Posts Tagged ‘Tromsø’

Hurra for bompengeavtalen i Tromsø!

shutterstock-bomstasjon-556765351-1200x630

Visst er det kjipt å måtte betale bompenger. Alternativet er likevel enda kjipere. 

Jeg tok buss til jobb i dag. Jeg liker å ta buss. Da hører jeg på lydbok, eller jeg sniker til meg en 10-15 minutters dupp på vei til kontoret. Men innimellom – eller litt for ofte, vil jeg si – er bussturen en frustrerende affære. Som i dag. Da sto bussen og stanget sammen med bilene i den eviglange køen på Kvaløya, og brukte 50 minutter på ei strekning som ifølge ruta tar 25. Det er kjedelig, det. Hvis du i tillegg må stå ute og vente på en buss som aldri kommer, da rekker du å gå temmelig sur før ræva treffer kontorstolen.

Med morgenens busstur friskt i minne, var det med stor glede jeg leste dagens nyhet om et bredt bompengeforlik i Tromsø. Særlig var det ett av punktene i avtalen som lyste mot meg i all sin prakt: Kollektivfelt helt til Eidkjosen tidlig i perioden. Nå begynner vi å snakke gulrøtter. Hurra! Dette kommer til å gi en helt ny busshverdag for alle som bor på Kvaløya. Måtte det samme gjelde også i de andre bydelene.

Jeg syns også det er gledelig at taksten for en passering utenom rushtida er satt ned fra de foreslåtte 15 kronene til 10 kroner. Jeg forstår at det må koste sin kronasje i rushtida, gitt at det å redusere køen er et uttalt mål. Men hva med alle småbarnsforeldrene som skal kjøre ungene på aktiviteter utenom egen bydel på ettermiddags- og kveldstid? 2 av våre 3 barn har aktivitetene sine i en annen bydel, nærmere bestemt på Tromsøya. 6 av 7 dager i uka kjører vi dem til og fra trening. 10 kroner for en passering kan jeg leve med. Dessuten håper jeg jo at kollektivtilbudet på sikt blir så bra at i alle fall eldstejenta kan busse begge veier. Yngste får pent gjøre det samme når hun blir litt eldre, såfremt det er gjennomførbart. Per i dag er buss utelukket, da det som regel betyr 20-25 minutters venting i Gjæverbukta.

Joda, jeg ser at vi er heldig som har bare ett barn på SFO, og hun er attpåtil så stor at hun snart kan gå til og fra selv. Vi hadde blitt rammet på en helt annen måte om vi skulle levere flere i barnehage og SFO. Da er bil enklest. Men med hyppigere avganger, reduserte billettpriser, og kanskje til og med innfartsparkering for beboere utenfor byen, kan kanskje buss bli et reelt alternativ for flere? Jeg håper det. Mannen min kan nemlig ikke belage seg på buss i dag. Eller han gjør det innimellom, men det er et salig liv. Siden bussene korresponderer så dårlig bruker han lett nesten en time til jobb, en strekning på rundt 15 kilometer. Jeg håper bymiljøavtalen endrer på det, slik at hele familien kan busse mer de kommende årene.

Selv om vi kommer til å merke bompengene på familieøkonomien, velger jeg altså å være optimist. Jeg ser dessuten ingen gode argumenter for hvorfor vi i Tromsø skal slippe å bidra i form av brukerbetaling, mens andre byer må. Med denne avtalen i boks kan vi se fram til utbedring av veinettet, bedre tilrettelegging for gående og syklister, og ikke minst et bedre kollektivtilbud. Det heier jeg på! Derfor sier jeg hurra for bompengeavtalen i Tromsø!

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com / I´m friday

0 Comments

Drittlei politiske omkamper!

Politikerforakt og politiske omkamper

Hvis du lurer på hvorfor politikerforakten står så sterkt, look to Tromsø! Her er det knapt én sak lokalpolitikerne klarer å bli enig om. Selv der det hersker bred politisk enighet, strander prosessen fordi det er umulig  for makta å enes om detaljene. Ta spørsmålet om den nye Kvaløyforbindelsen for eksempel. En ikke helt tilfeldig valgt sak. Jeg bor på Kvaløya, og kjenner på kroppen hvor innmari vi trenger den forbindelsen. Helst litt brennkvikt! Lenge har jeg og flere med meg vært ved godt mot, vel vitende om at politikerne på tvers av de ulike partiene er enig om at behovet for en ny Kvaløyforbindelse er prekært. Likevel strander prosjektet. Hvorfor? De klarer jo ikke å bli enig om hvor den helsikkes forbindelsen skal gå!

Selv jeg, med nada politisk erfaring, skjønner at det ikke er verdens enkleste beslutning å ta. Du lukker ikke øynene og setter ei nål på et kart i blinde, liksom. Her må det faglige utredninger til. Derfor finnes det fagfolk. Fagfolket har talt i akkurat denne saken. De er klar i sin tale, og anbefaler ny bru mellom Selnes og Langnes. Vel og bra, så får vi ny bru da. Eller gjør vi nå det? Det neste som skjer er at politikkens høye herrer regelrett torpederer uttalelsen fra Statens vegvesen. De har en myyye bedre idé: Tunnel til Håkøya! Nå skal det sies at jeg slett ikke syns tunnelforslaget er så håpløst. Tvert imot. Men er jeg så gira på å få viljen min gjennom (i den grad jeg har en akkurat her), at jeg heller krangler et par tiår enn å stikke spaden i jorda for den brua? Nei! Bygg for pokker, samme hvor!

Skrekken er at den nye Kvaløyforbindelsen skal lide samme skjebne som den nye innfartsveien inn til Tromsø. I 30 år har man diskutert hvorvidt E8 skal gå på østre eller vestre side av Ramfjorden. I fjor kom beslutningen. Det blir østre alternativ. Da vedtaket ble gjort kjent uttalte kommunal- og moderningsminister Jan Tore Sanner følgende:

Hvor E8 inn mot Tromsø skal gå har vært diskutert i 30 år. Nå var det på tide å fatte en beslutning.

Halleluja, musikk i mine ører. For dette er poenget. Noen må skjære gjennom, og bare bestemme! Klart det blir surking, det skjønner vi. Men this is part of the game. Vi velger politikerne våre basert på deres standpunkt i ulike saker. Noen vinner, andre taper. De som vinner har et ansvar på vegne av oss alle. De har nemlig makt til å få gjennomført sin politikk. Men da må de lytte til fagfolk, ha saklige og åpne debatter, involvere så langt det går an – og til slutt skjære gjennom!

Når jeg nå leser at det planlagte Tromsøbadet også er i ferd med å bli gjenstand for omkamp, blir jeg bare trist til sinns. Jeg skiter i om jeg må dra til Templarheimen eller til sentrum for å bade med familien, bare jeg slipper å dra til Bardufoss! Bygg det badelandet – NÅ!

Illustrasjon: Shutterstock.com

0 Comments

En uvitende velger blander seg

uhort_2015_28februar_1200px

Dette innlegget sto på trykk i Uhørt-spalten til iTromsø lørdag 28. februar. Illustrasjon: Odd Klaudiussen. 

Kjære politikere, dere får ha meg unnskyldt. Jeg er bare en enkel sjel. Det er ikke alt jeg forstår. Jeg tillater meg likevel å mene, selv om jeg ikke kan vise til verken paragrafer, utredninger eller plandokumenter. En klassisk velger altså, og sånne må dere tross alt forholde dere til. Selv om jeg skjønner at det er fryktelig irriterende at vi driver og blander oss. Mitt politiske engasjement har tidligere vært forbeholdt barne- og familiepolitikk. Nå har jeg tenkt til å uttale meg om et område jeg har null peiling på, nemlig samferdselspolitikk.

Vi mennesker er enkelt skrudd sammen. Vi er alle oss selv nærmest. Når noe påvirker vår egen hverdag, da våkner vi. For min del er det diskusjonen om ny Kvaløyforbindelse som har satt følelsene i sving. Jeg har bodd på Kvaløya nesten sammenhengende siden i 2002, og har dermed stanget noen timer i den køen som nå er gjenstand for politisk debatt her i byen.

Jeg har forståelse for at ting tar tid, men har trøstet meg med at det tross alt er bred politisk enighet om at ny forbindelse må på plass. Jeg satte derfor kaffen i halsen da jeg for litt siden leste iTromsø-saken «Frykter hastverk for trasévalg», hvor SV uttrykker dyp bekymring for at saken ikke skal få god nok behandling. Kall meg gjerne naiv, men er det én ting jeg ikke er det minste bekymret for, så er det at en prosess som dette ikke skal underlegges tilstrekkelig byråkratisk behandling – og vel så det. SV reagerer også på at alternativene som nå foreligger favoriserer biltrafikk. Ifølge dem bør det være mer fokus på gang- og sykkelvei og kollektiv, blant annet bybane og superbusser med egne traseer. Bybane og superbusser altså? Jeg holder ikke pusten mens jeg venter!

Undringen blir ikke noe mindre når jeg leser utspillet fra SV, Rødt og Miljøpartiet de grønne i Nordlys under tittelen «Slik skal de løse køkaoset over Sandnessundbrua». Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Trafikklys ved brufoten? Vi er ikke idioter her på Kvaløya. Vi praktiserer glidelåskjøring. Enveiskjøring i rushtida? Virkelig? Park and ride praktiserte jeg selv i et par måneder, da jeg var i beit for parkeringsplass i byen. Jeg sto da først i kø fra Storelva til barnehagen på Kvaløysletta, parkerte i nærheten, for så å måtte vente på bussen som kanskje kom til oppsatt tid eller kanskje ikke. Uforutsigbart og på ingen måte holdbart i det lange løp.

Rødt tar til orde for økt fysisk aktivitet blant Kvaløyas befolkning. De mener biltrafikken vil gå ned om vi bare gjør det tryggere å sykle over brua. Nei, nei og atter nei! Utfordringen er ikke å sykle over brua. Det er de x antall kilometrene før og etter brua som er problemet! Å sykle eller løpe halvannen mil hver vei hver dag for å komme seg til og fra jobb, er ikke for hvermannsen. Sånt er heller ikke forenelig med småbarnsfasens logistikkutfordringer. Beklager, men jeg tar ikke 5-åringen under armen og løper til og fra jobben. Sorry. Det manes også til mer samkjøring. Jo da, der kunne vi sikkert vært flinkere. Men igjen drar jeg småbarnsfase-kortet. Når tre barn skal leveres på ulike steder, før mor og far kjører til sine jobber på ulike steder på Tromsøya, da fremstår det ikke som veldig effektiv å skulle involvere nabofamilien med tilsvarende antall destinasjoner i morgenlogistikken.

Politikere, jeg ber dere. Utred det som utredes må. Men sett for all del ikke bremsene på. Byen vår skal vokse. På Kvaløya har vi plass. Skal det tilrettelegges for vekst kommer vi ikke utenom ny forbindelse over Sandnessundet.

Hilsen utålmodig velger.

2 Comments