Posts Tagged ‘dørstokkmila’

Klar for en ny løpesesong!

shutterstock_kvinne-loper-1200x628

Jeg har lenge lurt på om jeg skulle melde meg på årets Tromsøkarusell eller ei. Treningsiveren har vært så der de siste månedene. Eller egentlig helt siden i høst. Jeg sliter rett og slett med motivasjonen. Klarer ikke helt å fortelle meg selv hvorfor det er så innmari lurt at jeg trener jevnlig – enda jeg vet fordømt godt at det er alfa og omega både fysisk og mentalt. Men etter at jeg og ei venninne gruset dørstokkmila i går, bestemte jeg  meg for at hell yes, klart jeg skal være med på årets karusell! Så nå er jeg påmeldt, og klar for nye utfordringer i månedene som kommer.

Hadde jeg ikke meldt meg på karusellen, hadde det vært snakk om bare ett løp for min del denne sesongen: Midnight Sun Marathon i juni. Jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet at uten et mål i sikte blir det laber innsats. Og det kan vi jo ikke ha noe av, at sesongen skal være over i juni liksom. Nei, når junien er gått, skal hodet skrus over i halvmaraton-modus. Jeg har løpt halvmaraton bare én gang før. I september skal Håkøya halvmaraton overleves. Jepp, det er målet. Å unngå å stryke med.

Jeg vet at hverdagens kjas og mas ikke alltid tillater deltakelse i løp en helt vanlig tirsdag eller torsdag ettermiddag. Lista for deltakelse i Tromsøkarusellen legger jeg derfor lavt. Av 20 løp satser jeg på å få med meg minst 8. Jeg skal være med på Folkeparken minst én gang, Krokenmila helst et par ganger, og Håkøya halvmaraton i september (vårutgaven av halvmaraton utgår, det hadde vært selvmord). Og så krydrer jeg det hele med en 5 km her og et terrengløp der.

Løper du? I så fall er du kanskje like gira som meg over at vi nå kan løpe på bare veier – hurra!

Illustrasjonsfoto: lzf/Shutterstock

0 Comments

Påsken er over – nå skal dørstokkmila slås!

shutterstock_lopesko-knyte-1200x628

Været var uforenelig med tur i dag, i alle fall etter vår standard. Derfor ble det lat innedag i stedet for tur til skilekanlegget i nærmiljøet. Men ingen var egentlig lei seg for det. Vi har hatt noen fine turer tidligere i påsken. Å sulle rundt her hjemme var derfor perfekt avslutning på ferien. Yngste dro på besøk til ei venninne på formiddagen, vi andre har stort ligget strødd rundt i huset med hver vår duppedings. Eller vi slo til med litt kortspill innimellom, og pakket ut av en bag eller fem. Og så dro vi faktisk på bowling midt på dagen, for å få litt miljøskifte og teste ut våre bowling-skills. Det viste seg at snøballkrig setter sitt preg på kastearmen, men vi sto han av.

I løpet av ettermiddagen bestemte jeg meg for å komme i gang med treningsuka allerede i dag. Innsatsen på treningsfronten har vært heller laber i det siste. For å gjøre dørstokkmila litt enklere å slå, sendte jeg melding til to venninner og spurte om de ville være med på en løpetur. Jeg foreslo motbakkeløping i medvind! Egentlig tenkte jeg vel at de ville ha vett nok til å takke pent nei. Hun ene hadde det. Og innerst inne tenkte jeg i grunnen «yes, kanskje jeg slipper da». Men tror du søren tute meg ikke at hun andre hev seg med? Så da var det bare å få på seg treningstøyet, og snaske seg ut.

Pølser og smågodt har det blitt mye av i påsken, det var med andre ord tungt som fy å ta beina fatt. Vi kjørte fire rolige drag opp en bakke i nabolaget. Og så tuslet vi rolig ned, mens vi løste et verdensproblem eller to. Og som vanlig, utrolig deilig etterpå! Nå er det bare å fortsette i den gode tralten. Dørstokkmila skal slås! I dag løp vi på bar asfalt, med andre ord: Ingen unnskyldning fremover! Det er bare å henge i. Bare to og en halv måned til Midnight Sun Marathon. *gulp*

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com

0 Comments

Den fordømte dørstokkmila

VI-Blank-Template-Square-Vertical-Horizontal-5x6-MW

Jeg hadde planlagt å trene i kveld. Men så landet skrotten, eller daukjøttet som vel begynner å bli en mer passende betegnelse, i en stol. Og der ble den. Jeg har riktignok Mac-en i fanget, så jeg har fått gjort mye. Solgt tulipaner på Facebook til inntekt for eldstejentas fotballag. Jeg har jobbet litt. Og du vet, surfet litt rundt på måfå. Men trent har jeg altså ikke gjort. Og jeg innser at trening utgår i dag. I stedet skal jeg straks og med en gang smøre meg kveldsmat, og flytte daukjøttet bort i sofaen hvor jeg skal hvile øynene på gårsdagens episode av Grey´s anatomy. Takk og pris for sånne dekodere med opptaksmuligheter! Verden går fremover. Treningsiveren min i heeelt motsatt retning.

Egentlig vet jeg vel hva som må til for å snu trenden. Det krever en beslutning. En ordentlig beslutning. Ikke bare sånn halvveis. Jeg skal trene 3-4 ganger i uka, hvis det ellers passer seg sånn, er ikke godt nok. For det passer jo aldri. Eller det vil si, jeg er i alle fall utrolig god til å finne gode (?) unnskyldninger for å la vær. Som at jeg må selge tulipaner på Facebook for eksempel. En annen ting jeg er god på er hvis bare. I det siste har jeg gjentatte ganger tatt meg selv i å tenke Hvis bare vi hadde hatt tredemølle, da skulle jeg ha løpt, da! Ja, særlig! Men det funker som bortforklaring. For vi har ikke plass til tredemølle. Ergo, not my fault! Skjønner? Jeg går også rundt og gleder meg til våren. Da skal jeg gå fjellturer, nemlig! Hvis bare vinteren var over, da skulle jeg ha trent! Selvbedrag er en fin ting, hæ?

Nå på søndag tok jeg nakketak på meg selv, og hev meg med på løpetreninga til 11-åringens fotballag. Jeg er en av tre damer som bytter på å ha løpetreninger for de unge håpefulle. Denne søndagen var det ikke min tur til å lede treninga, men jeg ble altså med likevel. Det er ofte kjekt å være flere voksne når man skal løpe litt lengre distanser med flokken. Men etter søndagens løpeøkt slo det meg at shit, her har vi motsatte formkurver ute og går. 11-åringene blir bare raskere og raskere. De middelaldrende løpetrenerne derimot? Huffameg, hvordan skal dette gå? På tide med skjerpings! I morgen, kanskje. Nå skal jeg jo se på TV…

Illustrasjon: Shutterstock.com

0 Comments