 |
| Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com |
Tidligere i dag svarte likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik på spørsmål om fedrekvoten i Aftenpostens nettprat. Damen svarte godt for seg, på både saklige og ikke fullt så saklige spørsmål.
Foreldrepermisjon og særlig fedrekvoten engasjerer norske småbarnsforeldre. Sjelden går diskusjonen så livlig på ulike graviditets- og mammaforum som når nettopp dette temaet er oppe til debatt. Når regjeringen foreslår å øremerke stadig flere av permisjonsukene til far, slik tilfellet er nå, går det gjerne ekstra hett for seg.
Også i bloggverdenen er fedrekvoten et tema som engasjerer. Det fikk den erfarne mammabloggeren Mammadamen kjenne på kroppen, da hun for noen uker siden inviterte til meningsutveksling om blant annet fedrekvoten på bloggen sin. Barne-, likestillings- og inkluderingsminister (puh, lang tittel) Audun Lysbakken fikk så ørene flagret da han i bloggen sin annonserte gladnyheten om at regjeringen fra 1. juli neste år utvider fedrekvoten fra 10 til 12 uker.
Hvorfor det enorme engasjementet for nettopp denne saken? Hva er det som får normalt balanserte og sindige småbarnsmødre til å gå av skaftet så snart ordene «fedrekvote» og «utvidet» nevnes i ett og samme åndedrag? Jeg tror det handler om nærhet. Dette spørsmålet trenger inn i hverdagen til folk. Lengden på fedrekvoten får direkte konsekvenser for et stort antall norske småbarnsfamilier. Mange steiler. De vil bestemme selv, og skriker opp om det de definerer som statlig inngripen i privatlivet.
Ifølge Barne-, likestillings- og diskrimineringsdepartementet benyttet bare 2-3 prosent av norske fedre seg av retten til å ta ut deler av foreldrepermisjonen på begynnelsen av 1990-tallet. Tallet har økt gradvis etter innføringen av 4 ukers fedrekvote i 1993. I 2005 valgte 91 prosent av fedrene som hadde rett til fedrekvote å ta ut sin del av foreldrepermisjonen. Statistikken viser videre at fedres uttak i stor grad følger lengden på fedrekvoten. I dag er det nemlig langt flere fedre som tar ut 6 ukers permisjon enn tilfellet var da fedrekvoten var på 4 uker. Så vil statistikken for 2011 vise hvilken effekt økningen fra 6 til 10 ukers fedrekvote har hatt.
Gitt tallene ovenfor kan jeg ikke fatte og begripe at Frp og Høyre foreslår å fjerne fedrekvoten i sin helhet. Norske småbarnsfamilier må få velge selv, hevder de. Javel? Tanken er god. Men hva blir konsekvensen?
På tampen av 2008 publiserte NAV en undersøkelse som viser at selv om 3 av 4 foreldrepar sier at de i fellesskap kom frem til hvordan permisjonen skulle fordeles, svarte likevel 53 prosent av fedrene at de kunne tenke seg lengre permisjon. Undersøkelsen sier ikke noe om årsaken til at fedrene tar ut mindre permisjon enn de ønsker seg. Men det aner meg at det ikke er bare enkelt å stå imot argumentasjon av typen «det er jeg som har gått gravid», «det er jeg som ammer». I tillegg skal man kjempe mot fossile arbeidsgivere som selv i 2010 går rundt og innbiller seg at mens kvinner fint kan være borte fra jobben sin i et år eller tre, så er det ensbetydende med konkurs og det som verre er hvis en mann ympter frempå om at han kunne tenke seg å være hjemme med barnet sitt i et par måneder. Fedrekvoten har derfor to funksjoner:
1. den skal sikre menns rett til å ta ut deler av foreldrepermisjonen
2. den skal bidra til å styrke kvinners posisjon i arbeidslivet
Når det gjelder sistnevnte kom jeg over en interessant artikkel i Klassekampen nå nylig. Artikkelen viser til en svensk studie som ble publisert av det statlige Instituttet for arbetsmarknadspolitisk utvärdering i april i år. Den svenske forskeren Elly-Ann Johanson har sett nærmere på den lønnsmessige betydningen av at far tar ut deler av permisjonen. Hun fant at i de familiene der far hadde tatt ut 60 istedenfor 30 dagers permisjon, økte mors fremtidige inntekt med nærmere 7 prosent. Ifølge tidligere nevnte Lysbakken (etternavnet er jo sååå mye enklere enn tittelen) viser dette at økt fedrekvote kanskje er det viktigste enkelttiltaket for å komme nærmere målet om likelønn.
Jøss. Som jeg rabler i vei. Kudos til deg hvis du fortsatt henger med.
Før jeg runder av skal jeg svare på spørsmålet jeg stiller i tittelen på dette blogginnlegget. Ja, vi trenger så absolutt fedrekvoten. Det vil få store og uheldige konsekvenser for begge kjønn dersom fedrekvoten fjernes. Hvor lang den skal være er et annet spørsmål. 6 uker er for lite, syns jeg. For med 6 uker slipper ikke far til alene. Da tar mor gjerne ut ferie for å være hjemme sammen med far og den lille. Men er 10 uker kanskje nok? Eller bør målet være 14, slik regjeringen skisserer? Jeg er usikker.
Hva er dine tanker rundt dette temaet? Ønsker du fedrekvoten dit pepperen gror? Eller er du positiv til ordningen, sånn som meg?
I utgangspunktet er jeg for fedrepermisjon, men ettersom detn blir "misbrukt" av mange idag. Og med "misbruk" så mener jeg at mamma er hjemme sammen med pappa i denne tiden. Det er jo ikke det som er meningen……..
Dette også er et symptom på dagens samfunn – vi plukker fra øverste hylle og setter sammen vår egen pakke. Ei pakke som passer "meg". Også på dette området er det meg, meg og meg som blir det viktige. Vi driter i andre, i samfunnet – vi blåser i hva som gagner andre enn meg sjøl!
Jeg synes det vitner om en egoistisk holdning og adferd. På sikt frykter jeg at en slik holdning er med på å undergrave systemer – og det fører til at ikke resultatet blir som forutsatt.
/Unni
Nå skrev jeg en kjempelang kommentar her, så fikk jeg feilmelding av blogspot da jeg prøvde poste den. Borte ble den. GAAH!!!
Kort oppsummert: Nei til lengre fedrekvote, den er mer enn langnok som den er. Herregud, 14 uker? Far i huset her dåner, og er glad han har "sluppet unna" med 10. 😉 En annen ting som er litt viktig å huske på i denne fordelingsgalskapen er noe min venninne påpekte tidligere i dag, da vi diskuterte dette: !Og så har man jo også det aspektet med at veldig mange menn er de som tjener mest, og mange tjener også over 6G som er hva NAV er villig til å betale ut, og ikke alle arbeidsgivere er villig til å dekke det mellomlegget der. Noe som er synd, fordi at dette er med på å inskrenke de reelle valgene og hva som faktisk er mulig for en familie å få til. "
Til sist en kommentar til Unni om misbruk av permisjon: Det var temmelig snevert av deg å si, det finnes flust av familier som ikke passer inn i A4-båsen. Hva med der f. eks mor er selvstendig næringsdrivende, eller uten jobb/på jobbsøk? Skal man alikevel forlate hjemmet mellom 08.00 og 16.00 så far og barn kan få sin rettmessige alenetid da, eller? Selv er jeg selvstendig næringsdrivende, og har (selvfølgelig) vært hjemme disse 10 ukene mens min man har tatt ut sin del av fedrekvota. Vi ser på det som en ressurs for vår sønn, fordi han ellers deler oss begge med sine to eldre søsken. Men mens de er i barnehage og på skole nyter han godt av udelt oppmerksomhet fra begge sine foreldre, og har det som plommen i egget. Hvordan kan det bli feil? Eller misbruk? Eller egoistisk? Please enlighten me. Min mann trenger ikke være mutters alene med småen hver dag i 10 uker for å knytte nærmere bånd til han, eller for å bli en bedre husfar. Vi er helt likestilte både når det kommer til å dra vår del av lasset i hjemmet, og når det kommer til ungene. Vi trenger ingen langvarig permisjon på egenhånd for å finne ut av disse tingene. Så lenge hver enkelt familie finner en løsning som passer seg best, så bør andre holde seg for gode til å komme med dømmende holdninger ift hva som er rett og gal måte å gjøre ting på. Ting er heldigvis ikke bare svart/hvitt!
Hah, fulgte med hele veien jeg. Jeg er delvis enig med
Unni. Leste i Aftenposten idag at stadig fler fedre tar sin del av permisjonen med mor. Hvis det er det som er resultatet er jeg litt betenkt. Jeg er selvsagt for at far skal få mye tid hjemme med barnet, og hvorfor er det slik at vi mødre liksom har mer "rett" på permisjonstiden. Selv fikk vi minsten i februar, jeg var hjemme til august. Fra august til desember er pappan hjemme
60% og jeg 40%, før han får 3 mnd med 100% på slutten. Vi er veldig fornøyde med ordningen, og jeg er glad jeg har klart å slippe pappan til.
Mange gjør det, men jeg syns også overraskende mange tviholder på hele permisjonen selv.
Vet ikke hvor strukturert/ustrukturert dette ble. Alt er skrevet fra tlf,
og da gikk det visst ikke an å lese gjennom alt. Betyr det at jeg skrev for langt?
Men som smula sier over her, ting er ikke svart/hvitt. Og full forståelse for at andre velger annerledes. I vår familie passa det best å dele mye.
Jeg er for ordningen. Pappaen må gjerne få 12 uker permisjon. Men jeg syns ikke det skal gå på bekostning av mors permisjon. Det er litt merkelig på en måte at mens mor har 6 uker forbeholdt permisjon, så har far snart 12. På den annen side er det vel egentlig ikke noe problem i prakis 🙂
Her i huset var det meningen at pappaen skulle være hjemme i 10 uker alene, men situasjonen ble ikke slik. Jeg fikk meg ikke jobb og det endte med at vi var hjemme begge to. Vi har hatt det veldig fint, men håper også at eventuelt neste gang får han prøve seg litt mer alene 🙂
Æsj Smula, så irriterende at blogspot krangler. Eller er du sikker på at det ikke er jeg som sensurerer da?! 😉
Jeg er litt enig med deg, Smula, i at 14 uker kanskje er for lenge. Her i huset hadde det ikke vært noe problem. Men på et eller annet tidspunkt er det kanskje greit å overlate fordelingen til dem det gjelder. Men som jeg skrev i innlegget. Jeg syns 6 uker blir for lite. 10 har langt større effekt i praksis, tror jeg. Det eneste jeg er helt sikker på, er at fedrekvoten, den må bestå!
Jeg vil ikke kalle det å misbruke fedrekvoten når mor er hjemme samtidig som far. Som både Smula og Marita påpeker er det mange som havner i den situasjonen, også selv om mor ikke tar ut ferie eller ulønnet permisjon for å være hjemme sammen med far og den lille.
For en flott fordeling dere har fått til da, Silje! Jeg skal ikke skryte på meg at vi har gjort tilsvarende. Jeg kjenner at jeg ikke helt klarer å dele likestillingsombudets begeistring for forslaget om tredeling. Jeg mener at fedrekvoten er et viktig politisk virkemiddel. Men det må ikke gå for langt. Så kan man selvsagt diskutere hva som er for langt. Jeg blir som nevnt ikke enig med meg selv. Så det er ikke enkelt.
Marita, husk at mor har 9 uker. Du må ta med de 3 ukene før fødsel. Jeg syns ærlig talt ikke det er problematisk uansett, ettersom hensikten er å stimulere til at far skal ta ut sin del av permisjonen. Hadde utfordringen vært motsatt hadde virkemidlet vært annerledes utformet. Dessuten går ikke utvidelsen nevneverdig utover det som ofte omtales som mors uker (men som i realiteten er uker til fri fordeling). For permisjonen utvides nå med to uker, ergo tas det bare én uke fra fellespotten. Da kvoten økte fra 6 til 10 uker gikk to uker fra fellespotten.
Du har et godt poeng Liv Inger om at det kan styrke kvinners posisjon i arbeidslivet om menn tar ut fedrekvoten. Jeg skal si meg GANSKE så enig i at jeg ikke syns noe om at mødre tar ut ferie under avvikling av fedrekvoten(jaja, så fremst det ikke er i hensikt av en lengre ferie sammen). Mannfolk har bare godt av å være litt hjemme alene. Hvor mange fedre har ikke innrømmet at de trodde permisjon handlet om å sitte i sofaen med en kopp te og dikke-dikke med babyen innimellom inntil det virkelige liv slo dem i trynet:)
Men i de tilfellene der foreldrene sammen ønsker at mor skal være hjemme lengst mulig med babyen må jeg bare innrømme at jeg tviler på at det er til familiens beste å "tvinge" mor for tidlig ut i jobb. Gitt at man tar ut 46 uker permisjon. I verste fall har man allerede avviklet 5 uker av dem før babyen er født og 14 uker er forbeholdt far=27 uker til mor. Dvs at barnet er rundt halvåret. Det går. Men jeg tror mange mødre vil oppleve det som et forferdelig pes. Er DET til barnets beste? Eller fedrekvote-diskusjonen handler vel egentlig om mors/kvinners beste???
Hm…kan jeg konkludere med at det i den store sammenhengen er gunstig for å styrke kvinners posisjon, men isolert sett vil det i enkelte familier slå veldig uheldig ut. Nei, jeg syns 10 uker holder…I massevis.
Jeg har ikke så veldig god greie på opparbeidelse av permisjon. Men er ikke det noe sånn som at om mor ikke har opptjent rettigheter får heller ikke far permisjon? Burde ikke det heller vært et tema?
Og ikke syns jeg noe om at de 6 første ukene er tvunget til mor heller! Jeg måtte ut i jobb for å fullføre utdannelsen når minsta var to uker. Jeg var klar. Det gikk greit. Men min samboer måtte avvikle ferie for at vi skulle få det til.Why???
Stemmer, glemte de 3 ukene før termin. Sikkert fordi jeg ikke hadde mer enn noen dager 🙂 Og som jeg skrev er det jo ikke noe problem i praksis.
Er enig med Gunn Bodil at temaet angående fars rett på permisjon i forhold til mor burde taes opp til diskusjon. Det er ikke rett at far skal "straffes" for at mor ikke har opptjente rettigheter.
Jeg syns 12 uker er det meste de bør strekke seg til. Her i huset jubler pappaen for at det blir to uker til. (kanskje fordi han ikke fikk prøvd seg ordentlig denne gangen…hehe)
Synes du jeg trenger sensur altså, Liv-Inger? *fnis*
Jeg synes ikke det er noe i veien for at mor tar ut ferie for å nyte tid hjemme med mann og barn heller, jeg da. Sikkert kjerringa mot strømmen, men det får våge seg. Jeg synes det er bare positivt at foreldre og barn får mulighet til å være hjemme sammen i noen uker. Mange fedre tar seg noen uker perm/ferie i forbindelse med barnets fødsel for å være hjemme sammen med mor og barn, og hvis vi skal være helt vrange her så er det jo i grunnen den samme "invasjonen" av mors rettmessige permisjon, da. De 6 første ukene etter fødsel er jo forbeholdt mor. Jeg ¨på min side synes noen uker etter fødsel eller noen uker før ettårsdagen går på det samme, det handler om å kunne nyte hverandre og den tiden man har med barnet – Sammen. Luksus! På lik linje med at mange mener at fedrekvoten sikrer at far og barn knytter tettere bånd, så synes jeg at en løsning der mor/far er i permisjon mens den andre tar ut ferie eller what ever, sikrer et tettere bånd for familien generelt. Det aller viktigste er uansett at hver familie finner en løsning som passer seg selv. Noen fedre ønsker kanskje ikke at mor skal ta ut ferie mens de tar ut fedrekvote, og det bør mor respektere. Andre familier har fedre som ikke trives med å traske hjemme med hus og unger, og det bør også respekteres. I vårt tilfelle har det til dels vært sånn. Min mann hater å gå "uvirksom". Han trenger komme seg på jobb, bruke hodet og kroppen i større grad, og få ny input hver dag. Sånn er han. Og sånn er bestevenninna mi også, hun blir faktisk veldig lett deprimert av å gå hjemme. Noen er bare sånn! Og da er det veldig leit om man blir "påtvunget" langt mer permisjon enn man kanskje ønsker seg. I vårt tilfelle har det ikke vært noe alternativ å la være å ta ut den kvoten vi har fått tildelt, for til syvende og sist er det sønnen vår som nyter godt av (alene)tiden han får med foreldrene sine. Men hadde muligheten vært der så hadde nok pappan her i huset gitt fra seg hvertfall halvparten av sine rettmessige uker, hvis ikke mer. Jeg er helt for at begge foreldre skal ha mulighet til å ta ut permisjon, jeg skulle bare ønske det var åpent for å skreddersy permisjonstiden litt mer i forhold til hver enkelt familie, og hver enkelts behov.
Du har delvis rett, Gunn Bodil. Når mor ikke har opparbeidet rettigheter mister far rett til fedrekvoten. Men han kan ta ut foreldrepenger i 37/47 uker. Da stilles det imidlertid krav til mors aktivitet. Men jeg er helt enig. Dette er noe politikerne bør gjøre noe med. Som Marita sier, det er ikke rett at far skal miste viktig tid sammen med barnet fordi mor ikke har opptjent rettigheter. Nå har de tatt et første skritt da. I familier hvor mor er uføretrygdet får far nå rett på fedrekvote.
Jeg er også enig med deg i dette med de seks ukene etter fødsel, Gunn Bodil. At disse ukene er låst til mor er unødvendig. Det bør mor selv klare å vurdere.
En annen ting jeg syns er viktig er de to ukene velferdspermisjon far kan ta ut i forbindelse med fødsel. Det er ille at det ikke er lovfestet permisjon _med_ lønn. Mange har ikke mulighet til å ta ut disse verdifulle ukene, da det vil koste familien en halv månedslønn.
Du nevner forresten dette me 6G, Smula. Her tror jeg fokus må være å gå i dialog med arbeidsgiver. Mange betaler nå mellomlegget. Uansett er det få som bruker dette som argument i de tilfeller der mor tjener over 6G. Da er liksom ikke økonomi noe tema. Staten må sette et tak et eller annet sted. Permisjonsordningen koster.
Jeg hisser meg vanligvis opp over det meste. Men akkurat i denne saken klarer jeg faktiks ikke ta standpunkt. Jeg ville ha det året med barnet vårt. Men jeg ville jo at far skulle også ha det. Et år i tillegg? Det hadde vært fint. Nå løste vi det veldig greit oss i mellom, tror han var hjemme 14 uker – vi måtte lappe og mekke for å komme i mål til barnehageplassen sto klar… men uansett… jeg er for frie valg og at enhver familie må få styre dette selv. Samtidig så ser man jo at mor grabber til seg det hun kan – av ulike årsaker. (artig at du henviser til sindige småbarnsmødre i hovedinnlegget ditt, Liv-Inger – aldri sett en sånn jeg…*ler*) og at far må få – uten diskusjon "sin del". Nå tror jeg imidlertid at det trengs en innsats et annet sted, nemlig på arbeidsplassene rundt omkring. Der vet jeg at flere fedre som ønsker å ta ut mer enn det lovbestemte blir motarbeidet – mobbet – kall det hva du vil. Og da er problemet flyttet ut av familien. Glem ikke det.
Hva mener du, Siri? Jeg er da et prakteksempel på en sindig småbarnsmor??! 😉
Et år i tillegg til far blir nok lovlig dyrt for den norske stat. Det kommer aldri til å skje. Men jeg er så absolutt for å utvide permisjonen ytterligere altså.
Dette med arbeidsplassen er et godt poeng. Men jeg mener det er et godt argument for fedrekvoten, jeg da. Hvis vi fjerner fedrekvoten kan jeg love deg at fedre som ønsker å ta ut deler av permisjonen kommer til å møte enda mer motbør enn de gjør nå.
Ja, vi trenger fedrekvoten
Ja til valgfritt (av spesielle grunnlag)
Hvordan skal min samboer som er deleier og driver av et firma kunne ta ut 100% permisjon i 10-12 uker? Såklart kan den fordeles, men en 7 mnd gammel baby har ingenting i barnehage å gjøre.
Jeg vet faktisk om damer som holder på å gå fra forstanden etter fødselspermisjon og, jeg.
Ja til fedrekvote!