Posts Tagged ‘sykdom’

Omgangssjuka fra helv***!

Jøye meg, jeg trengte den bloggutfordringa for å skrive, gitt. Etter at den var ferdig har jeg ikke skrevet et eneste innlegg. Og det har snart gått en måned. Tragisk. Ja ja, jeg får benytta anledninga nå da, siden jeg uansett ligger på sofaen som et slakt.

Natt til i går var helv**** løst i denne skrotten. Innvollene slo krøll på seg, og alt var bare galt. Jeg våknet kl. 3.15, og kjente umiddelbart hva som var i gjære. Omgangssjuka! Det var bare å karre seg ned på do – og der ble jeg ei stund. Mellom runde 1 og 2 lå jeg i fosterstilling på badegulvet. Ingen vits i å gå tilbake til senga. Etter runde 2 klarte jeg å karre meg opp trappa, og velte legemet over ende på sofaen. Der lå jeg i nesten et døgn, bare avbrutt av hyppige dobesøk. Jeg trodde jeg skulle krepere! Du vet når du sitter på do med bøtta i fanget, og dør i alle retninger? Ja ja, too much information, jeg vet. Det var det 13-åringen min sa til meg også, da jeg klagde min nød til henne.

I dag har jeg fått i meg både mat og drikke, og er i stand til å bevege meg over gulvet uten at beina svikter. Energinivået er fortsatt labert, men jeg er definitivt på bedringens vei. Godt er det, for jeg har litt å ta igjen. Jeg hadde satt av tid til å få gjort unna en masse på kontoret i går. To do-lista var linet opp, og jeg var klar til å huke av x antall punkter i løpet av dagen. Alle planer utgikk med glans! Jeg priser meg lykkelig for at både jeg og ungene har vært lite syk de siste årene. Sykdom er lite forenelig med gründertilværelsen. Får man ikke oppgavene gjort, kan man heller ikke sende faktura. Sånn er det bare.

En ting skal omgangssjuka ha, sånn til forskjell fra for eksempel forkjølelse og influensa og annen lort. Den går relativt fort over. For min del gikk det foregående døgnet rett i dass – bokstavelig talt. Dagen i dag skal benyttes til gradvis å komme til hektene igjen. Og i morgen, da er jeg fit for fight igjen!

Illustrasjonsfoto: michaelheim/Shutterstock

0 Comments

Sykt barn – igjen??!

Vi har vært lite syke her i huset de siste årene. *bankibordet* Men nå har vi tatt det litt igjen. For halvannen uke siden ble 6-åringen syk. Feber og forkjølelse rammet. Hun var hjemme fra skolen mandag, tirsdag og onsdag i forrige uke. Onsdag var hun feberfri og i fin-fin form, derfor sendte vi henne på skolen torsdag, i god tro. Men guess what? Torsdag ettermiddag var feberen tilbake! Gjett om jeg, eller Tårnfrid som du også kan kalle meg, hadde dårlig samvittighet! Det ble ytterligere noen dager med feber som kom og gikk. Først tirsdag denne uka var snuppa ordentlig fit for fight igjen. I mellomtida hadde både undertegnede og gubbelure ligget langflat.

Jeg og mannen har byttet på å være hjemme med sjuklingen. Det har blitt en del jobbing hjemmefra, uten at jentungen har gått for lut og kaldt vann av den grunn. Mellom arbeidsøktene har jeg lagt cirka en million puslespill, spilt Stigespillet og leste barnebøker. Og så har jeg sett et ukjent antall episoder av My little pony på Netflix! De har sluppet nye episoder, må vite! Jeg var likevel veldig fornøyd da vi kunne sende 1. klassingen på skolen igjen tirsdag, mens både jeg og pappaen stakk på jobb.

Men gleden var kortvarig. Da vi sto på badet i dag tidlig kunne 6-åringen med en viss forundring avdekke noen akk så velkjente prikker spredt rundt på mage, rygg og armer. Vannkopper! Tankene mine gikk omtrent sånn her: Pokker, har ikke hun hatt vannkopper??! Var det ikke det hun hadde den gangen…? Eller hvordan var det nå igjen? Du vet, barn nummer tre, man mister litt oversikten. Tankene fløy videre: Stakkars snuppa, syk nå igjen? Og hun som skal begynne på turn i morgen og alt. Deretter slo den inn med full kraft, den erkjennelsen som gir akk så mye hodebry, hver gang. Og jeg så det i øynene på min kjære, at han også hadde skjønt det: En av oss må være hjemme! Det ble han. I dag. Kabalen for neste uke har vi så vidt begynt på.

Man skulle tro det å være sin egen sjef gjorde sykt barn-dager mindre problematisk. Og det gjør det jo, på en måte. Utfordringen ligger i de fakturerbare timene. Dropper du et kundeoppdrag for å være hjemme og spille Uno med en feberhet liten skrott, kan du ikke godt sende faktura til kunden i ettertid uten å jobbe det inn igjen. Jeg har allerede en hel arbeidsdag å ta igjen etter forrige uke. Det skal jeg få til. Så vil det vise etter neste uke hvordan regnestykket ser ut. Men det går seg til på et vis. Det må det bare. Sykdom rår man tross alt ikke over.

 

0 Comments