Smiiil! Det er mandag :-)

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com

Mandager er ofte litt tunge dager. Det er liksom første dagen i uka. Fem arbeidsdager ligger foran deg, før du med god samvittighet kan ta helg igjen. Ok da, jeg vet at ikke alle jobber mandag til fredag. Noen jobber turnus. Andre er hjemmeværende. Men heng deg nå ikke opp i detaljer. Poenget er: det er mandag! Ny uke. Nye muligheter!

Jeg innrømmer glatt at jeg ikke alltid går på med friskt mot når klokka ringer grytidlig en mandag morgen (eller noen andre ukedager, for den saks skyld). Jeg er som regel treg. Jeg trykker på «slumre» på telefonen. Det gjorde jeg strengt tatt i dag også, men igjen. Ikke heng deg opp i detaljer! For i dag skal jeg ha fokus på muligheter! Det er nemlig noe i det gamle, men noen ganger akk så irriterende uttrykket: «Smil til verden, og verden smiler til deg».

Nei, jeg er ikke nyfrelst. Tvert imot. Jeg har vel aldri vært mindre religiøs enn i en alder av 33. Jeg har bare lest KK i helga. Og i lederen skriver sjefredaktør Gjyri Helén Werp om å spre det videre. Spre hva? Et smil rett og slett. «Å få et smil av en ukjent på bussen, er et herlig, enkelt og helt gratis stemningsløft», skriver hun. Så sant, så sant. Nå tar ikke jeg bussen da. Jeg er miljøsvin og kjører på jobb. Men det er høyst nødvendig. Logistikk foran miljø i småbarnsfasen, sier bare jeg! Men altså, smile skal jeg, både til høyre og venstre. Og Werps hovedpoeng er at smil smitter. Positivitet smitter. Men dessverre, det gjør også negativitet. Møter du et surt tryne og et halvkvalt snøft når du blid og fornøyd hilser på for eksempel bussjåføren (for de miljøbevisste som kjører buss), ja da er det fort gjort at smilet blekner. Så smil! Smil alt du er god for. Det er mandag. Ny uke, nye muligheter!

PS. Skulle du møte på meg på din ferd i løpet av dagen i dag (noen av leserne mine kjenner jeg tross alt IRL), og det slår deg at damen slett ikke verken smiler eller oser positivitet: let it go! Da ble jeg sikkert stuck i trafikken eller noe. Eller så glemte jeg parkeringskortet hjemme. Eller jeg glemte å ta utedressen til minstejenta med i barnehagen, og måtte kjøre hjem og hente den (bare for å stå i kø enda en gang). Poenget er: er jeg sur, er det sikkert en god grunn til det. For kvinner er da aldri sure uten grunn??! Nei. Jeg tenkte meg det, ja! 

😉

Ha en strålende uke!

5 Comments
Previous Post
Next Post