For ett år siden så denne damen ut som et takras. Verken mer eller mindre. Men jeg var lykkelig. Og nybakt trebarnsmor.
Jeg blir nesten skremt når jeg tenker på hvor fort det siste året har gått. Jeg syns jo at yngstejenta akkurat ble født. Og så feirer vi plutselig 1-årsdag?!? Hva skjedde liksom?
På en dag som denne er det ikke fritt for at undertegnede går i mimremodus. På morgenen i dag måtte jeg bla meg gjennom mappen «Fødsel 2009» i bildearkivet på datamaskinen min. Og der lå de. Minnene. Gode minner. Og noen ikke fullt så gode. Hvorfor vi tok bilde av en hoven, blålig og verkende legg for eksempel er uvisst (man ser ikke verken på bildet, men likevel). Vi håpet vel at bildet skulle ha preventiv effekt kanskje, hvis ideen om å gjennomføre et fjerde svangerskap skulle finne på å slå rot?
Jeg har også lest gjennom fødselshistorien min. Jeg har passet på å skrive fødselshistorie ganske raskt etter alle de tre fødselene mine. For å ta vare på alt. Alle minnene. For jeg har bare gode minner fra fødslene. Eller? Her snakker vi selektiv hukommelse på høyt plan! Å føde er ondt som f**n! Og jeg uler som et uvær mens det står på som verst. Men smertene går over. Magien vedvarer. For det er magisk. Ingenting kan måle seg med det å sette et nytt liv til verden. Et lite menneske. Et man har lagd helt selv (med god hjelp fra mannen da). Magisk!
Det er vemodig at det er over. At barseltiden er forbi. Og at hverdagen atter en gang er over oss. Men samtidig kjenner jeg at jeg er enormt takknemlig. For jeg har tross alt fått oppleve magien hele tre ganger. Og magien, den lever videre. I de tre jentene som ligger og sover så søtt i sengene sine denne lørdagskvelden. Hver dag får jeg oppleve et lite stykke magi, nettopp fordi jeg har disse tre. Er jeg ikke heldig?
 |
| September 2009 |
 |
| September 2010 |
GRATULERER MED 1-ÅRSDAGEN, JENTA MI!
