Telefonsvareren er til for å brukes!

Telefonsvareren er til for å brukes!

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com

Man skal ikke skrive i affekt. Det vet alle. Jeg burde altså ikke skrive dette innlegget akkurat nå. Jeg er nemlig sånn passe irritert. Men så klarer jeg ikke la vær heller da. 

Saken er den at 6-åringen ble syk på skolen i dag. Hun er ikke veldig syk, det skal sies. Ondt i hodet og litt pjusk. Men uansett syk nok til at skolen valgte å kontakte oss for at vi skulle komme og hente henne. I dag av alle dager hadde jeg da klart å glemme mobilen min hjemme. Jeg svarte derfor ikke på anropet. Pappaen derimot hadde telefonen med seg. Men han er radiojournalist, og sto midt i et intervju da telefonen ringte. Etter intervjuet så han at han hadde et ubesvart anrop fra et ukjent mobilnummer. Men siden det var snakk om bare ett anrop og ingen melding på telefonsvareren tenkte han ikke noe mer over det. Både han og jeg har nemlig den innstillingen at dersom noe er viktig ringer man enten på nytt igjen ganske raskt, eller man legger igjen melding på telefonsvareren.

Men så var det det da at enkelte voksne tydeligvis har angst for å legge igjen melding på svareren. Likevel forventer man at man skal bli ringt opp igjen! Betyr virkelig et ubesvart anrop at man skal ringe opp igjen? Gjør du det? Jeg ringer som en hovedregel ikke opp igjen når jeg har ubesvarte anrop, med mindre det er fra ungene. Ser jeg at noen har ringt flere ganger kan jeg finne på å slå på tråden, i alle fall hvis det er en person jeg har i kontaktlisten min. Er det et ukjent nummer sjekker jeg det hos 1881 før jeg vurderer å ringe. Likevel spør jeg, er det virkelig min jobb å ta kontakt tilbake, når det opplagt er den andre part som vil meg noe? Snodig tankesett. Men jeg ser jo at mange tenker sånn. Og ikke bare i dette tilfellet.

At skolen tenkte sånn i dag liker jeg dårlig. Både jeg og mannen hadde ubesvarte anrop på telefonene våre ca. kl. 11.40. Til tross for at vi begge har telefonsvarer valgte den som ringte ikke å benytte seg av muligheten til å legge igjen for eksempel følgende melding på svareren: «Hei, det er X som ringer fra X skole, skulle bare informere om at L er blitt syk og at dere må komme og hente henne, fint om dere ringer tilbake». Hvor lang tid tar det å si det liksom? Og er det virkelig så skummelt å snakke på en telefonsvarer at det forsvarer valget om ikke å legge igjen melding?

Jeg hadde et nytt ubesvart anrop på min telefon kl. 12.05. Den som ringte da ringte ikke til mannen min, selv om jeg altså ikke svarte. Vedkommende prøvde meg på nytt kl. 13.45. Da jeg nok en gang ikke responderte fikk mannen en ny telefon. Denne gangen svarte han umiddelbart. Jeg og 6-åringen er nå hjemme.

Altså, jeg tar selvkritikk på at jeg glemte telefonen min da jeg dro på jobb i dag. Men vi har likevel ingen garanti for at jeg hadde vært tilgjengelig akkurat da skolen ringte. Og hadde jeg ikke vært det hadde jeg trolig gjort akkurat det mannen gjorde, latt vær å sjekke opp et ubesvart anrop fra et ukjent mobilnummer. Hadde den som ringte brukt telefonsvareren hadde sjuklingen vår kommet seg hjem to timer tidligere! Eventuelt kan man jo sende en SMS hvis man syns det er så fryktelig å måtte snakke til en svarer.  

Hvordan forholder du deg til ubesvarte anrop? Og legger du igjen melding på telefonsvareren hvis du forventer at noen skal ringe deg opp igjen?

Legg igjen en kommentar til susan`s side Avbryt svar

16 comments
  • Umiddelbart var jeg helg enig med deg. Så idiotisk å ikke bruke svareren. Men så tenkte jeg litt. I mitt yrke i helsevesenet ville jeg i utgangspunktet ikke lagt igjen en beskjed på svareren. Dette har med taushetsplikt å gjøre. Å snakke direkte med den det gjelder og derav få bekreftet at jeg faktisk har med rett person å gjøre, er en forutsetning for den videre samtalen. Vet ikke helt hvordan det er i skolen. Kanskje ikke like strenge regler for dette der, men likevel kan det jo tenkes at læreren som ringte hadde dette i mente da han ikke fikk svar? Og som ikke hadde mulighet til å ringe tilbake med en gang fordi han skulle på en time og elevene ventet? Uansett, håper L blir fort frisk. Vi er klar for bursdag i helga! 🙂

  • At man ikke skal oppgi taushetsbelagt informasjon på svareren er opplagt. Men selv for en lege må det da være greit å legge igjen beskjed om at man har ringt og be vedkommende ringe tilbake?

    Dette forklarer uansett ikke hvorfor skolen unnlot å legge igjen beskjed. Da jeg spurte damen jeg møtte da jeg hentet L om hvorfor de ikke la igjen melding på svareren (merk, det var ikke hun som hadde ringt) sa hun at det kanskje ikke var tid til det?? Rareste forklaringa ever! Vi snakker om noen sekunder.

  • Joda, enig i at man kunne ha lagt igjen en beskjed om å ringe tilbake (uten å nevne detaljer, navn osv). Da var det vel rett og slett en med telefonsvarer-skrekk, da 😉

  • Endelig en som er som meg!!! Jeg er SÅ enig med deg! Chatta faktisk om det samme problemet med ei venninne på msn i dag, at jeg irriterer meg grønn over at ingen legger igjen beskjed på svareren når jeg ikke tar telefonen. Problemet har nemlig eskalert her i det siste. Til og med i helgene og utenom arbeidstid er det noen som ringer og ringer, men aldri legger igjen beskjed. Aldri i livet om jeg har tenkt å være tilgjengelig 24/7.

    Er det et nummer jeg har lagret så greit, jeg kan ringe opp igjen selv om det ikke er lagt igjen beskjed. Men aldri i livet om jeg ringer opp mennesker jeg ikke vet hvem er eller hva de vil. Trenger jeg å komme i kontakt med noen så legger jeg igjen beskjed på svareren ja.

  • Jepp, en med telefonsvarer-skrekk, Siw. Eller bare dårlige telefonvaner. 😉

    Godt vi er flere som tenker likt, Guro. Jeg skjønner bare ikke denne forventningen om at man skal bli ringt opp igjen når man selv ikke legger igjen melding! Særlig når man kan være 110 % sikker på at man ikke ligger i vedkommendes kontaktliste. Nei, bruk svareren. Det er en grunn til at vi har den.

  • Jeg er lærer og ville helt klart lagt igjen beskjed på svareren. Event ville jeg ringt flere ganger. Tror nok at om jeg fortsatt ikke fikk tak i vedkommende, og det ikke var mulighet til å legge igjen beskjed, så ville jeg tenkt det var naturlig at de ringte tilbake når de så det var flere anrop.

  • Må legge til et annet poeng som gjorde dette ekstra irriterende: Vi fyller hvert år ut oppdaterte elevkort, med ALT av kontaktopplysninger, inkludert arbeidsgiver og telefonnummer til arbeidsgiver. Men dit hadde de ikke ringt. Antar at skolen ikke satte himmel og jord i bevegelse fordi L ikke var veldig syk. Men når vi da blir møtt med (både på telefon og da vi endelig kom) beskjed om at "vi har prøvd å ringe dere i hele dag", er det noe som skurrer.

  • Tenker akkurat slik som deg, og er HELT enig med deg og mannen din, både generelt og i denne situasjonen. Her skulle læreren def. lagt igjen en beskjed eller sendt sms, telefonskrekk eller ikke. Kjøper ikke helt den med taushetsplikt heller, i allefall ikke i denn situasjonen. Klart man ikke legger igjen beskjed om alvorlige hendelse eller sykdommer på en svarer, men da ringer man gjerne gjentatte ganger. Nei, dette er en uting. Og jeg forstår meg faktisk heller ikke på de som måtte tenke at det er helt ok å tenke motsatt, he he.
    Cecilie

  • Jeg sjekker bestandig tapte anrop, enten på 1881 eller ringer opp. Men det kommer nok av at jeg jobber i helsevesenet. Det kan ha skjedd noe med mine kjære og helsepersonell kan ikke legge igjen på svareren fordi de må være 100 prosent sikker på at de snakker med riktig person.
    Samme når jeg ringer pasienter som skal legges inn på sykehuset, legger ikke igjen beskjed for jeg må være sikker at jeg snakker med riktig person. Så da må jeg prøve å ringe igjen og bruker masse tid på det.

    Jobbet på legekontor før og hadde samme problemet der. Det er ikke alltid mobil nr vi har står på pasienten, det kan være at vi har mannens telefon nr. Og det hadde blitt litt av et ramaskrik hvis vi hadde lagt igjen beskjed på svarer at prøvene var i orden hvis f.eks kona hadde holdt det skjult for mannen sin at hun hadde vært hos legen

  • Ser vi tenker likt, Bøllemamma og Cecilie. Det er en uting at folk forventer å bli oppringt, når de selv ikke legger igjen melding på svareren.

    Susan, jeg er helt enig med deg. Taushetsbelagt informasjon skal selvsagt ikke legges på svareren. Men det går som sagt an å legge igjen beskjed om at man har ringt, og be om at vedkommende ringer tilbake. Kan ikke se at det skal være noen risikofaktor knyttet til det? Hvis, som i ditt eksempel, det er snakk om en mann som da får beskjed om at lege X har ringt og at kona må ringe han tilbake, ja så vet jo mannen akkurat like mye som hvis han hadde brukt 1881 for å sjekke nummeret?

    Nå var det uansett ikke snakk om helsepersonell. Det var snakk om skolen. De hadde ei syk jente hos seg, og unnlot å legge igjen melding på svareren. Jeg syns dessuten det er ille at det gikk over to timer fra første til andre oppringing til mannens telefon. Dårlig håndtert. Og som Jørn påpeker, de har andre kontaktopplysninger til oss.

  • Oj da…uansett lite hyggelig beskjed å få da! På min svarer har jeg en beskjed som sier "send meg sms" også, det hender jo man sitter i møter/er på vei i møter og rett og slett ikke kan svare telefonen/høre på svareren.

  • Jeg sjekker nesten alltid hvem som har ringt. Først når jeg vet hvem det er bestemmer jeg meg for om jeg skal ringe tilbake. Om vedkommende ringer mer enn to ganger tar jeg nok telefonen. Men ja: legg igjen beskjed om det er viktig! Evt sendt sms!

  • oj,digger bloggen;)

    Og jeg er soleklart enig med deg!
    Man kan ikke forvente at alle går rundt og er tilgjengelige og har mobilen klistra på seg hele døgnet. På min jobb for eks, er det ikke ønskelig at vi har mobil på oss.

    Og skolen kunne lagt igjen beskjed, sms eller ringt jobb-nummeret!
    Enkelt og greit. Så mye ekstra tid tar ikke dette.

    Selv ringer jeg som regel opp igjen, ukjente nummer. Av denne grunnen du nevner her,bla. Men synes ikke det er en selvfølge at jeg skal gjøre dette!

    I will be back. Hugz

  • Takk for kommentarer, Marie, Pjeck og Whitebite. Kjekt å høre hvordan andre forholder seg til telefonen og dagens forventning om at man skal være tilgjengelig mer eller mindre 24/7.

  • Selv er jeg mindre begeistra for å legge igjen melding på telefonsvarer og ringer tilbake ubesvarte anrop.
    Men syns det er noe merkelig at de ikke ringer til arbeidsgiver når man har oppgitt nummeret dit??? OG at de ikke prøvde Jørn flere ganger…?
    Nei, kanskje var hun ikke så alvorlig "pjusk", men vil tro hun trengte foreldrene sine uansett? Kan ikke være særlig okei å sitte på skolen og være syk og lure på hvorfor mamma eller pappa ikke dukker opp..
    Anyway, det var mitt lille engasjement i dag. Jeg er rastløs og kjeder meg. Takk og lov for at man har andre steder å oppsøke som er litt mer givende enn nettaviser og facebook . Bloggen din!:)
    (Yiiikes hvor jeg slet med den der givende-setninga! Brukte sikkert to minutt på den og 30 sekund på resten…:)Og ja, så klart er det bloggen din som er givende, ikke facebook eller nettavisa. *fortsatt usikker på om setninga ble riktig* Tam ti tam!:))

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg