Tromsø – laaangt der oppe og ved verdens ende?

Tromsø – laaangt der oppe og ved verdens ende?

Etter kaffetweeten fra fjorårets Webdagene skulle man tro jeg hadde lært. Man må velge sine tweets med omhu! Holde lav profil. Hvis ikke kommer det en eller annen komikerjævel og skriker ut tweeten din til de noen-og-hundre-deltakerne som er på samme konferansen som deg. Når jeg nå har tatt turen til Social Media Days 2012 har jeg derfor vært bevisst på ikke å tvitre om kaffenød. Eller tissetrang. Men hva hjelper det når en uskyldig tweet som den under likevel fanger arrangørens oppmerksomhet?

Jepp, jeg sto opp kl. 5 i dag (eller litt over, jeg snoozet). Kl. 6 var jeg på plass på Tromsø lufthavn. 6.40 lettet SAS-maskinen. Jeg sov allerede 6.36. Jeg er nemlig velsignet med evnen til å sove under transport, en evne mannen (som beskylder meg for å være kjipt reisefølge) misunner meg. Kl. 8.30 (fem minutter før rute) var jeg på Gardermoen. Og scwupp, ca. tre kvarter senere var jeg installert på Latter på Aker brygge, klar for læring. Da hadde jeg rukket å avlevere bagasjen på hotellet og tilbakelagt den siste biten til arrangørstedet til fots.

Men hva skjer så, ved konferansens start? Jo, iQualifys Nils Petter Nordskar ønsker velkommen. En trivelig kar, skal man tro ryktet i sosiale medier. Dyktig og anerkjent kommunikatør. At Terje Sporsem kunne finne på å henge seg opp i den teite kaffetweeten min i fjor er forståelig. Men hvem hadde trodd at fagfolk skulle referere den høyst uskyldige morgenfly-tweeten nevnt ovenfor? Jeg skvatt ordentlig da det fra scenen lød: «Er Liv-Inger Rosvoll her?». Jeg sa at han er dyktig? Vel, la oss overse det faktum at han ikke kan forskjell på e og o. Rosvoll, du liksom! Anyway, han gjentok spørsmålet, og det var bare å melde seg. Hva han ville? Jo, han (og opplagt flere med han) syns det var så imponerende at folk kom helt fra Tromsø for å være med på konferansen! La meg understreke at vi var flere tromsøværinger til stede. Bare jeg var teit nok til å tvitre om avreisetidspunktet.

Og nå beveger vi oss inn mot poenget med dette innlegget. Tromsø, er det så himla langt unna Oslo egentlig? Jo, jeg skjønner at det er lengre unna enn for eksempel Drammen, Stavanger, Trondheim og et ukjent antall andre byer og tettsteder i Norge. Men det er ikke verdens ende, vet dere. Etter at jeg begynte i ny jobb, hos Universitetet i Tromsø (UiT), har jeg reflektert litt rundt akkurat dette. For som utdanningssted er det viktig å understreke overfor studiesøkere sørfra at det slett ikke er spesielt krevende å reise til og fra Tromsø. I alle fall ikke hvis du bor innen rimelig avstand til Gardermoen. Vi snakker en flyreise på i underkant av to timer. Og når du lander i Tromsø, ja da er du mer eller mindre midt i smørøyet med en gang. Flyplassen ligger på selve Tromsøya, bare ti minutters kjøring fra både sentrum og UiT. Pris trenger heller ikke være noen terskel. Bestiller du i god tid får du fly tur-retur for godt under 1000-lappen. Jeg var for eksempel sørpå i helga også, jeg. For å drikke ut en venninne. Det lar seg gjøre. Vi snakker ikke Nordpolen akkurat.

Hvilket forhold har du til Tromsø? Laaangt der oppe og ved verdens ende, syns du? Har du besøkt den vakre byen vår? Eller Nord-Norge overhodet? Hvis ikke har du gått glipp av noe, det kan jeg love deg! Det er ikke for ingenting at jeg valgte å retvitre tweeten under på formiddagen i dag.

PS. For den som måtte lure: Social Media Days har vært fantastisk så langt! Dyktige foredragsholdere. Spennende debatt! Gleder meg til fortsettelsen i morgen. Du kan forresten følge konferansen på #SMD2012 på Twitter, eller lese de imponerende notatene til Kjetil Østereng.

Legg igjen en kommentar til Siri Avbryt svar

6 comments
  • Gode poeng der! "Å komme helt fra Tromsø" innebærer også sånne begrep som "de der oppe", hvor "språket er så frodig", osv. Henger jo fortsatt litt igjen, der nede i Oslofjordbotn.

  • Jeg har vært på Olavsvern og på Skarven (?) og fisket under Tromsøbrua. Og håper at min enbårne ikke fatter interesse for polarforskning eller-etellerannet så hans gamle foreldre "mister" barnet sitt til ukjent land. Vi satser på han skal gå på Oxford så mora kan shoppe i London mellom slagene istedenfor.

    Litt spøk til side; jeg har lottevenninner i hele landet, lenger vekkfra enn Tromsø også, og skjønner at noe er lenger unna enn andre ting.
    Men man svipper ikke innom Tromsø liksom. Selv om man bor 20 min fra Gardermoen. Man gjør ikke det. Det er ikke noe smørøye der, altså.

  • Mange eksempler på snodig begrepsbruk, Arctic Mum. Og mange myter. For eksempel at det er så skrekkelig kaldt nordpå. Vel, jeg ble faktisk overrasket selv over å lære at kulderekorden i Tromsø er på bare -18 grader. Det er da ikke noe verre enn sørpå. Jeg holdt i alle fall på å fryse meg ihjel da jeg var i Oslo og i Sør-Sverige i helga ifm. nevnte utdrikningslag.

    Jeg skjønner at man ikke bare svipper innom Tromsø liksom, Siri. Men man svipper ikke så veldig fort innom Stavanger heller om man bor i Oslo. Eller Bergen. Trondheim. Det innebærer fly- eller togreise okke som. Og da tar det tid. Kortere tid med fly, men likevel. Og at det ikke er noe smørøye i Tromsø må jeg være uenig med deg i. Klart det er et smørøye! Kombinasjonen av vakker natur, et rikt kulturliv og en passelig dæsj storbyliv er et smørøye nesten uten sidestykke.

    Dessuten, jeg tror det har stor verdi å oppleve noe nytt og spennende i studietida. Å få litt luft under vingene. Jeg gjorde det. I Oslo. Studerte ved Blindern i to år. Men jeg skjønner den med nærhet til familie. Da vi skulle etablere oss med familie var det utenkelig å bli værende i sør. Men så er vi nordlendinger begge to. Savnet etter Nord-Norge ble for stort.

  • Nei, altså bor man i Oslo og omegn, har man vel heller ikke det "svippe"-behovet heller…hehe… Jeg er inngiftet i Sunnmørsfamilie og hvis du ante hvor langt det er fra Ålesund til Oslo ville du falt av stolen. Fra oss til Ålesund er det nok betydelig kortere.
    Jeg mener med det å si at, har man noe der å gjøre, så er det ikke langt og uoverkommelig. Uansett hvor i Norge – eller Europa, for den saks skyld – man skal. Om man er i nærhet til flyplass.
    Det har med mental innstilling å gjøre.
    Og javisst er det fint i Nord-Norge – i hvert fall det jeg har sett (Helgeland, Tromsø, Finnmark) men man er vel seg selv nærmest. Og godt er det!

    Og om kulde: i fjor hadde vi 3-4 mndr med rundt 20 blå. Da jeg vokste opp var det ikke sjelden med minus 30. Men det er tørt innlandsklima da – jeg tipper 18 i Tromsø er mer enn kaldt nok.

  • Haha, morsom historie som ble enda morsommere:-) Skulle gjerne vært der, jeg også. Kanskje neste år. Takk for lenke til notater forøvrig!

    God helg fra Karianne:-)

  • Jeg reiste til Tromsø for å se om byen hadde det særpreget jeg forestilte meg. Et kompakt storbyliv i isødet med kafeer, studenter og konserter. En fordom jeg hadde snappet opp var at studentmiljøet i byen hadde et snev av krampeaktighet. Det vil si, at studentene var i overkant ivrige med å vise at de hadde det dødsgøy. Jeg bestemte meg for å møte byen med et åpent sinn.

    En venn studerte der, jeg bodde hos ham, og vi dro på Mirage og spilte backgammon. En mann med skjegg kommer inn og begynner å snakke entusiastisk med noen karer som sitter et stykke unna. For en nerd, tenkte jeg, før jeg kom på at jeg ville møte byen med et åpent sinn. Jeg sier bare, ja dette var et trivelig sted! og fokuserer på backgammon og pilsen.

    Mannen med skjegget og hans kamerater begynner å komme i stemning. Ord som "sosialkonstruksjonistisk" og "poststrukturelt" svirrer gjennom luften. Min venn sier: noe av det beste med å studere her, er at man treffer så mange interessante mennesker!

    Jeg skyller ned pilsen. Problem solved. Tromsø ruler. Det gjelder bare å slappe litt av.

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg