I går kveld hyret vi inn barnevakten og dro på kino, mannen og jeg. På plakaten sto den amerikanske filmatiseringen av Stieg Larssons «Menn som hater kvinner», som har fått tittelen «The girl with the dragon tattoo».
Verken jeg eller mannen har lest boka. Den svenske filmversjonen har vi dog sett. Likte den knallgodt, begge to. Og så har vi hørt både bok 2 og 3 på lydbok. Om den svenske eller amerikanske filmversjonen ligger tettest opp mot boka vet vi derfor ikke. Men de justeringene som var gjort i den amerikanske versjonen sammenlignet med den svenske funket. Veldig godt. Jeg likte nesten den amerikanske bedre. Den sto seg bedre alene, etter min mening.
Daniel Craig i hovedrollen gjør en god jobb som journalist Mikael Blomkvist. Det samme gjør Rooney Mara som Lisbeth Salander. Man sammenligner naturligvis med de svenske skuespillernes prestasjoner. Heldigvis leverer både Craig og Mara varene, så dette ødelegger ikke noe for min opplevelse av filmen. Stellan Skarsgård skildrer også en utmerket Martin Vanger.
Handlingen i «The girl with the dragon tattoo» er lagt til Sverige, akkurat som i originalen. Greit nok kanskje. Men når skuespillerne snakker engelsk med en lett svensk aksent er det noe som skurrer i mine ører. Enkelte av skuespillerne snakker til og med med svært markert svensk aksent. Og deler av nyhetssendingene i filmen blir presentert på svensk. For meg funket ikke det helt. Jeg hang meg litt opp i det. Etter min mening burde man enten hatt skuespillere som snakket flytende engelsk i alle roller. Eller man burde ha flyttet hele storyen over i et amerikansk miljø. Men her er det delte meninger. Mange anmeldere mener dette grepet er uproblematisk.
Slutten ødelegger litt for den amerikanske versjonen. Den er for lang. Sluttpoenget dras mye lenger enn i den svenske filmen. Greit nok, den svenske varianten var kanskje for knapp. Men en mellomting hadde muligens vært å foretrekke? Jeg hadde likevel mer sans for avslutningen knyttet til Harriet Vanger i denne versjonen enn i den svenske. Say no more.
Konklusjon: veldig, veldig severdig film, enten du har sett den svenske eller lest boka eller ei. Filmen står seg utrolig bra alene. Godt driv, høyt tempo. En «må se»-film, kort og greit.
Har du sett «The girl with the dragon tattoo»? Hvis ikke, har du planer om å se den?
