1-årsdag i heimen. Og trebarnsmor i mimremodus

1-årsdag i heimen. Og trebarnsmor i mimremodus

For ett år siden så denne damen ut som et takras. Verken mer eller mindre. Men jeg var lykkelig. Og nybakt trebarnsmor.

Jeg blir nesten skremt når jeg tenker på hvor fort det siste året har gått. Jeg syns jo at yngstejenta akkurat ble født. Og så feirer vi plutselig 1-årsdag?!? Hva skjedde liksom?

På en dag som denne er det ikke fritt for at undertegnede går i mimremodus. På morgenen i dag måtte jeg bla meg gjennom mappen «Fødsel 2009» i bildearkivet på datamaskinen min. Og der lå de. Minnene. Gode minner. Og noen ikke fullt så gode. Hvorfor vi tok bilde av en hoven, blålig og verkende legg for eksempel er uvisst (man ser ikke verken på bildet, men likevel). Vi håpet vel at bildet skulle ha preventiv effekt kanskje, hvis ideen om å gjennomføre et fjerde svangerskap skulle finne på å slå rot?

Jeg har også lest gjennom fødselshistorien min. Jeg har passet på å skrive fødselshistorie ganske raskt etter alle de tre fødselene mine. For å ta vare på alt. Alle minnene. For jeg har bare gode minner fra fødslene. Eller? Her snakker vi selektiv hukommelse på høyt plan! Å føde er ondt som f**n! Og jeg uler som et uvær mens det står på som verst. Men smertene går over. Magien vedvarer. For det er magisk. Ingenting kan måle seg med det å sette et nytt liv til verden. Et lite menneske. Et man har lagd helt selv (med god hjelp fra mannen da). Magisk!

Det er vemodig at det er over. At barseltiden er forbi. Og at hverdagen atter en gang er over oss. Men samtidig kjenner jeg at jeg er enormt takknemlig. For jeg har tross alt fått oppleve magien hele tre ganger. Og magien, den lever videre. I de tre jentene som ligger og sover så søtt i sengene sine denne lørdagskvelden. Hver dag får jeg oppleve et lite stykke magi, nettopp fordi jeg har disse tre. Er jeg ikke heldig?


September 2009
September 2010
Hvor i all verden ble det av den nyfødte lille jenta på bildet til venstre? Nå er hun en aktiv, smilende og litt rampete 1-åring! 

GRATULERER MED 1-ÅRSDAGEN, JENTA MI!

Legg igjen en kommentar

15 comments
  • Takk Smula! Rart å tenke på hvor fort tida går. Ikke mange dagene igjen før det er 1-årsdag hos dere også. Hjelpes! Jeg syns vi akkurat hilste pent på hverandre med heeelt ferske boller i ovnen 😉

  • Vi var jo faktisk på SG en kort stund også, men jeg rakk ikke mer enn ett par uker før jeg var gravid. Husker jeg venta på dere på SM, siden jeg var først ute i oktobergjengen. Og vips så var de 1 år. Det er både trist og fint! Fikk snuppa noe fint i dag da?

  • Jeg hadde også noen korte uker på SG, før jeg flyttet inn hos oktobergjengen. Gode minner!

    Snuppa fikk masse fint. Leker, klær, CD-spiller, penger, for å nevne noe. Og så koste hun seg med kaker. Og tacogryte!

    Hun skjønte nok ikke så mye av all oppmerksomheten. Men fornøyd, det var hun!

  • Tiden går jammen fort.Og det blir den å fortsette med.Av og til skulle man ønske man kunne holde fast tiden en stund og bare nyte stunden litt lengre.
    Gratulerer med minstesnuppa ,og lykke til med en travel hverdag.
    Klæm ;o)

  • Gratulerer med veslejenta! Ja, magisk er det jo. Jeg husker tilbake på barseltiden som den beste i livet. Du er heldig som har fått oppleve tre ganger:) Barna er jo det som gjør livet så fantastisk, og så mye mer enn man trodde da!

    Klem fra Mammadamen

  • Ja tiden går fort.Og med tre aktive,flotte jenter står tiden aldri stille hos dere.
    I en travel hverdag er det godt å ta seg tid til mimring,la tankene vandre og da er det godt at du føle glede og takknemlighet.Du har et rikt liv,Liv-Inger.
    Gratulere med minstejenta og lykke til videre i livet…
    Klem:-)))

  • Gratulerer så masse med 1-åringen! Husker godt tida du var inne på føden. Vi var kjempespente og etterhvert litt nervøse (det tok jo uvanlig lang tid til dere å være). Og så det første bilde av lille Silje. Da klarte i allefall ikke jeg å holde tårene tilbake.

    Vi er bare så utrolig heldige som har fått disse barna, og fått oppleve fødselsmagien. Ingenting kan toppe en lykkelig, utslitt kropp, skjelvende av adrenalinrush med en fuktig, skrikende liten klump på magen. Sukk…

  • Takk takk, dere!

    Du har rett, Mammadamen. Barna gjør livet fantastisk! Så mye mer fantastisk enn man hadde trodd. Man vet at man kommer til å elske barna sine. Men at følelser kan være så sterke, det var i alle fall ikke jeg forberedt på.

    Akkurat som deg Bæstemor skulle jeg ønske at man kunne trykke på pauseknappen av og til. Bare nyte litt lenger. Dessverre går ikke det. Men da er godt å mimre, som du påpeker morBente!

    Og Siw: For å være helt ærlig, så begynte vi å bli litt nervøse selv også etterhvert. Vi var jo vant til kjappe og megaeffektive fødsler. Og så dro det plutselig ut i 18 timer??! Keisersnittspøkelset spøkte der fremme. For til slutt måtte jordmor konstatere at åpningen ikke bare stagnerte, det var nesten så den gikk tilbake??! Meeen, heldigvis. Da de omsider kom til og fikk tatt vannposen, da dro det seg til! Og vips, plutselig hadde vi en skjønn, skrikende og helt perfekt liten bylt sammen med oss. Magisk!

    Det adrenalinrushet, det er uforglemmelig! Jeg husker at jeg har følt meg helt ruset etter fødslene mine. I alle fall etter de to første. Jeg var så gira. Så høy på det jeg hadde opplevd. Jeg kunne snakket om det i det uendelige! Etter nr. 3 var det annerledes. Da var jeg bare sliten, blek og blodfattig. De første timene etter fødselen er nesten litt borte.

    Men heldigvis. Man glemmer det negative. Og holder fast på den flotte opplevelsen. Jeg er i alle fall glad for at jeg har så positive fødselsopplevelser å se tilbake på. Jeg har sagt det hele tiden: jeg kan godt føde på nytt. Å føde er fantastisk! Det er de ni månedene forut for fødselen jeg helst vil slippe… 😉

  • Gratulerer så masse med gårdagen 🙂 Tiden går SÅ fort ! Ja, tenke den deilige fødselsmagien. For det jo så inni hampen vondt, og så deilig etterpå. Kos dere på denne regnfulle søndagen 🙂

  • Gratulerer med gårsdagen til ei skjønn, lita jente! Det er utrolig så fort tida går, og tenk så mye de forandrer seg/utvikler seg/lærer seg på bare 1 år!

  • Gratulerer så masse med 1 års dagen 🙂 Tiden går så utrolig fort, er rart å tenke på at det er over 1 år siden vi venta utålmodig på at de små skulle komme ut og hilse på oss 🙂 Koselig blogg forresten 🙂

    Klem fra Madikken (SM)

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg