Vi spyr oss inn i adventstida!

Vi spyr oss inn i adventstida!

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com

Hva er det med desember og spysjuka? Hvorfor kommer den møkka alltid rekende på ei fjøl så snart adventsstjerna kommer ut av eska og de lilla dukene legges pent på bordene? Det slår ikke feil. Vi spyr oss som regel inn i adventstida. Og med «vi» mener jeg ikke bare vår lille (?) familie. Jeg snakker om oss nordmenn generelt. For etter en kjapp runde innom Facebook ser jeg at minst 50 prosent av venner og kjente lider samme skjebne. For dem med barn er prosentsatsen oppe i 70. Ok, ta nå disse tallene med en klype salt. Vi snakker om et ganske grovt anslag.

Som nevnt i forrige innlegg ble eldstejenta her i heimen rammet av akutt spysjuke i bilen på vei til julegrantenninga søndag. Heldigvis fikk hun en lett variant. Det ble med den ene runden. Litt slapp i skrotten bare, men fit for fight igjen allerede dagen etter. Men hva skjer? Gjett én gang! Jepp. Riktig. Mellomste blir smittet. Jeg visste med en gang hva det gjaldt da jeg så barnehagens telefonnummer på telefonen min mandag formiddag Det var bare å takke for seg på jobben, og sette kursen hjemover.

I barnehagen plukket jeg opp ei blek og slapp jente. Hun hadde ikke kastet opp. Ennå. Det gjorde hun derimot til gagns da vi kom inn døra hjemme. Og rakk hun å komme frem til toalettet? Nope. La oss bare si at mor i huset fikk skrubbet badegolvet til jul. Aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Denne jenta var ikke like heldig som storesøstera. Hun kastet opp den ene gangen etter den andre. Lå som et slakt på en saccosekk i lange tider. Spiste ikke, men var flink til å drikke. I går ettermiddag kviknet hun litt til. Eller i alle fall såpass at hun fikk i seg mat.

Parallelt med at mellomste begynte å bli bedre fortalte eldste at hun kjente seg kvalm. Igjen. Jeg må innrømme at jeg et øyeblikk mistenkte henne for å være litt oppmerksomhetssyk. Og for å ville sove på madrass på gulvet igjen, slik hun fikk lov til natt til mandag (for å unngå å spy ned fra overkøya i køyesenga). Vel, mistanken min var ikke berettiget. Mens jeg drev og hengte opp adventskalenderne på rommet til jentene, kastet eldstejenta opp. Og det to døgn etter første runde. Heldigvis sto det ei bøtte med vann på rommet allerede, etter mellomstejentas runde. Så jeg slapp å vaske.

Også denne gangen har det blitt med den ene runden på eldstejenta. Hva er dette for et virus? Altså, jeg klager ikke på at eldstejenta spyr for lite. Men jeg er jo nysgjerrig av natur, så jeg stusser oppriktig på hvordan det har seg at samme skiten slår den ene ungen fullstendig ut, mens den andre spyr to ganger med to døgns mellomrom og er ferdig med det. Anyone?

I morgen skal vi hver til vårt, alle fem. Håper jeg. Krysser fingre og tær for at minstetøtta slipper unna. Det er ille når de bittesmå får spysjuka. Og så står jeg gjerne over selv også. For spysjuka er verste sort. Fader altså, når man ligger der over toalettet vil man jo bare dø. Gi meg en pistol, så jeg får gjort slutt på mine lidelser liksom. Trøsta er at det som regel går fort over.

Har dere sluppet unna denne ekle omgangssjuka hjemme hos dere? Eller ligger dere strødd rundt med tomme magesekker både den ene og den andre? 

PS. Jeg beklager eventuelle ekle detaljer i dette innlegget. Men jeg er tross alt opptatt av at bloggen skal være autentisk!

Legg igjen en kommentar til Marita Avbryt svar

10 comments
  • Uffda!Spysjuka er det verste som fins!(Nesten..) Her i huset har vi heldigvis ikke fått det nå. Lillesnupp har vel hatt det tre ganger totalt,og spyr helst om natta så langt…
    God bedring til dere!

  • Spysyka er veldig vanlig på denne tiden, ja. Jeg husker litt for godt hvordan det sto til i heimen her på akkurat denne tiden for 4 år siden. Jeg var nemlig 2 dager på overtid da farrangen banket på døra og trengte seg inn uinvitert. Kunne det passet dårligere? Neppe! Året etter kom den igjen, og året etter det også. Da hang den så godt fast at vi havnet på sykehuset med daværende minstemann siden kroppen hans hadde hengt seg helt opp, og han gikk i over 2 uker med oppkast og diare. Og det er altså helt mulig at man blir smittet flere ganger av samme skiten, for det er et virus med flere genotyper og det gjør at man fint kan smittes igjen og igjen. Og er du riktig uheldig: Igjen. Inkubasjonstiden er dessuten veldig kort. Det tar som regel maks ett døgn fra man er smittet til man blir syk, så det er godt mulig at hun først smittet sin søster, og igjen ble smittet tilbake av søstra si da hun ble syk. Det er så smittsomt at man faktisk bør holde barn hjemme fra barnehage/skole i minst 2 dager etter at symptomene har gitt seg.

    Jeg er livredd for å få spysjuka, så her går jeg rundt med antibac på sprayflaske, og plastikkhansker i dårlige tider. Her skal smittekjeden brytes lenge før smitte blir en reell fare!!

  • Sluppet unna så langt. Bank bank kryss kryss.
    Men jeg husker for et par juler siden og vi skulle steke krumkaker med min bror og familien… min nevø spydde til middagen etter stekingen. Og jeg etterpå det fikk vite at han hadde spydd før de møtte oss også! Da flettet jeg min lillebror oppetter veggen så julestemningen sprutet og sa han fikk bare holde seg hjemme når snørrungen hans var syk. Og da jeg lå og spydde selv annen juledag og gikk glipp av julens store familiesamling, sendte jeg ham "noen ganske få" kvalme tanker.

    God bedring til dere og tenk at det er greit å få det unnagjort. Det er tross alt enklere å vaske et badegulv enn et pyntet juletre full av spy.

  • Vi har ikkje hatt den sykja på mange år. Den er verste sort! Alle har vel historie rundt spysykje, mi er: Når nest eldste var 2 år, hadde han spydd om natta og sovna igjen. Vi hadde ikkje høyrt noko. Om morgonen fann vi han "limt" fast i sitt eige spy …

  • Oppkast og annen dritt (bokstavelig talt) engasjerer, det ser jeg 😉

    Ser vi er mange som kjenner igjen den uheldige kombinasjonen advent + spysjuka. Ja ja, felles skjebne, felles trøst er det noe som heter. Det gjelder i høyeste grad her 🙂

    Til alle dere som har sluppet unna så langt: måtte det vare! Måtte vi alle holde oss friske hele jula! Basta!

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg