Posts Tagged ‘gründerhverdag’

Sykt barn – igjen??!

shutterstock-syktbarn-1200x800

Vi har vært lite syke her i huset de siste årene. *bankibordet* Men nå har vi tatt det litt igjen. For halvannen uke siden ble 6-åringen syk. Feber og forkjølelse rammet. Hun var hjemme fra skolen mandag, tirsdag og onsdag i forrige uke. Onsdag var hun feberfri og i fin-fin form, derfor sendte vi henne på skolen torsdag, i god tro. Men guess what? Torsdag ettermiddag var feberen tilbake! Gjett om jeg, eller Tårnfrid som du også kan kalle meg, hadde dårlig samvittighet! Det ble ytterligere noen dager med feber som kom og gikk. Først tirsdag denne uka var snuppa ordentlig fit for fight igjen. I mellomtida hadde både undertegnede og gubbelure ligget langflat.

Jeg og mannen har byttet på å være hjemme med sjuklingen. Det har blitt en del jobbing hjemmefra, uten at jentungen har gått for lut og kaldt vann av den grunn. Mellom arbeidsøktene har jeg lagt cirka en million puslespill, spilt Stigespillet og leste barnebøker. Og så har jeg sett et ukjent antall episoder av My little pony på Netflix! De har sluppet nye episoder, må vite! Jeg var likevel veldig fornøyd da vi kunne sende 1. klassingen på skolen igjen tirsdag, mens både jeg og pappaen stakk på jobb.

Men gleden var kortvarig. Da vi sto på badet i dag tidlig kunne 6-åringen med en viss forundring avdekke noen akk så velkjente prikker spredt rundt på mage, rygg og armer. Vannkopper! Tankene mine gikk omtrent sånn her: Pokker, har ikke hun hatt vannkopper??! Var det ikke det hun hadde den gangen…? Eller hvordan var det nå igjen? Du vet, barn nummer tre, man mister litt oversikten. Tankene fløy videre: Stakkars snuppa, syk nå igjen? Og hun som skal begynne på turn i morgen og alt. Deretter slo den inn med full kraft, den erkjennelsen som gir akk så mye hodebry, hver gang. Og jeg så det i øynene på min kjære, at han også hadde skjønt det: En av oss må være hjemme! Det ble han. I dag. Kabalen for neste uke har vi så vidt begynt på.

Man skulle tro det å være sin egen sjef gjorde sykt barn-dager mindre problematisk. Og det gjør det jo, på en måte. Utfordringen ligger i de fakturerbare timene. Dropper du et kundeoppdrag for å være hjemme og spille Uno med en feberhet liten skrott, kan du ikke godt sende faktura til kunden i ettertid uten å jobbe det inn igjen. Jeg har allerede en hel arbeidsdag å ta igjen etter forrige uke. Det skal jeg få til. Så vil det vise etter neste uke hvordan regnestykket ser ut. Men det går seg til på et vis. Det må det bare. Sykdom rår man tross alt ikke over.

 

0 Comments

En gründers nyttårs(takke)tale!

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com

Jammen er det et nytt år igjen! Enda et år har gått, et rykende ferskt et ligger foran oss. I fjor droppet jeg de tradisjonelle nyttårsforsettene, og satte meg i stedet som mål å lese og strikke mer i 2015. Har jeg gjennomført? Jo, til en viss grad. Men som alltid blir det gjerne lange pauser mellom hver gang jeg setter meg ned med en god bok eller et strikkeprosjekt. Og bloggingen? Huffameg. Jeg får kanskje gjøre det til årets nyttårsforsett? At jeg skal skrive mer? Yes, herved besluttet.

2015 har som sine forgjengere bydd på både opp- og nedturer. Men det skal sies, flest oppturer. Og mange fine stunder, både i jobbsammenheng og ikke minst på privaten. Jeg er utrolig takknemlig for flokken min. Først og fremst den nærmeste flokken. Den hvis medlemmer jeg både klemmer på og krangler med i hverdagen. Den store og de små jeg deler hus med. Eller små og små, den eldste lille har vokst forbi meg. Nå ser hun bokstavelig talt ned på mora! Ja ja, sånn kan det gå. Det er bare å stålsette seg. Jeg mistenker at hun ikke blir den eneste.

Jeg gleder meg til 2016. Veldig! Til flere fine stunder sammen med mine nærmeste. Og til nye utfordringer i jobbsammenheng. Det er nå to og et halvt år siden Reddi så dagens lys. 2015 ble et år preget av endringer, noe du kan lese mer om på Reddi-bloggen. Nå bretter jeg opp ermene og gjør meg klar til å stake ut kursen videre sammen med to dyktige partnere. Reddi blir en tremannsbedrift fra mandag av. Eller trekvinnesbedrift, må vite!

På starten av det nye året har jeg lyst til å takke alle som har hjulpet meg så langt på min gründerferd. Du syns kanskje det er i overkant pretensiøst å takke sånn, som om det er så spesielt å ha drevet egen bedrift i noen år? Nuvel. Jeg gjør det nå uansett. For det er mange som fortjener en stor takk for at Reddi i det hele tatt ble realisert, og for at vi snart er tre ansatte. Jeg burde sikkert ha nevnt mange flere, men jeg velger å nevne en håndfull av mine gode hjelpere i dette innlegget. Her er min lille takketale:

Ken Karlsen, min mentor og sjef gjennom flere år. Takk for at du så meg den gang jeg med bolle i ovnen og relativt fersk i arbeidslivet søkte på drømmejobben i SpareBank 1 Nord-Norge. Ti år ble det som webredaktør i banken. Himmel, så masse jeg lærte på de årene! Jeg har mye å takke deg for, også i forbindelse med etableringen av Reddi. Da jeg trengte å teste forretningsideen på en som vet hva jeg står for rent faglig, var det deg jeg inviterte på en kopp kaffe. Jeg vet at du vil meg vel, og at du hadde stoppet meg om jeg var helt på bærtur. Da du ga tommel opp visste jeg at det var liv laga!

Grete Kristoffersen, det var du som satte kverna i gang. Det var du som spurte, som om det var den mest naturlige ting i verden: «Hvorfor starter ikke du et kommunikasjonsbyrå?» Ja, hvorfor ikke! Takk for alle gode råd i etableringsfasen, og for at vi fikk muligheten til å bli en del av fellesskapet på Næringslivets Hus da vi startet opp. Takk også for gode råd knyttet til det å tørre å ta plass. Du skulle bare ha visst hvor takknemlig jeg er for den lille peptalken vi hadde på ditt kontor i forkant av min radiodebut, etter at NRK Troms plukket opp innlegget «Kick ass, damer!» Det står respekt av at du deler så raust av din kunnskap og erfaring. Her er det på ingen måte snakk om å dra stigen opp etter seg. Tvert imot!

Mette Hanssen Døsvik, min medgründer og partner in crime i Reddi gjennom to ekstremt lærerike år. Dægern, for en innsats vi la ned sammen! Takk for alt du har lært meg! Jeg ønsker deg masse lykke til videre på din ferd! Vit at du har satt spor.

Kolbjørn Engeseth, min fantastiske styreleder og sparringspartner. Særlig dette siste året har du stilt opp på en måte som er helt unik. Jeg har spurt deg om alt mellom himmel og jord, og du har svart. Du har alltid tid til en kaffe, akkompagnert av et godt råd eller to. Du er min påle i en ny og litt skummel verden. Du er gull! Virkelig. Gull!

Sist, men ikke minst: Jørn! Min bedre halvdel gjennom mer enn halve livet! Det er ikke den enkleste sak i verden å fortelle sin livsledsager at «hør, jeg lurte på om jeg kanskje skulle si opp jobben, du vet den som sørger for at jeg får penger inn på konto hver måned, og starte for meg selv». Men du har vært positiv hele veien, og det er jeg så ufattelig takknemlig for! Du har tro på meg, selv når jeg tviler. Jeg elsker deg!

Sånn. Min egen lille takketale! Noen nevnt, mange glemt. Jeg er heldig, jeg har en stor heiagjeng i ryggen. Både venner og familie, tidligere kollegaer, gamle og nye bekjente. Takk til hver og en for alt dere gir. Hvert positive ord og heiarop lagres på minnet, og hentes frem ved behov. Gründerferden har blitt så mye enklere med dere med på laget!

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com

0 Comments