Traumer i førjulstida

Dette innlegget sto på trykk i Uhørt-spalten til iTromsø lørdag 6. desember 2014. Illustrasjon av Odd Klaudiussen.

En skulle vøri fire år i romjul´n, heter det i Alf Prøysens Romjulsdrøm. En skulle vøri mann i førjulstida, spør du meg. Nå tror du sikkert jeg misunner mannfolka evnen til å drite i kravet om syv sorter og rundvask og annet tullball. Men neida. I den grad jeg disker opp med syv sorter til jul utgjør sjokolade, potetgull, rødvin og juleøl over halvparten av dem. Jeg snakker om julebordsantrekket. Mens gutta kjapt og enkelt kan dra en dress ut av skapet, slenge på seg ei strykefri skjorte og et slips med ferdigknytt dobbel Windsor fra i fjor, står vi kvinner ansikt til ansikt med klesplagget fra helvete: hold-in-strømpebuksa!

Kvinner med en viss livserfaring vet at det å kle på seg ei hold-in-strømpebukse fort tar en hel ettermiddag. Men med lovnader om at makkverket jevner ut valker og andre fremmedelementer er det jo ingen vei utenom. For hvem vil vel ikke gå ned i omkrets rundt livet og opp tilsvarende over bysten? Nettopp! Strømpebuksa i sortimentet til superstylistene Trinny og Susannah har ifølge reklamen en magisk slankende effekt på mage og rompe. Det er nesten så det er for godt til å være sant! Eller vent, det er for godt til å være sant. Jeg har i alle fall vanskelig for å se magien i at daukjøtt fra magen plutselig tyter ut over strømpebuksekanten som et hån!

Skjønner dere hva vi har å slite med, vesener av det motsatte kjønn? Har dere vett til å sette pris på det? Vi bruker altså verdifull tid på å kjempe oss inn i et klesplagg som liksom skal gi oss timeglassfigur. Særlig at ei strømpebukse kan gi meg timeglassfigur! Da snakker vi kirurgi. Type plastisk. Og det utgår med høye kneløft. Nå hjelper det jo ikke på fraværet av timeglassfigur at jeg mens jeg skriver dette innlegget trykker i meg en kokosbolle av uante dimensjoner. Men men, noen må jo holde liv i hold-in-industrien. Det kan like godt være meg.

Selv har jeg ved et par anledninger sunket så dypt at jeg har prøvd hold-in-undertøy. Jeg er tilbøyelig til å innrømme at greia har effekt. Men prisen å betale er høy. Man får nemlig pustebesvær. Men åndedrett er vel underordnet så lenge man kan stå der med timeglassfiguren sin og nippe til et glass musserende mens man nikker og smiler til de andre på julebordet? Et luretriks er å dra skiten på seg til festen starter, for så å slite den av litt utpå kvelden når synssansen til resten av festdeltakerne er noe redusert. Pass dog på at ikke vurderingsevnen også er redusert, særlig gjelder det din egen. Du bør nemlig helst dra hold-in-greia av i enerom. Glupe innfall om å sjekke opp han kjekke kollegaen din må for all del vike. Fersker han deg i det som ser ut som oldemors gamle truse har du mistet all troverdighet. For alltid!

Hold-in-problematikken får andre førjulsutfordringer til å fortone seg som bagateller. Jeg er i alle fall god til å hoppe bukk over annet stress i adventstida. Jeg baker én sort. Kakemenn. Og ja, jeg sier bake, selv om jeg strengt tatt overlater til Bakehuset å røre ingrediensene sammen til en deig. For dette kjerringemnet holder det i massevis å stikke ut kakene for egen maskin. Annen bakst dropper jeg. Ingen av oss er spesielt glad i tørre småkaker. For et par år siden startet jeg faktisk kakemennbaksten med å tømme boksen fra året før. Sånt sier vel litt om hvor god husmor jeg er. Det som bekymret meg mest var likevel hvor bra de årgangskakene så ut. Hva er det egentlig de har i den deigen? E-stoffer herfra til evigheten?

Ønsker deg ei fortsatt god førjulstid – med eller uten hold-in og småkaker!