Vi spyr oss inn i adventstida!

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com

Hva er det med desember og spysjuka? Hvorfor kommer den møkka alltid rekende på ei fjøl så snart adventsstjerna kommer ut av eska og de lilla dukene legges pent på bordene? Det slår ikke feil. Vi spyr oss som regel inn i adventstida. Og med «vi» mener jeg ikke bare vår lille (?) familie. Jeg snakker om oss nordmenn generelt. For etter en kjapp runde innom Facebook ser jeg at minst 50 prosent av venner og kjente lider samme skjebne. For dem med barn er prosentsatsen oppe i 70. Ok, ta nå disse tallene med en klype salt. Vi snakker om et ganske grovt anslag.

Som nevnt i forrige innlegg ble eldstejenta her i heimen rammet av akutt spysjuke i bilen på vei til julegrantenninga søndag. Heldigvis fikk hun en lett variant. Det ble med den ene runden. Litt slapp i skrotten bare, men fit for fight igjen allerede dagen etter. Men hva skjer? Gjett én gang! Jepp. Riktig. Mellomste blir smittet. Jeg visste med en gang hva det gjaldt da jeg så barnehagens telefonnummer på telefonen min mandag formiddag Det var bare å takke for seg på jobben, og sette kursen hjemover.

I barnehagen plukket jeg opp ei blek og slapp jente. Hun hadde ikke kastet opp. Ennå. Det gjorde hun derimot til gagns da vi kom inn døra hjemme. Og rakk hun å komme frem til toalettet? Nope. La oss bare si at mor i huset fikk skrubbet badegolvet til jul. Aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Denne jenta var ikke like heldig som storesøstera. Hun kastet opp den ene gangen etter den andre. Lå som et slakt på en saccosekk i lange tider. Spiste ikke, men var flink til å drikke. I går ettermiddag kviknet hun litt til. Eller i alle fall såpass at hun fikk i seg mat.

Parallelt med at mellomste begynte å bli bedre fortalte eldste at hun kjente seg kvalm. Igjen. Jeg må innrømme at jeg et øyeblikk mistenkte henne for å være litt oppmerksomhetssyk. Og for å ville sove på madrass på gulvet igjen, slik hun fikk lov til natt til mandag (for å unngå å spy ned fra overkøya i køyesenga). Vel, mistanken min var ikke berettiget. Mens jeg drev og hengte opp adventskalenderne på rommet til jentene, kastet eldstejenta opp. Og det to døgn etter første runde. Heldigvis sto det ei bøtte med vann på rommet allerede, etter mellomstejentas runde. Så jeg slapp å vaske.

Også denne gangen har det blitt med den ene runden på eldstejenta. Hva er dette for et virus? Altså, jeg klager ikke på at eldstejenta spyr for lite. Men jeg er jo nysgjerrig av natur, så jeg stusser oppriktig på hvordan det har seg at samme skiten slår den ene ungen fullstendig ut, mens den andre spyr to ganger med to døgns mellomrom og er ferdig med det. Anyone?

I morgen skal vi hver til vårt, alle fem. Håper jeg. Krysser fingre og tær for at minstetøtta slipper unna. Det er ille når de bittesmå får spysjuka. Og så står jeg gjerne over selv også. For spysjuka er verste sort. Fader altså, når man ligger der over toalettet vil man jo bare dø. Gi meg en pistol, så jeg får gjort slutt på mine lidelser liksom. Trøsta er at det som regel går fort over.

Har dere sluppet unna denne ekle omgangssjuka hjemme hos dere? Eller ligger dere strødd rundt med tomme magesekker både den ene og den andre? 

PS. Jeg beklager eventuelle ekle detaljer i dette innlegget. Men jeg er tross alt opptatt av at bloggen skal være autentisk!

10 Comments
Previous Post
Next Post