Blanke ark

Dette innlegget ble publisert i Uhørt-spalten til iTromsø lørdag 28. desember. 

Mitt nyttårsforsett for 2014 er å være mer bevisst på hvordan jeg gjennom ord og handling
virker på andre. Myyye vanskeligere enn å trene mer og spise sunnere.
Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com 

Så ble det jul i år også. Og det til tross for at undertegnede kun lagde én av de obligatoriske syv sortene: Kakemenn. Og de lagde jeg mest for at ungene skulle få en følelse av å ha bakt til jul. Eller bakt og bakt. Jeg lagde ikke deigen selv. Hvorfor skulle jeg det, når jeg kan overlate jobben til Bakehuset? Tålmodighet er ikke min sterkeste side. Ikke ungenes heller. Derfor ender det som regel med at mor selv står alene på kjøkkenet og stikker ut de siste kakene, mens hun i sitt stille sinn banner på at dette var siste året det bakes julekaker ingen spiser likevel. For ærlig talt, småkaker er tørre saker. Sandkaker for eksempel. Jammen bærer de navnet med rette. Det er som å stappe en bit av Sahara-ørkenen inn i munnen. Nei, takke meg til sjokolade, potetgull og smågodt i jula.

I år som tidligere år har jula sørget for gode vekstvilkår for sideflesket. Heldigvis har jeg kastet meg på løpebølgen og som en konsekvens meldt meg på Mørketidsløpet første helga i januar. Ergo har det blitt noen løpeturer mellom matorgiene også. Likevel er jeg sånn passe daff her jeg sitter. Tankene vandrer. Jeg ser tilbake på året som har gått, og ikke minst fremover mot året som kommer. Det er alltid spennende med et nytt år. Hva vil det by på av opp- og nedturer? Ingen vet med sikkerhet. Selv ikke den mest drevne kontrollfreak kan forutsi hva som venter rundt neste sving. Irriterende, ikke minst for oss kontrollfreaker.

Selv om jeg har for vane å bryte nyttårsforsettet mitt midt i januar en gang, nekter jeg å tro at det er meningsløst å gjøre noen mentale øvelser for å stake ut kursen for det nye året. Så jeg prøver igjen. Jeg leste en gang at hvis man skal klare å holde nyttårsforsettet sitt er det viktig å velge et som ikke går på tvers av ens egen personlighet. Vi mennesker er også sånn skrudd sammen at vi har lettere for å slutte med noe enn å etablere nye måter å være på. Derfor bør man satse på å legge bort dårlige vaner, fremfor å etablere nye. Det klassiske nyttårsforsettet om å trene mer og spise sunnere funker som regel dårlig. Mitt nyttårsforsett i år er derfor av en litt annen karakter. Om det gjør det mer realistisk vites ei. Men jeg kjører på.

Gjennom sosiale medier har jeg vært så heldig å bli kjent med Cecilie Thunem-Saanum. Hun holder kurs blant annet i kommunikasjon og skriver om temaet både på egen blogg og for andre publikasjoner. Et av spørsmålene Cecilie ofte stiller har for alvor fått de små grå i gang hos meg. Spørsmålet lyder som følger: Hvordan virker du på andre? Smak på det. Selv kjenner jeg rødmen komme settende med tanke på svaret. For er jeg egentlig flink nok til å ta hensyn til hvordan jeg virker på andre? Hvordan virker jeg på mann og barn når jeg kommer sliten hjem fra jobb? Hvordan virker jeg på mine nærmeste når jeg møter motgang? Hvordan er jeg som kollega? Venninne? Er jeg flink til å se andre? Fremmede jeg møter på gata? På bussen? Hilser jeg? Smiler jeg? Bidrar jeg der jeg kan? Jeg er ikke et sekund i tvil om at jeg har mye å gå på.

2014 venter på meg. På oss. Det nye året ligger der med blanke ark. Fargestiftene har vi selv. Jeg har planer om å bruke flest av de klare fargene. De energiske og glade. Samtidig skal jeg jobbe hardt for at mine farger skal harmonere med fargene til menneskene rundt meg. Og de gangene jeg farger med dystre fargetoner, skal jeg unngå å klusse til arkene til mine nærmeste. Det er mitt mål for 2014. Å være mer bevisst på hvordan jeg gjennom ord og handling virker på andre. Ønsk meg lykke til!

Legg igjen en kommentar

4 comments

Følg @livinger

Error validating access token: The session has been invalidated because the user changed their password or Facebook has changed the session for security reasons.

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 44 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg