 |
| Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com |
Internett har vært viktig for meg de siste årene. Jeg planla bryllupet mitt (eh, vårt…) online for eksempel. Eller ikke bare online da. For mannen måtte jo også få et ord med i laget. Måtte han ikke? Og så hadde vi et par familieråd, husker jeg. Hvor oppgaver (og kostnader) ble fordelt. Men nettet var en viktig kilde til inspirasjon. Og diskusjon. For på nett kryr det av gifteklare bridezillaer som har sterke meninger om alt fra fargen på serviettene, til hvor mange gjester man skal ha, hvem man bør (må?) og ikke bør invitere, om man skal gifte seg i kirken eller ikke, og hvor mye brudekjolen skal koste.
Det var som vordende brud at jeg først ble ordentlig kjent med diskusjonsforumenes mange gleder. Og siden den gang har nettet vært en trofast følgesvenn gjennom de store begivenheter i livet. Gjennom tre svangerskap har nettet stått ved min side. Jeg har diskutert med andre gravide, delt erfaringer, idioterklært noen av dem (jeg skylder på hormonene), og blitt idioterklært av andre (jeg skylder ene og alene på dem).
I 2004, altså en gang mellom mitt første og andre svangerskap, skrev jeg en liten greie om fenomenet gravide på nett. Jeg tenkte å dele disse skribleriene her på bloggen. Kanskje særlig siden det nærmer seg 1-årsdag her i huset. Med andre ord, for nøyaktig ett år siden var undertegnede en tikkende bombe som lå med bena høyt, med PC-en oppunder haka (det var jo ikke plass i fanget, må vite), og skrev det ene innlegget etter det andre om urinprøver og blodtrykk, om hva man bør (må?) og ikke bør ta med seg i fødselsbagen, om kynnere og annet lureri, og ikke minst om spenningen knyttet til familieforøkelsen.
