Til stede i nuet eller på mobilen?


Illustrasjonen er stjålet lånt fra bloggen Mommie Daze. Anbefaler for øvrig innlegget
Cell Phone Distracts Mom from Watching Kids at Playground

Her om dagen fikk jeg nyhetsbrev fra nettstedet Familieverden.no. Fokus var på en sak med tittelen «Barn blir sjalu på mobilen», om hvordan voksnes mobilbruk påvirker barna. For vi voksne har for alvor tilegnet oss Albert Åbergs livsfilosofi. «Skal bare», sier vi, og stikker nesa ned i smarttelefonen. For det er jo så fort gjort. Å bare sjekke Facebook. Kikke innom e-posten. Eller lese litt på nettavisene.

I et intervju med Hegnar Kvinner tidligere denne måneden uttalte blogger Susanne Kaluza at vår generasjon står overfor nye utfordringer i foreldrerollen, nettopp på grunn av smarttelefonens inntog:

– Vi rister på hodet av foreldrene våre som røyket med bilvinduene sveivet opp, og oss liggende usikret i baksetet. Samtidig er det lett å sjekke mailen kjapt mens vi egentlig dytter poden på huska, eller svare på en telefon selv om resten av familien venter rundt middagsbordet.

Jeg skulle ønske jeg kunne løfte pekefingeren og rive kjeft her nå. For dette er virkelig en uting! Men så var det det med å kaste stein i glasshus. For jeg gjør det jo selv! Drar frem mobilen i tide og utide. Hvorfor? Neimen om jeg vet. Hva er det jeg er så redd for å gå glipp av? Og tenker jeg egentlig over hvilket signal jeg sender ut? Om at hva enn det er mobilen har å by på, så er det mer spennende enn det som foregår i nuet?

Psykolog Bjørnar Olsen uttaler til Familieverden at denne typen atferd er spesielt problematisk når det er barn som taper kampen om oppmerksomheten:

– Som voksen kan jeg si ifra dersom jeg føler meg forulempet av at noen sitter mye på mobilen. Undersøkelser viser at barn ikke sier fra på samme måte. De er lojale overfor foreldrene, men kan bli både sjalu og sinte. 

Au! Den satt! Midt i den dårlige samvittigheten min. Og det blir ikke bedre når jeg leser at fenomenet kan virke negativt inn på barns evne til å lære empati.

Psykologen er heldigvis ikke dømmende i sine uttalelser. Han tror ikke foreldre bevisst bruker mer tid på telefoner eller medier. Det har bare blitt sånn. Merethe Clausen Moe i organisasjonen Barnevakten er enig:

– Vi voksne kjenner kanskje på den dårlige samvittigheten for at det alltid er noe som distraherer oss, men følger strømmen. Å la være å bruke mobilen eller nettbrett når vi er med barna, er noe vi må bestemme oss for.

Her må det skjerpings til. Full forbedring på null komma niks kan jeg neppe love. Men jeg skal jobbe bevisst med å motstå trangen til å dra frem mobilen når jeg er sammen med andre. For at det er viktigere å være til stede i nuet enn å surre rundt på mobilen hersker det da ingen tvil om!

Har du et bevisst forhold til din egen mobilbruk når du er sammen med andre?

6 Comments
Previous Post
Next Post