Datatilsynet advarer mot mammablogging

Datatilsynet advarer mot mammablogging

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com/© Catherine Yeulet

Jeg fikk en telefon i dag. Fra en journalist. Hun jobbet i Dagsnytt Atten-redaksjonen, og fortalte at de skulle rette fokus mot fenomenet mammablogging i dagens sending. Hun fortalte videre at hun hadde kommet over bloggen min, og lurte på hvilke tanker jeg gjorde meg rundt dette med å utlevere barna på nett, gjennom både tekst og bilder. Etter å ha hørt på undertegnede (snakketøyet fikk fart på seg, gitt) i et par minutter, kom journalisten frem til at jeg nok ikke var den bloggeren de var ute etter. «Vi kommer til å prøve å få tak i en litt mer typisk mammablogger», var konklusjonen. Så da lærte jeg det. Jeg er ingen typisk mammablogger. Hva nå enn det er.

Men jeg ble jo nysgjerrig da, på hvordan de kom til å vinkle saken. Så jeg benket meg foran TV-en, og tilbragte timen mellom 18 og 19 i selskap med Anne Grosvold og gjester. Mot slutten av sendingen kom saken om mammabloggere. Fikk du den ikke med deg? Se den her

Bakgrunnen for saken er at Datatilsynet nå går ut og advarer mammabloggere mot å utlevere barna sine på nett.

– Norske foreldre er litt naive. Disse bloggene er selvsagt laget i beste mening, men de glemmer at de skyver barna foran seg, sier Guro Skåltveit, avdelingsdirektør i Datatilsynet, til NRK.

I kjølvannet av årets Mammablogg Awards hos Foreldremanualen stilte flere spørsmål om hva en mammablogger egentlig er. Se diskusjonen her. Undertegnede er ingen typisk mammablogger, jfr. journalistens konklusjon. Jeg tror det var det faktum at jeg i løpet av et halvt år som blogger har lagt ut hele ett innlegg med bilder av egne barn som satte henne på sporet. Nå skriver jeg jo om både barn og om hverdagen som småbarnsmor da (det beviser etikettene mine, som inkluderer både barn og hverdag). Men jeg prøver å være bevisst på hva jeg formidler. Jeg illustrerer innleggene mine med bilder fra iStockphoto (genial tjeneste, anbefales). Og jeg navngir verken de søte små eller mannen. For all del, navnene er ikke hemmelig. Mange av leserne mine kjenner både meg, gemalen og arvingene. Men det å ikke oppgi navnene deres på bloggen er et bevisst valg. Jeg håper med det å unngå at hvem som helst skal kunne søke på navnene til dem som bor under samme tak som meg, for så å ramle over innlegg i bloggen. Selv skriver jeg under mitt virkelige navn da. Men jeg byr ikke på etternavnet. Nå må man selvsagt ikke være Sherlock Holmes for å grave det frem da (det beviste jo telefonen fra journalisten), men likevel.

Men dette er mine valg. Og de er ikke nødvendigvis rett for andre. Vi har alle ulike blogger, og ulike mål med det vi skriver. En viss debatt rundt dette med nettvett er likevel sunt, uansett hvilken agenda vi har i bloggosfæren.

Hva syns du om at Datatilsynet nå går ut og oppfordrer mammabloggerne til større bevissthet rundt informasjonen de publiserer? Er det på sin plass? Og ikke minst, føler du deg truffet?

Legg igjen en kommentar

18 comments
  • Jeg synes du er en fin mammablogger! Jeg tenker mest på at barna blir eksponert på nettet uten at de selv kan ta stilling til det. Små barn er jo også personer. Det er ikke sikkert de ønsker å ha hele oppveksten sin dokumentert på nettet – til skue for alle som måtte ønske det. Så jeg synes det er fint hvis det blir en diskusjon omkring temaet.

  • Tja… Tror nok mange mamma bloggere kunne vært litt mer bevist. Jeg er flink til å utlevere meg selv, men skriver bare generelt om ungene (mye sykdom bla bla). Og med engang snuppa rundet fem år så finner du ikke så mange bilder av henne der hun er gjennkjennbar for da var hun blitt så stor og fortjener å få vernet om sitt privatliv 🙂 men så lende de er små runde babyer er det liksom litt enklerer å legge ut bilder og fortelle. Haha.. Ble rotete.. Men jeg ligger i badekaret (utlevere MEG, det er jeg flink på) med iphonen 😛

  • Hei,

    synes dette er en veldig viktig debatt, og jeg tror flere trenger et varsko omkring konsekvensene omkring bildepublisering på nett. Jeg skulle dog gjerne sett at ytterpunktene fikk mer plass i debatten, så temaet fikk enda mer oppmerksomhet!

    I 2009 intervjuet Foreldre og Barn meg om emnet. Jeg svarte blant annet at: Jeg skriver mye, men publiserer ikke bilder av min ett år gamle sønn. Det er to årsaker til det, for det første ønsker jeg å ha full kontroll over bildene mine og dessuten mener jeg sønnen min selv må få ta avgjørelsen om han ønsker at bilder av ham skal publiseres åpent på internett. Like etter skrev jeg denne bloggposten: http://www.mammadamen.com/2009/11/ulovlig-a-publisere-bilder-av-barna.html#comment-5900

    Dette står fortsatt ved lag for meg i dag. Jeg respekterer allikevel selvfølgelig at andre tar andre valg, og jeg opplever at mange mammabloggere har et bevisst forhold til dette, og håndterer det på en god måte. Den triste konsekvensen ved mitt valg er at jeg mister deler av opplevelsen av bloggen som dagbok …

    Karianne:-)

  • Ja, jeg synes det er på sin plass at Datatilsynet advarer. Fullt navn og mange bilder av barn synes jeg ikke er helt greit at ligger åpent ute på nettet. Jeg hadde ikke selv likt det om foreldrene mine hadde lagt ut bilder av meg da jeg var liten…Det kunne være koselig, men det kunne også være flaut…og kunne blitt brukt på måter jeg ikke likte.

    Nå legger jeg ikke ut noen bilder av snuppa mi, men det er nå en del små "hverdagshistorier" på bloggen min, men jeg tenker noen ganger på om jeg egentlig burde det også.Er ikke alt jeg ville skrevet om f eks.. Tror det er viktig å være litt bevisst på at ungene våre faktisk også har rettighet til et privatliv…

  • Det er ok at datatilsynet går ut og advarer oss mammaer. Eg for min del prøver å advare FB brukarane her i huset om kva dei legg ut av både statusmeldingar,bilder og video. Synst der er langt verre ting på FB enn på mange mammablogger.
    På bloggen har eg prøvd å vere forsiktig med bilder av ungane. Det er vel sånn ca 4 bilder av dei, har ikkje navn, heller ikkje mitt. Men dei som vil prøve å finne ut kven eg er greier nok det.
    Men så var det sjølve historiene då….Eg ser på dei fleste som uskuldige, men veit at eg av og til har vore i tvil…

  • Jeg synes nok det har noe for seg. Jeg har trålet mange blogger, og jeg synes nok at det er en del som kanskje legger ut mer enn nødvendig. Barn kan ikke, til en viss alder, si hva de synes om å få brettet ut livet sitt på en åpen blogg. Likevel ser jeg det er mange som gjør det på en helt ok måte, så det også litt vanskelig. For noen får det til, og andre ikke helt, hvis du skjønner hva jeg mener. Det samme gjelder jo litt med å være for privat, osv. Selv legger jeg ikke ut annet enn bilder tatt langt fra, eller bakfra. Jeg synes heller gutta får være med når de blir større, at de rett og slett kan få ha et ord med i laget.

  • Takk for gode tilbakemeldinger, dere. Godt å se at vi er flere som er opptatt av temaet 🙂

    Jeg skjønner så godt hva du mener, bydama. Noen får det bare ikke til. Og som jeg har sagt før, de mener det ikke ondt. De tenker seg bare ikke om.

    Også jeg har kjent på usikkerheten i forhold til enkelte innlegg, Shy B. Men jeg mener at det jeg deler fra barnas hverdag er høyst uskyldig. Det er veldig generelt. Og det illustreres ikke med bilder av jentene. Bare det at man reflekterer over skal/skal mener jeg gir verdi. Da tar man veloverveide valg. Det er mye skumlere å bare kjøre på helt ukritisk, slik enkelte tydeligvis gjør.

    Jeg ser for meg at jeg kan komme til å legge ut bilder i fremtiden. Jeg praktiserer ikke nulltoleranse, slik jeg poengterte i kommentarfeltet på bloggen til Mammadamen. Men jeg kommer ikke til å legge ut hva som helst. Det må være relevant i forhold til det jeg skriver om. Og så lenge jeg ikke skriver noen blogg ala dagbok-blogg, så ser jeg liksom ikke for meg at jeg skal ta løs med deling av hverdagslige bilder fra heimen her inne.

    Selv har jeg bilder av jentene på Facebook. Der har jeg gjort en annen vurdering. Profilen min er lukket. Bildene er tilgjengelig bare for venner. Nå kan man selvsagt diskutere begrepet venner, men jeg står for det valget jeg har gjort på FB. I alle fall foreløpig. Så ser jeg ikke bort fra at jeg vurderer det annerledes senere.

  • Det er helt på sin plass at Datatilsynet advarer oss "mammabloggere" så vel som andre bloggere. Jeg har ikke fått hørt innslaget, men tenker at dette uansett er et viktig tema. Vår digitale arv (sporene vi legger igjen etter oss) må vi vurdere fortløpende. Jeg har lagt ut noen få bilder av ungene en gang iblant. Nå skal jeg tenke meg om enda en gang! Bra innlegg 🙂

  • Jeg er veldig enig med deg Liv-Inger, og har sett flere har tatt opp temaet etter deg. Vi må bare lære oss å forholde oss til digitale medier.

    Jeg har alltid følt meg ille berørt av fjerne bekjente som legger ut de mest intime ting om sine barn- muntlig! Å legge det ut på nett er jo flere hakk verre.

    Jeg har fiktive navn på egen blogg, bruker litt bilder men da avstandsbilder eller bilder der barnet ikke kan gjenkjennes.

    Hadde jeg ikke ggjort det, hadde jeg blogget på en helt annen måte, da ville bare solskinnshistoriene stått der- eller kun om meg.

    Mine barn skal selv få velge når de blir store hva de vil ha publisert!

    Men godt innlegg, og viktig debatt!

  • Har ikke gjort meg så mange tanker om mammablogging, men jeg er ikke så glad i å lese bloggposter om hvor mye barna har spist, om de har gått tur i parken eller om de har tatt et nytt bilde av sjarmtrollet. Jeg leser din blogg fast. Din blogg interesserer og fenger – familielivet er interessant, og du er flink til å vinkle det på en god måte. Mammablogger eller ei.

  • Å bli oppfordret til større bevissthet rundt det vi publiserer på bloggene våre, er bra. Samtidig må det være åpent for et mangfold og at vi har ulike blogger. Jeg synes en del såkallte mammablogger er totalt uinteressante og intetsigende, men jeg har sjeldent ramlet over blogger der jeg blir forferdet over hva de legger ut. Man bør tenke seg grundig om før man legger ut bilder eller skriver personlige opplysninger. SAmtidig må vi ikke bli så skremte at vi ikke tør å dele noe.
    Apropos mammabloggere – jeg synes din blogg er en god mammablogg – for meg er ikke en mammablogg en som kun skriver om seg og særlig sine.

  • Så utrolig mange hyggelige og tilbakemeldinger! Det setter jeg virkelig pris på 🙂

    Jeg er veldig enig med deg, Pia. Vi må ikke bli så skremt at vi ikke tør å dele noe. Sosiale medier handler om å dele. Og sosiale medier blir en stadig viktigere del av hverdagen vår. Men veien blir mye godt til mens vi går, både i Blogglandia og i andre nye medier. Jeg syns det er viktig og flott at vi tar debattene etterhvert som nye problemstillinger dukker opp.

  • Hei
    Litt sen med å komme med mine tanker omkring dette emnet. Først vil jeg bare si gratulerer for at de ringte deg (så gøy)!

    Jeg må si at jeg følte et stikk i magen. Var jeg blant disse bloggerne?Hele tiden mens jeg skriver om barna mine og legger ut bilder av dem, prøver jeg å holde meg innenfor grensene jeg satte meg den gangen jeg startet å blogge. Ville Lillesøster og Storebror likt det jeg skriver og viser om dem i dag når de kommer i tenårene? Vil noe av det jeg utleverer brukes mot dem med tanke på mobbing av jevnaldrende? Grensene vi setter oss, kan jo så lett flyttes noen millimetter for hver gang vi publiserer. Millimeter for millimeter blir grenser flyttet ganske langt tilslutt. Jeg måtte derfor denne uka sette meg ned og tenke gjennom utgangspunktet mitt og om det fremdeles sto på samme sted som jeg ønsket. Lettet kom jeg fram til at testspørsmålene mine var gjeldene. Jeg tror ikke jeg har pushet mine egne grenser. De er viktige for meg. De er viktige for barna mine.

    🙂

    God natt

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 44 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg