Tid, tempo og påskeferie

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com

Tid er et underlig begrep. Eller er det et fenomen? Ifølge Bokmålsordboka (høyt elsket nettressurs for undertegnede) er tid et substantiv.  Det kan bøyes både som hunkjønn og hankjønn. Hvor komplisert kan det være liksom? 

Tid er likevel en fascinerende greie, spør du meg. For tid er vel i teorien konstant? 5 minutter er 5 minutter, enten du bruker dem til å stirre intenst inn i en vegg mens du lurer på hva i all verden du skal finne på, eller du stresser livet av deg for å få ferdig et eller annet som har deadline om nettopp 5 små minutter. Hvorfor går da de 5 minuttene man stirrer inn i en vegg så uendelig sakte, mens 5 minutter til deadline går så ubeskrivelig fort?

Akkurat nå går tida fort for denne bloggedama. Resultatet ser dere. Bloggen lider. Og jeg har svart samvittighet for min manglende oppfølging av andre blogger. For jeg ser jo at andre bloggere produserer som aldri før. I går hadde jeg i overkant av 330 uleste innlegg i RSS-feeden min. Jeg innså at jeg aldri ville rekke å komme ajour, og markerte alle som ulest. Litt fikk jeg lest. Men jeg vet at jeg har gått glipp av vanvittig mange gode tekster de siste par ukene.

I hektiske perioder må man prioritere. Jeg har ikke lyst til å nedprioritere verken min egen eller andres blogger. Så jeg skal prøve å ta meg sammen. Jeg er fornøyd med at TV-titting ikke prioriteres spesielt høyt. Jeg ser på fruene i Wisteria Lane om tirsdagene. Og så ser jeg vampyrene i Bon Temps i opptak en eller annen kveld det passer. Utover det er det ingenting jeg må se. Eller jo. Vi har jo fredagsritualet vårt. Med god mat og en litt amputert gullrekke. Jeg skulle ønske jeg hadde tid til å lese mer. Men jeg kjenner at jeg lider under «burde-lest-pensum-så-jeg-driter-i-å-lese-noe-som-helst»-syndromet. Også der må jeg ta meg sammen. For pensum må leses. November og innlevering av masteroppgaven nærmer seg raskere enn jeg liker å tenke på. Men først skal jeg kose meg med en god krim i påsken. Jeg kjøpte nemlig Camilla Läckbergs «Isprinsessen» på tilbud i går. Nå ser jeg frem til å ligge henslengt i sofaen på hytta, med «Isprinsessen» i den ene hånda og et glass rødvin i den andre. Og foran meg på bordet skal det stå en skål med sjokolade. Ah påskeferie, kom til meg!

Selv skal jeg på jobb tirsdag. Mannen skal på mandag. Vi har gjort det sånn for å slippe å sende jentene i barnehagen de tre dagene i den stille uke, uten å blåse altfor mange av feriedagene våre. Men på onsdag, da har vi fri alle sammen. Da setter vi kursen mot hytta. Ikke vår egen hytte. I wish! Men vi var så heldig å vinne loddtrekninga på jobb, så vi får leie funksjonærhytta fra onsdag til 2. påskedag. Der blir det altså late dager sammen med familie og venner. Jeg gleder meg maks! Jeg skal bare nyte ferien. For jeg vet at når påsken er over blir det temposkifte igjen. Nevnte masteroppgave skriver seg ikke selv. Dessverre.

Hva tenker du om dette med tid? Går tida alltid like fort? Eller sakte? Og ikke minst, hvilket tempo legger du opp til i påsken?

17 Comments
Previous Post
Next Post