 |
| Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com |
I dag publiserte iTromsø (lokalavisa i Tromsø, til de uinnvidde) en oversikt over tromsøfolk som blogger. Min blogg var fanget opp (hurra!), og lå på lista over blogger i kategorien samfunnsliv. Jeg fikk litt hakeslepp. Samfunnsliv? Seriøst? Seks bloggere var listet opp i denne kategorien. Øverst ligger Morgan Lillegård, kommunikasjonssjef i Tromsø kommune. Videre på lista finner du fylkesvaraordfører Kristina Torgersen, en tidligere statssekretær, en journalist, og rådgiver i Arbeiderpartiets stortingsgruppe, Bernt Sønvisen. Ikke vanskelig å kåre kategoriens underdog, gitt.
Haka mi ramlet enda noen hakk lenger ned da det demret for meg hva det er jeg har blogget om i det siste. For hva er det jeg har blogget om? Jo, tull og vas. Statisikken viser at oversikten i iTromsø så langt har gitt meg i overkant av 80 klikk. Og hvordan er det jeg har presentert meg for disse 80 besøkende? Jo, som en patetisk trebarnsmor med en trang til å identifisere seg med selveste verdensmester Northug. Og ikke hjelper det å bla seg nedover heller. For først på det femte forsøket har jeg noe vettugt å melde (i den grad man kan kalle det å ønske nynorsk dit pepperen gror vettugt).
Hva betyr så dette? Bør jeg endre bloggens karakter, for bedre å passe inn under kategorien samfunnsliv? Neppe. Eller det er i alle fall ikke noe jeg har tenkt til å gjøre. Jeg har tvert imot tenkt til å fortsette i det samme sporet som før. Med bloggen min ønsker jeg å engasjere. Derfor flagger jeg meningene mine, særlig innenfor barne- og familiepolitiske tema. Men jeg ønsker også å underholde, og kommer på ingen måte til å slutte å skrive om det jeg og Northug har til felles, om mine manglende husmorgener, om bøker jeg har lest og filmer jeg har sett.
Men siden jeg nå har muligheten til å henvende meg til nye besøkende fra Tromsø, skal jeg kjapt si noe om en svært så aktuell sak som berører oss alle. Nei, jeg snakker ikke om forslaget om å innlemme Tromsø i forvaltningsområdet for samisk språk. Dette handler om trafikkbildet i byen. Eller ikke trafikkbildet generelt, men i rundkjøringene spesielt. I Tromsø blinker man nemlig ikke i rundkjøringene. Hvorfor aner jeg ikke. Man kjører på, med en slags underlig overbevisning om at alle som er ute på veiene vet akkurat hvor du skal. Nei, jeg vet ikke hvor du skal! Du skal til tante Olga, sier du? Ja, men hvor pokker bor hun da? Til høyre? Til venstre? Eller kanskje rett frem?? Blink da, menneske! Blink! Det kan da umulig ta knekken på underarmen din å forsiktig gi tegn til høyre når du skal ut av rundkjøringen. Du lar deg ikke overbevise av at jeg slenger med leppa? Vel, ifølge Statens Vegvesen kan man bli bøtelagt hvis man unnlater å gi tegn når man skifter felt i rundkjøringen eller forlater rundkjøringen, dersom tegngivningen hadde vært til veiledning for annen trafikant. Nå fikk pipa en annen lyd, tenker jeg. Penger, det forstår du!
Så, da ble det et fjaseinnlegg i dag også. Samfunnsliv får jeg visst skrive om en annen dag 😉
