. SMS fra mannen. «Nå er jeg også i gang». Da var gode råd dyre. Jeg vurderte alle alternativer. Kunne jeg ringe mamma og be henne hoppe på hurtigbåten på morgenen? Kunne jeg få en stakkars nabo til å komme hit på morgenen og få ungene i barnehagen? På kort sikt ble løsningen at gubben fortsatt skulle ha alarmen (ingen av oss orket tanken på å gå verken opp eller ned trapper). Siden jeg lå seks timer foran mannen i løypa var nok jeg den som var mest levende av oss på dette tidspunkt. Så jeg ba han om å ringe dersom snuppa slo inn på alarmen.

Minstetøtta sov heldigvis som en engel hele natta. Først 6.20 ringte mannen for å fortelle at hun var våken. Jeg hadde da ikke jeg kastet opp på nesten fem timer. Jeg kunne bevege meg over gulvet uten å krepere. Så jeg hentet lillemor og tok henne ned til meg. Heldigvis sovnet hun igjen, og sammen sov vi til 7.15. Da knødde vi oss opp. Jeg var så definitivt på bedringens vei. Man kan trygt si at jeg hadde stått opp fra de døde. Jeg kjørte ungene i barnehagen, og la også inn et stopp på vei tilbake. På butikken. Der kjøpte jeg Cola, Farris og eplejuice. Vel hjemme igjen forsynte både jeg og mannen oss med drikke. Jeg testet blandingen Farris og eplejuice (skal vel egentlig være eplemost, men det hadde de ikke), og syns det var vel så bra som Cola. Anbefales.

Heldigvis varte min nær døden-opplevelse ikke så lenge. Knapt et døgn. Jeg sov leeenge dagen derpå. Det ble ikke mye søvn over doskåla nemlig. Men utover ettermiddagen handlet det om å ta til seg litt næring. En banan. En skive med salami. Og vips, nå i dag har både jeg og mannen vært på jobb. Andre i vår nærmeste omgangskrets har derimot flatet ut. Sorry…

14 comments
Prev post: iPad og hallelujastemningNext post: Ny Facebook-profil. WTF??!

Related posts

Comments

  • Rødhette

    9. desember 2010 at 23:25
    Reply

    Uffa, stakkars! Du skriver morsomt, selv om det er noe dritt mens det står på. Godt at dere er bedre nå! :)

  • Gunn Bodil

    9. desember 2010 at 23:47
    Reply

    Haha..Er jo nesten en nær døden opplevelse å lese innlegget ditt. Flirer meg jo nesten i hjel! :)Du skriver utrolig mange morsomme og mange meningsfulle […] Read MoreHaha..Er jo nesten en nær døden opplevelse å lese innlegget ditt. Flirer meg jo nesten i hjel! :)Du skriver utrolig mange morsomme og mange meningsfulle blogginnlegg Liv-Inger! Ingen må komme å påstå at du tar deg selv høytidelig. Også godsinna humor, det like vi!:) Read Less

  • Elise

    9. desember 2010 at 23:49
    Reply

    Huff,ja det der er helt forferdelig. Tenk at vi "alle" i nabolaget ble rammet samtidig ? Jeg er SÅ enig- hadde jeg hatt en pistol […] Read MoreHuff,ja det der er helt forferdelig. Tenk at vi "alle" i nabolaget ble rammet samtidig ? Jeg er SÅ enig- hadde jeg hatt en pistol altså. Nå, to dager etter så er enda kroppen på bærtur :/ men godt å ha det overstått ! Read Less

  • Elisabeth, innerst i veien

    9. desember 2010 at 23:50
    Reply

    Å herregud, spysjuka er det verste! Og den kommer så brått på, godt du i alle fall var kommet hjem og ikke spydde over rattet […] Read MoreÅ herregud, spysjuka er det verste! Og den kommer så brått på, godt du i alle fall var kommet hjem og ikke spydde over rattet i trafikken! Omgangssjuken går "over alt" om dagen, krysser finger og banker i bordet IKKE KOM HIT, du djevelske basselusk! Godt du er bedre. Read Less

  • Marita

    10. desember 2010 at 08:57
    Reply

    Uff, det er godt det gikk fort over. Men det var en utrolig festlig lesing for oss andre da, du skriver veldig bra og morsomt […] Read MoreUff, det er godt det gikk fort over. Men det var en utrolig festlig lesing for oss andre da, du skriver veldig bra og morsomt :) Read Less

  • Shy B

    10. desember 2010 at 09:17
    Reply

    Hehe! Ja, det er jo ikkje fint å le, og sikkert like fælt å seie at det var ei morsom spysykje å høyre om.Ingen sjuke […] Read MoreHehe! Ja, det er jo ikkje fint å le, og sikkert like fælt å seie at det var ei morsom spysykje å høyre om.Ingen sjuke her, bank i bordet. Men vi har vore bort i liknande situasjoner der begge vi foreldre har vore slått ut samtidig. Read Less

  • Liv-Inger

    10. desember 2010 at 09:45
    Reply

    Aldri så galt at ikke det er godt for noe, er det noe som heter. Denne spysjuka bidro i alle fall til lystig lesing for […] Read MoreAldri så galt at ikke det er godt for noe, er det noe som heter. Denne spysjuka bidro i alle fall til lystig lesing for mine blogglesere. Og det er bra :-)God helg, dere! Read Less

  • Vanja

    10. desember 2010 at 10:00
    Reply

    Hei Liv-Inger! Håper livet i ny by svarer til forventningene. :-)Når man ligger der og spyr og det er like før den store etarsesongen kan […] Read MoreHei Liv-Inger! Håper livet i ny by svarer til forventningene. :-)Når man ligger der og spyr og det er like før den store etarsesongen kan man tenke på at spysjuke, i likhet med striper, virker slankende. ;-) Read Less

  • Liv-Inger

    10. desember 2010 at 10:04
    Reply

    Vet du, Vanja. Jeg har tenkt tanken. Patetisk... ;-) Jo, vi trives her borte. Det hender jo vi savner lillebyen. Men stort sett konkluderer vi […] Read MoreVet du, Vanja. Jeg har tenkt tanken. Patetisk... ;-) Jo, vi trives her borte. Det hender jo vi savner lillebyen. Men stort sett konkluderer vi med at vi har tatt et riktig valg. Hils dine! Read Less

  • Pia

    10. desember 2010 at 13:14
    Reply

    Omgangssyke er pyton - alltid! Når man i tillegg har nattevakt for små unger, er det helt grusomt! Sist gang jeg hadde det, lå jeg […] Read MoreOmgangssyke er pyton - alltid! Når man i tillegg har nattevakt for små unger, er det helt grusomt! Sist gang jeg hadde det, lå jeg og amma samtidig som jeg måtte spy - ingen god kombinasjon... Read Less

  • Liv-Inger

    10. desember 2010 at 14:13
    Reply

    Amming og spy? Definitivt en dårlig kombinasjon. Måtte det aldri skje igjen, Pia!

  • Dilli

    10. desember 2010 at 15:38
    Reply

    Hehe!Det hørtes utrolig gøy ut...

  • susan`s side

    15. desember 2010 at 21:02
    Reply

    Stakkars deg. Det verste er når du ligger over toalettet og barna tror du leker hest og de hopper opp på ryggen din

  • Tonje

    16. desember 2010 at 08:29
    Reply

    Godt å høre at dere er bedre nå! Vi hadde det også slik ei natt for noen år siden nå, da vi, mannen og jeg, […] Read MoreGodt å høre at dere er bedre nå! Vi hadde det også slik ei natt for noen år siden nå, da vi, mannen og jeg, fikk det samtidig. Helt pyton! Husker jeg måtte krabbe ut for å hente jenta mi som da var baby for å gi henne melk om morgenen. Hadde ikke krefter til å gå etter ei natt over doskåla, hehe. Vet akkurat hva du snakker om... Så igjen: godt å høre at du er frisk igjen nå som julen nærmer seg :)Klem Tonje Read Less

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *