Posts Tagged ‘facebook’

Har du et filter i sosiale medier?

shutterstock_angry-woman-laptop-1200px

Vi er blitt mindre personlige på Facebook, skriver E24. Ikke så rart, i grunnen. Med noen hundre Facebook-venner hver, er det bare rett og rimelig at vi dropper å kringkaste innhold av mer personlig karakter. Som rådgiver i Netlife Research og medieviter, Ida Aalen, uttaler til E24:

Folk selvsensurerer mer.

Med økt antall venner på Facebook har filteret for hva vi deler også blitt tykkere. Selv har jeg et helt spesielt filter når det kommer til både blogginnlegg og annet innhold jeg deler i sosiale medier. Filteret er jentene mine, og kanskje særlig tenåringen. Jeg skal kunne se barna mine i øynene etter å ha lagt ut et nytt blogginnlegg, postet en statusoppdatering på Facebook, eller delt et bilde på Instagram.

Det samme filteret prøver jeg å hente frem også i diskusjoner i lukkede grupper. Nå deltar ikke tenåringen min i de samme gruppene som meg. Men med det samme filteret aktivert er det lettere å unngå den berømte kranglefella. Jeg sier ikke at jeg aldri tramper i salaten, for all del. For skriftlig kommunikasjon er vanskelig. Du ser ikke personen bak skjermen, og kan lett mistolke det som formidles. Noen ekstra utropstegn her, litt prikk-prikk-prikk der, og vips er du blitt ei bølle. For ikke å snakke om overdreven bruk av Caps Lock. DA BLIR DET BRÅK, DA!

Vi snakker ofte om at barn og unges bruk av sosiale medier er et foreldreansvar. Og det er jeg helt enig i. Men hvem skal lære foreldrene hvordan de bør og ikke bør opptre i den digitale sfære? Jeg slutter aldri å la meg forbause over hva voksne folk klarer å lire av seg på nett. Enkelte burde rett og slett selvsensurere mer. Mye mer.

Illustrasjonsfoto: pathdoc/Shutterstock

0 Comments

Sosiale medier og selvtilit

shutterstock_jente-data-deppa-1200x628

Jeg satte meg ned med påskenummeret av KK i ettermiddag. Der kom jeg over en artikkel hvor ingressen spør: Er det mulig å kose seg med sosiale medier uten helt å miste selvtilliten på veien? Ja, er det det? Eller blir vi rett og slett deppa av disse stadige glimtene fra andres tilsynelatende perfekte liv?

I KK-artikkelen forteller sosiale medier-ekspert Ida Aalen at en rekke undersøkelser bekrefter at vi i større grad enn før sammenligner oss med andre. De som i utgangspunktet har lett for å tenke at andre er bedre enn dem selv, blir lettere deprimerte av å bruke tid på sosiale medier. Å sammenligne seg selv med andre er likevel ikke noe nytt. Men med sosiale mediers inntog kommer vi nærmere andre menneskers hverdag. Vi får være med på treningsturer, fjellturer, familiemiddager, vinkvelder med venninner – små og store øyeblikk i andre menneskers liv. Det vi lett glemmer er at folk bare deler bruddstykker fra hverdagen sin på nett. Og da som en hovedregel ikke den delen som går skeis.

Mange mener at vi skryter på oss perfekte liv i sosiale medier. Men er det så rart at vi stort sett deler det som er bra? Sånn har det da alltid vært, også i det virkelige liv. De fleste av oss har flere hundre venner på Facebook. Vi snakker altså ikke om bare ens nærmeste. Da er det kanskje ikke så rart at vi ikke forteller om den siste krangelen med ektefellen i ei statusoppdatering på Facebook? Utfordringene på jobben, feiden med ei venninne, og bekymringene man har på barnas vegne, er heller ikke velegnet sosiale medier-mat. Noen tema er forbeholdt nær familie og gode venner. Syns jeg.

Jeg anbefaler for øvrig Aftenposten-artikkelen Facebook blir aldri ekte om akkurat dette temaet. Artikkelen er fra desember 2013, men er like aktuell i dag. Igjen er det dyktige Ida Aalen som opptrer som kilde. Hun forteller at det er veldig lite støtte i forskningen for at det er et ønske om å skryte som ligger bak de såkalte glansbilde-oppdateringene i sosiale medier. Tvert imot er det et behov for samhørighet og aksept fra andre som er driveren. Det vi leser som skryt er i større grad «Vær så snill å lik meg» enn «Jeg er bedre enn deg». Verdt å merke seg nå som påsken står for tur, og feeden din garantert kommer til å fylles opp av glade familier på tur, pølser på bålet, rødvin foran peisen og annen kos. Idyllen viser ikke hele bildet. 

Lar du deg påvirke av det andre deler i sosiale medier?

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com

0 Comments

Påskeegg-bonanza på Facebook – hvorfor deler du egentlig?

shutterstock-easteregg-1200x628

Påsken nærmer seg. Høytiden som fra nå av kommer til å bli kjent for billig smågodt – og «lik og del»-konkurranser på Facebook! Mange bedrifter har heldigvis skjønt at det slett ikke er greit å bruke deling som krav i en Facebook-konkurranse. Men så vil de så gjerne nå ut til så mange som mulig, og bruker derfor det billigste trikset i boka: Del gjerne! For med å oppfordre til deling kan ingen arrestere dem for brudd på Facebooks konkurranseregler. Og det funker! Folk deler i vilden sky. Feeden min er i alle fall stappfull av påskeegg fylt med smågodt, hårshampo, Kvikk lunsj, ski (!) og jeg vet ikke hva.

Men altså, hva er det som skjer her? Hvorfor deler folk, når man ved å dele bare drar flere deltakere til konkurransen – og dermed reduserer egne vinnersjanser? Jo, de tror at de må. Bedriftene utnytter det faktum at lik og del-konkurranser er så etablert blant Facebook-brukerne at de deler på ren refleks. Folk deler til og med når bedriftene er flinke og dropper «del gjerne»-formuleringen.

Å dele øker ikke vinnersjansene på noe som helst vis. Bedriften bak påskeegg-stuntet har ingen forutsetninger for å se hvem som har delt, med unntak av brukerne som poster innlegg på egen tidslinje med innstillingen «offentlig». Flertallet av oss har innholdet synlig bare for venner. Disse delingene blir ikke synlig for admin av bedriften, med mindre dere er venner på Facebook. Det er derfor bedriftene ofte ber brukerne om å skrive «likt og delt» i kommentarfeltet. De er lure, hæ? Hvor lurt det er å lure følgerne sine, kan dog diskuteres.

Min oppfordring til deg: Dropp å dele alskens Facebook-konkurranser. Ikke bare fordi det er ulurt hvis du faktisk har et ønske om å vinne. Ei heller fordi det er meningsløst å gjøre noe bedriften ber deg om, vel vitende om at de ikke har mulighet til å følge opp. Jeg syns du skal slutte å dele fordi deling som dette faller i kategorien spam. Facebook blir rett og slett et bedre sted om vi lar være.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com

2 Comments

Hopp i havet – eller la vær!

Jepp, jeg er en av disse idiotene som har hoppet i havet helt uten mål og mening. Her fra da
jeg og mannen karret oss inn til land igjen etter et iskaldt bad i Tromsø i går. #hoppihavet

Syns du det er idiotisk å hoppe i havet bare fordi alle andre gjør det? Ja, men så la vær da.

Er du på Facebook kan du ikke ha unngått å legge merke til fenomenet #hoppihavet, som har spredt seg som ild i tørt gress i sosiale medier de siste dagene. Min Facebook-feed er i alle fall plastret av videoer av venner og bekjente som vasser ut i fjærsteinene for å dyppe skrotten i det iskalde vannet. Sånt blir det debatt av.

I dagens Nordpå i NRK Troms var den nyeste Facebook-farsotten gjenstand for diskusjon. Og kritikken lot ikke vente på seg. For skal man bade i Nord-Norge i begynnelsen av mai, skal det i det minste være til inntekt for en god sak! Å bade bare for gøy hører da ingen steder hjemme! Og å be venner man utfordrer møte opp med en flaske vin om de velger å holde seg på land, det er da virkelig toppen av frekkhet! Atter andre er overbevist om at alle som bader gjør det bare fordi de er for gniene til å kjøpe vennene sine en skarve vinflaske.

Vet du, alt her i verden trenger ikke ha en dypere mening. Nei, barna i Syria får det ikke bedre av at nordmenn hopper i havet. Det var da heller aldri meningen. Jeg har kastet meg på bølgen selv. Jeg og mannen badet i går. Betyr det at jeg ikke bryr meg om barn som har det vanskelig? Gjør det meg platt? Overfladisk? Det gjør jo ikke det. Jeg gir til veldedige formål. Både på fast basis og ved enkeltstående innsamlinger. Men jeg tillater meg å ha det gøy helt uten mål og mening også. Som nå, ved å følge flokken og hoppe i havet når #hoppihavet skyller over Norge.

Som i så mange andre tilfeller er det også i denne saken opp til den enkelte å vurdere om man vil være med eller ei. Om du syns det er teit, ja så er det jo ingen som tvinger deg. Det er heller ingen som tvinger deg til å troppe opp med vin til den som utfordrer deg om du velger å la vær. Jeg har i alle fall små forhåpninger om å få vin fra dem jeg har utfordret og som dropper hele greia. Og det er helt greit.

Jeg velger å ta #hoppihavet for akkurat det det er. Uskyldig moro. Og ikke minst, moro som opplagt passer for ulike mennesker. Og da snakker jeg ikke om fysikken. Superenkel forskning i egen Facebook-feed viser i alle fall at både ekstroverte og introverte sjeler har ligget og duppet i bølgene de siste dagene. Eller duppet er kanskje å overdrive. De fleste har vært ganske kjappe uti, undertegnede inkludert. Jeg tror akkurat det er litt av årsaken til at det har spredd seg så raskt. Det fenger. Det er gøy. Og det trigger konkurranseinstinktet i oss.

Selv syns jeg det virker meningsløst å drive med disse spillene på Facebook. FarmVille og Candy Crush og fandens oldemor. Men vet du hva jeg gjør med det? Jeg lar vær å spille! Og så fjerner jeg systematisk alle spillapplikasjoner fra feeden min. Om noen er for ivrige på disse spillene fjerner jeg regelrett dem fra feeden. Nå kan det jo tenkes at du har lyst til å beholde Facebook-vennskapet med disse idiotene som hopper i havet. Men vet du, om det irriterer deg sånn anbefaler jeg deg å ta en liten pause fra Facebook. Les en god bok, stikk på besøk til en venn. Og når du logger på igjen om noen dager skal du se at det har roet seg. Gidder du ikke logge av får du nesten bare telle til ti hver gang en badevideo dukker opp i feeden din. Et annet tips jeg vet kan hjelpe mot irritasjon: et iskaldt bad!

11 Comments