Travel høst. Og 3-årsdag!

Travel høst. Og 3-årsdag!

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com

Høsten er her. Like greit egentlig. Jeg koser meg med mørkere kvelder. Særlig siden de lyse sommerkveldene i år var så sinnsykt kalde. Eller våte. Eller begge deler. Nei, da er det bedre at høsten kommer. Om høsten er det meningen at det skal være småkaldt ute. Bare at vi kaller det ikke kaldt. Friskt sier vi. Så altfor friskt trenger det ikke å bli riktig ennå da. Ikke før vinteren setter inn. Og den kan godt la vente på seg litt til, spør du meg. Vinteren er ikke min favorittårstid.

Hvordan har så høsten fortonet seg så langt i vårt ringe hjem? Vel, for det første: vi har fått en 3-åring i hus! Hurra! 25. september var det tre år siden yngstesnuppa kom til verden. Jeg skal ikke påstå at hun kom som en rakett. Det gjorde hun så definitivt ikke. I motsetning til søstrene sine (som mer eller mindre skled ut på en eneste lang helvetesrie) tok denne tøtta seg god tid. En 18 timer lang fødsel utsatte hun sin stakkars mor for, før hun omsider lot seg overtale til å stikke hodet (og etter hvert resten av kroppen) ut og si hei.

Rart å tenke på egentlig, at hun er tre år allerede. Jeg har et bilde i hodet mitt, fra høsten 2009. Av mannen jeg elsker med yngstejenta si på brystet. De ligger på sofaen hjemme. Mannen stryker den lille bylten over ryggen. Snuser inn lukta av henne. Så hvisker han forsiktig: «Så koselig det er med baby i huset igjen». Jeg husker det som om det var i går! Og plutselig løper den lille babyen rundt her som en tornado??! Smokk har hun sluttet med. Bleiene er byttet ut med fine jentetruser. Og hun har begynt på storavdeling i barnehagen. Hva skjedde??

Selve bursdagen fløy forbi. Snuppa fikk selvsagt kake og pakke på senga. Og så markerte de dagen i barnehagen. Men noe selskap holdt vi ikke. Nei, i kjent stil ble ettermiddagen tilbragt på fotballbanen. 7-åringen spilte kamp. 3-åringen stilte i heiagjengen! For sånn går liksom dagene. Med aktiviteter for store og små. Og ikke minst møter. Nå som det er høst er det møter overalt. På skolen. I barnehagen. På fotballen og sikkert snart på svømmetreninga. Det går i ett på møtefronten. Her om dagen hadde vi megakræsj! Eldstejenta hadde fotballkamp. Og siden mannen er trener for laget var han programforpliktet til å stille. Samtidig var det foreldremøte i 5. klasse. Og på fotballaget til 7-åringen. Det sier seg selv: noe måtte ryke. Vi skaffet barnevakt til 3-åringen, og klarte dermed å være representert på to av tre ting. Foreldremøtet på 7-åringens fotballag måtte vike. Kjipt. Men inntil det er akseptert å sende stand-in på foreldremøte (er dette en forretningsidé forresten??) må det bare bli sånn.

Denne uka fortsetter i samme stil. Foreldremøte i barnehagen i morgen. For 2. klasse på onsdag. Men så, så kommer helga! Og denne helga har vi bare trivelige planer! Fredag skal vi voksne faktisk ut på livet sammen med et vennepar av oss. Vi skal ut og spise tapas, før vi går videre til neste stopp på plakaten: konsert med Sivert Høyem. Gleder meg maks! Lørdag har vi enn så lenge ingenting spikret. Det eneste jeg vet er at jeg lørdag kveld skal sitte med rompa plantet godt ned i sofaen i en stue som er både ren og ryddig (ja, vår stue, vi har heldigvis noen dager på oss). I den ene hånda skal jeg balansere et glass rødvin. I den andre? Fifty Shades Darker, bok nr. 2 i trilogoen alle snakker om for tida. Løvly!

Har du det travelt nå som høsten er her?

PS. Hvis du syns markeringa av yngstesnuppas 3-årsdag hørtes kjip ut, vi tok det igjen med renter nå på søndag. Pluss at vi skal ha en forsinket markering eller to senere denne uka.

Legg igjen en kommentar til Bydama Avbryt svar

11 comments
  • Ha ha, kjenner meg igjen – da vår treåring hadde bursdag, var det fotballcup. Say no more.
    Gratulerer med dagen som var!

  • Barnebursdager er heftige mens de står på. Men å ikke feire slike milepæler er rett og slett ikke en opsjon. Når det gjelder alle foreldremøtene, på skolen og på hver eneste aktivitet for hver eneste unge, så burde det jo være mulig å spre de litt utover året. Eller effektivisere de bare litt… Lurer virkelig foreldrene i tredje klasse i år på så mye annet enn foreldrene i tredje klasse i fjor? Er det ikke mulig å bare sende ut referatet fra i fjor? Og så kan de som eventuelt vil ha noe endret bare si fra? Vi er da kvinner i tiden som forventer effektivitet…

  • Takk Pia! Stas med små 3-åringer. 🙂

    Aner meg at du kjenner deg igjen, ja. Kan tenke meg det er hakket mer travelt hos dere til og med. Fire altså! Respect!

  • Jeg er ikke så glad i høsten. Naturen er vakker og luften frisk, det er ikke dét. Men jeg liker ikke å se at lyset forsvinner. Og så er det den mest hektiske perioden på jobb (kontaktlærer), litt for hektisk til tider. I tillegg til en rekke foreldremøter på skoler og aktiviteter til egne barn, må jeg ha det samme med egne elever og deres foreldre. Og så er det juleforberedelsene da. Mye styr, men også mye kos.

    Gleder meg til januar. Rolige januar. Elsker å se at hver dag blir lengre, og vite at det er et halvt år til sola snur igjen.

  • Nei, å la vær å feire er ikke en opsjon. Som regel ender man jo opp med å feire i flere vendinger. Barnebursdag, familiebursdag, selskap for venner av familien og så videre og så videre. Men stas da. Og så alle kakene! 🙂

    Strålende forslag du har med tanke på møteaktiviteten. Kan ikke du foreslå dette for sentrale personer i kommunen? Eller må vi ta det på hver enkelt skole, tror du? Hihi, nei vi må vel stille. Og for å unngå å høres sytete ut, vi stiller selvsagt! Skulle bare mangle. Men jeg innrømmer det, noen ganger blir jeg litt matt med tanke på det en del foreldre tar opp i felles foreldremøter for klassen. Enkelte ting kan man vel fint spare til foreldresamtalen for sitt eget avkom? Just sayin´!

  • Du vet hvordan alle har én måned i året hvor bursdagsfrekvensen blant familie og venner er enorm? Vel, vår måned er januar. Men utover det er jeg enig med deg, Lena. Januar er fin. Det blir lysere. Vi står foran et nytt år. Alt det der. Men all snøen! Bah! Ikke like artig for oss som ikke er født med ski på beina, sånn som enkelte andre. 😉

  • Høsten er hektisk, ja. Har kommet ut av tellinga i hvor mange foreldremøter vi har hatt. Og vi må til stadighet prioritere, vi også. To foreldre, 3 barn og lite barnevakt går ikke alltid i hop. Så får man bare prioritere det viktigste.
    Ikke er jeg særlig glad i høsten heller… Gleder meg til jul, jeg! 🙂

    Gratulerer med 3-åringen! Tiden går så altfor fort, ja. Synes 2-åringen min nettopp var baby. Hun vil absolutt ikke være baby lenger! Snufs.

  • Høsten er hektisk her også ja, sørlig tiden som kommer nå, etter høstferien. Men så er det kost også, med bursdagsfeiringer, teaterturer og andre koselige ting å se fram til.

    Til lykke med 3 åringen på etterskudd da!

  • Her går det også i hundre, det er noe hver eneste dag! Og for å friske opp hukommelsen din i forhold til det å ha en ettåring i huset: de pleier å stå opp klokka fem. Det hadde jeg fortrengt, gitt.

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg