I morgen skal jeg på TIL-kamp. Men det var pinadø bare såvidt. For dårligere billettløsning skal du jammen lete lenge etter! 🤬
Digitalt utenforskap står på den politiske agendaen. Heldigvis. Vi kan nemlig ikke ha det sånn at en million nordmenn sliter med å ta del i den digitale hverdagen. Regjeringen tar til orde for opplæring i teknologien. Men heldigvis finnes det brukerorienterte miljøer som argumenterer for at denne opplæringen ikke skal ligge på brukerne, men på dem som lager de teknologiske løsningene. Jeg kunne ikke vært mer enig!
Nå vet jeg ikke om eliteserielagene i norsk herrefotball selv er skyld i at billettsystemet de bruker på nettsidene sine suger. De 4-5 lagene jeg kjapt sjekket nå nettopp, viser at de har valgt samme leverandør, hele gjengen. Strengt tatt er det vel leverandøren som bør skjerpe seg. Men man kan saktens lure på om administrasjonen i de mange klubbene selv har prøvd å kjøpe billetter og faktisk lyktes med det. Hvis ikke utfordrer jeg til å prøve å kjøpe billetter til en familie hvor familiemedlemmene har rett på ulike billettpriser, for eksempel ordinær, student og barn.
Det var altså dette som var mitt problem da jeg skulle kjøpe 3 billetter til morgendagens hjemmekamp på Romssa Arena. At billettene ikke var i samme kategori. Enhver vettug billettløsning lar deg velge antall billetter og priskategori før du velger seter. Men ikke TIL sitt tjafs av ei billettløsning. Neida, her var det rett på kategori (ikke antall) og så setevalg. Så jeg valgte student, valgte sete til den ene personen – og så skar det seg fullstendig for meg. For hvordan i helv*** skulle jeg få valgt flere billetter, attpåtil i en annen priskategori?
For å gjøre en lang historie kort (eller der har jeg vel feilet allerede): Jeg klarte til slutt å kjøpe 3 billetter ved siden av hverandre. Men først etter å ha prøvd flere ganger, revet meg i håret mens jeg bannet og svor, og sverget på at hvis TIL ikke vinner i morgen skal jeg fader meg ha kompensasjon for tort og svie!
Som innholdsnerd må jeg bare kommentere en ting til med disse hersens nettsidene eliteserieklubbene har brukt penger på. Brukeropplevelsen. WTF??! Hvis du er riktig heldig klarer du etter et sted mellom 1 og 3–4 klikk å finne fram til rett kamp, avhengig av hvilket lags nettside du har rotet deg inn på. Neste utfordring er å finne ut hvor du skal trykke for å få kjøpt billetter. På TILs nettsider er det en stor knapp midt på kampsiden med teksten «Kjøp billetter». Men den går det ikke an å trykke på. Den er bare til pynt. Flytter du blikket til høyrestolpen, får du først muligheten til å legge arrangementet (som du ennå ikke har fått kjøpt billetter til) i kalenderen din. Under denne boksen får du omsider en overskrift som sier «Bestill billetter», og enda litt lenger ned en gul knapp med ordet «Bestill». Gul knapp, altså. Ikke grønn, som er relativt etablert som farge på primære aksjonsknapper. (Jeg humrer nå litt ekstra av at TIL velger en gul kjøpsknapp. Gul er liksom erkerivalens farge. Men dem om det.)
Da jeg etter mye om og men ble den heldige innehaver av 3 billetter til morgendagens kamp, fikk jeg teksten fra skjermbildet i fleisen. På engelsk, altså! Why oh why?? Går det ikke an å oversette eller orker de ikke å oversette? Du må altså beherske engelsk for å forstå at du har fått fatt i billetter og at du er velkommen på kamp.
Nuvel. Takk til TIL for å ha fått meg til å føle meg som en komplett idiot denne lørdags formiddagen. Men nå har jeg skjønt opplegget, så jeg skal nok klare å klikke meg gjennom skjiten også flere ganger – hvis dere fortsetter å spille så bra fotball som dere tross alt gjør om dagen. Men enda mer takk til Netlife, som skrev et glitrende innlegg om digitalt utenforskap på Linkedin denne uka og som dermed inspirerte denne ranten.
EYA TIL! 💪
