Sosiale medier og nettspill endrer hjernen

Sosiale medier og nettspill endrer hjernen

Illustrasjonsfoto:
iStockphoto.com/© Janne Ahvo

Før helgen leste jeg en interessant tweet fra @chrisbros. Han viste til en britisk studie som hevder at unges økende bruk av sosiale medier og nettspill endrer hjernen deres. Dette går ut over den kommende generasjons sosiale intelligens, samspillet mellom mennesker, evnen til mer abstrakt tenkning og evnen til å se ting i en sammenheng og over tid.

– For meg er det åpenbart at når barn og unge bruker stadig mer tid på å kommunisere gjennom nettsamfunn som Facebook, Twitter og Bebo, og har sin viktigste læringskilde i ulike nettspill i tillegg til skolen, så betyr det noe for hva de lærer og hvilke ferdigheter de utvikler. Det får konsekvenser for hva slags mennesker de blir, sier professor Susan Greenfield, som er ansvarlig for studien, til Aftenposten.

En av Greenfields bekymringer er at unge ikke lærer empati gjennom sin bruk av nye medier. I dataspillenes verden for eksempel finnes ikke konsekvenser. Blir man skutt og drept i et nettspill, er det bare å starte på nytt eller å finne et annet spill. Professoren viser til et nylig eksempel på hvordan disse opplevelsene av virkeligheten kan påvirke barns handlinger. To 11-årige jenter banket opp to jevngamle, og forsto ikke hvorfor de ikke bare reiste seg igjen. De evnet ikke å se forskjellen på det fiktive livet på nett og det virkelige livet. Eksemplet er ekstremt, men viktig å ta med seg for å forstå konsekvensen av de inntrykk barn og unge utsettes for.

Greenfield understreker at hun ikke er imot verken utvikling, PC-er eller sosiale medier. Det hun er mest opptatt av er å skape debatt. Her til lands hilses debatten velkommen. Rektor Ole Petter Ottesen ved Universitetet i Oslo er selv professor og hjerneforsker. Han mener debatten Greenfield reiser er helt nødvendig.

– Hjernen utvikler seg ikke uavhengig av omgivelsene, og vi bør forske på konsekvensene av endringene som skjer, mener han, og får støtte fra sosiolog Arne Krokan ved NTNU.

Selv er jeg glad for at forskerne understreker at utviklingen ikke er utelukkende negativ. Sosiale medier og nettspill er kommet for å bli. Ensidig skepsis blir som å si at alt var så mye bedre før, da mennesker måtte møtes fysisk for å kommunisere. Vi kan ikke ønske oss tilbake til tiden før Bell fant opp telefonen, før mobilen introduserte SMS, og før PC-ene åpnet for kommunikasjon via internett. Utfordringen er å forstå hva dette betyr for den kommende generasjon. For utviklingen går rasende fort.

Men evner vi som voksenpersoner å sette oss inn i den virkeligheten barn og unge vokser opp i? Vet vi nok om deres opplevelse av sosiale relasjoner? Greenfield påpeker at gapet mellom generasjonene kan bli større når vår generasjons hjerner er utviklet helt annerledes enn neste generasjons hjerner. To generasjoners kommunikative evner kan bli så forskjellige, at dialog blir vanskelig. Klarer vi som foreldre da å veilede våre håpefulle i den uoversiktlige verdenen de entrer i det øyeblikk de setter seg foran PC-skjermen?

Det er bare å brette opp ermene. Som foreldre har vi en enorm utfordring foran oss. Mange har en lang vei å gå. Jeg for eksempel aner ikke hva Bebo er. Aldri hørt om det. Har du? Hva tenker du om den britiske studiens påstand om at unges bruk av sosiale medier og nettspill endrer hjernens utvikling?

Legg igjen en kommentar

7 comments
  • Du tar opp et viktig tema der. Hvis den kommende genrasjon blir en gjeng usympatiske mennesker med manglende empatiske evner bør vi være på vakt.Har en 14 åring i huset som er hart inne i spillet WOW.Temmelig røff språkbruk når spillet ikke helt går veien. Heldigvis er han flink å omstille når spillet er slått av. Problemet er at det blir alt for mange timer foran skjermen. At det er avhengihets skapende er det ingen tvil om etter min mening ((::)).

  • Hei, viktig og veldig aktuelt tema Liv Inger! Selv om vi synes at utviklingen kan gå ekstremt raskt og at det kan virke skremmende, så er jo dette en naturlig del av våre barns liv. De vet jo ikke om noe annet.

    Jeg har en 10-åring som ikke skjønner hvorfor han IKKE får spille "Call of Duty", som er et 16-årsgrense krigsspill (finnes også i 18 år). Jeg er jo så teit, for han og bestekompisen er de eneste som ikke får lov. Jeg prøver å si at de ikke er utviklet nok til å forstå konsekvensene av spillet.. Det er en grunn for hvorfor det finnes aldersgrense på sånne voldelige og avhengighetsskapende spill, og det skremmer meg at alle de andre kompisene hans får lov til å spille det.
    Vi har også innført to spille- og datafrie dager her i huset. Hver torsdag og søndag er det ingen spilling eller data på mine gutter. Det vil ikke si at de bare spiller de andre dagene, men jeg føler bare at de har behov for en time-out.. Så jeg lever i stor synd som sitter her og kommenterer 😉 Ha en fin søndag!

  • Eg er veldig skeptisk til at det er så mye negative konsekvenser.

    Eksempelet med de to jentan

    Største tulle eg har hørt på lenge, og en slik påstand er jo umulig å sjekke opp. Hun kan ha funne på det eksempelet bare for å "skape debatt" som ho sei. Trur dokker at to jente på 11 år ikkje skjønne forskjell på en pctv skjerm og det virkelige liv.

    Enig at antall timer som brukes burde reguleres, så det ikke går utover skole og fysikk, men bekymringer om at unger vokser opp til apatiske bøller når de blir stor…vær så grei.

  • Tom Åge e vel et godt eksmpel på at man ikke tar skade av mye dataspill og filmtitting fra ung alder. Men så e det jo noen individer der ute som desverre ikke helt skiller mellom spill og virkelighetens verden, og det begynner å bli mange av dem. At spillene utløser vold og drap tror eg lite på. Viktig at foreldrene følger med hvordan barna har det i hverdagen sin. Forebygge uheldig oppførsel….

  • Svært interessant. Vi foreldre har en viktig oppgave foran oss, tenker jeg når jeg leser dette. Innføre måtehold. Hjelpe barna å forstå forskjellen mellom den virkelige og den virtuelle verden. Men som Tom Åge er jeg heller ikke helt overbevist om at barna våres (selv om de tilbringer mer tid i den virtuelle verden enn vi gjorde) kommer til å bli "empatiske bøller". Likevel greit å være oppmerksom på dette.

  • Jeg tror vi er helt på samme kanal her, dere. Som jeg sa, jeg er glad for at forskerne understreker at sosiale medier og nettspill ikke utelukkende har negative konsekvenser. Tvert imot. Jeg tror de fleste opplever at sosiale medier for eksempel er en berikelse.

    Jeg mener dette først og fremst handler om foreldrenes evne til å sette seg inn i de unges bruk av både Facebook, blogger og ikke minst spill. Det er vi som voksenpersoner som må sette grenser. Og det er vi som må snakke med ungene om forskjellen mellom det virkelige liv og livet på nett. Om å vise hverandre respekt også på nett. Og om forskjellen på fiksjon (og ekstreme overdrivelser) og hverdagen.

    Jeg er enig med Tom-Åge i at den kommende generasjon på ingen måte kommer til å vokse opp til å bli apatiske bøller. Men jeg tror de kommer til å ha et annet syn på sosiale relasjoner. For den oppvoksende generasjon kommer en stadig større del av relasjonsbyggingen til å skje online. Ikke som en erstatning for sosiale relasjoner i virkeligheten. Men i tillegg til. For tross alt viser undersøkelser at de som er mest sosiale på nett, også er svært sosiale i virkeligheten. Så det er håp for oss bloggere 😉

  • Takk for at du tar opp dette temaet
    Jeg kjenner flere som er svært negativ til barnas databruk. Selvfølgelig må vi voksne inn og styre hvor lenge datatiden skal vare, og komme med fullgode alternativer.
    Noe av det viktigste for meg er å sette meg inn i hva barna liker å spille. Da kan vi diskutere hva som er bra og dårlig med de ulike spillene.
    Det siste PS3-spillet som kom i hus var Little big planet. Guttene mine må samarbeide om å fullføre baner og bruke kreativitetten sin. Kan anbefales.
    http://www.barnevakten er en nyttig side om barn og medier. Der kan du lese anmeldelser av spill til data og ulike spillkonsoller.

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg