Noen bøker legger du bort og glemmer. Andre blir sittende i deg lenge etter siste side. For meg var Edith Egers «Valget du har» en sånn bok. En bok om å overleve det utenkelige, men også om valget vi alle har når vi møter motgang i livet.
Boka med originaltittelen «The Choice» er skrevet av Auschwitz-overlevende Edith Eger. Hun var bare 16 år da hun i 1944 ble sendt til Auschwitz sammen med foreldrene og søsteren Magda. Da de ankom konsentrasjonsleiren ble mennene straks ført bort. Edith så faren vinke, og antok at han skulle gå i forveien for å finne en plass til familien. Hun så han aldri igjen. Selv ble Edith stående i en rekke sammen med moren og søsteren. Foran dem sto Josef Mengele, som sorterte fangene etter alder og helsetilstand. Moren ble skilt fra døtrene sine. Da Edith prøvde å følge etter, la Mengele hånden på skulderen hennes og sa at hun snart ville se moren igjen. «Hun skal bare ta en dusj først.» Kort tid etter pekte en medfange mot røyken fra skorsteinene og sa: «Moren din brenner der inne. Det er best du begynner å snakke om henne i fortid.»
Skildringene fra Auschwitz er fryktelige. Særlig to episoder har brent seg fast i minnet mitt. Den ene er når Edith, som er tidligere turner og ballettdanser, må danse for Mengele. «En forfinet drapsmann med sterk interesse for kunst og kultur. Om kveldene saumfarer han brakkene på jakt etter talentfulle fanger som kan underholde ham.» Den andre episoden nevnes nærmest i en bisetning når Edith reflekterer over alt det grusomme hun ser rundt seg. Hun forteller at hun en gang så en gravid kvinne som på en eller annen måte unngikk å bli drept med en gang hun kom til Auschwitz. «Da hun skulle føde bandt SS beina hennes sammen. Jeg har aldri sett en verre lidelse enn hennes».
Selv om «Valget du har» først og fremst er en sterk øyenvitneskildring av nazistenes grusomheter, har den også mange likhetstrekk med en selvhjelpsbok. Edith Eger utdannet seg til psykolog da hun emigrerte til USA etter krigen, og brukte store deler av sitt voksne liv på å hjelpe andre til å finne frihet. Jeg velger å gjengi et ganske langt avsnitt fra bokens innledning. Der skriver Eger:
«Enten du står ved begynnelsen av livet, er midtveis eller står foran din livsaften, enten du har opplevd store lidelser eller bare så vidt har begynt å kjenne motgang, enten du er i ferd med å oppleve din første forelskelse eller har mistet din livspartner etter et langt samliv, enten du prøver å komme deg etter en stor omveltning i livet eller er på leting etter noe som kan gi mer glede, så vil jeg svært gjerne hjelpe deg med å bryte ut av konsentrasjonsleiren i ditt eget sinn og bli det mennesket du var ment å skulle være. Jeg vil så gjerne hjelpe deg til å bli fri fra fortiden, bli fri fra nederlag og frykt, fri fra sinne og feilgrep, fri fra anger og ubearbeidet sorg – og fri til å ta del i alle de gode tingene som livet har å by på. Vi kan ikke velge et liv fri fra smerte. Men vi kan velge å være frie, løsrive oss fra fortiden, uansett hva vi måtte bli utsatt for. Vi kan stille oss åpne for mulighetene. Jeg inviterer deg til å ta valget om å bli fri.»
Det kunne fort blitt banalt. Endt opp i et lidelseshierarki der det å ha vært i Auschwitz trumfer alt, mens andre problemer blir for bagateller å regne. Eger unngår heldigvis denne fellen, og understreker at én sorg ikke kan måles opp mot en annen.
I bokas siste del deler Eger pasienthistorier fra sitt virke som psykolog. Hun forteller om alt fra en mors sorg over å miste et barn til selvmord, til fastlåste mønstre i parforhold. Hun skriver også om hvordan det påvirker en familie at dattera sliter med spiseforstyrrelser, og om å finne seg selv igjen som voksen etter overgrep i barndommen. I tillegg løfter hun fram hvor viktig det er å finne den rette balansen når du skal hjelpe andre. Å ta ansvar for eget liv er en viktig del av det å bli fri. Hun beskriver hvordan hun selv en gang gikk for langt i en pasientrelasjon, da hun tok på seg praktiske oppgaver som lå utenfor hennes rolle. Som hun skriver: «Det er helt greit å hjelpe andre – og det er greit å trenge hjelp – men når hjelpen din betyr at den andre ikke kan hjelpe seg selv, da gjør du vedkommende hjelpeløs med hjelpen din.»
Det er så mye jeg kunne ha trukket fram fra denne boka, men jeg skal gi meg her. Avslutningsvis vil jeg bare anbefale den varmt, både for sine sterke skildringer fra konsentrasjonsleirene og dødsmarsjene under krigen, og for de mange perspektivene du kan bruke i ditt eget liv.
…
Edith Eger lever den dag i dag, og fylte nylig 98 år! Følg henne på Instagram!
