Smiiil! Det er mandag :-)

Smiiil! Det er mandag :-)

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com

Mandager er ofte litt tunge dager. Det er liksom første dagen i uka. Fem arbeidsdager ligger foran deg, før du med god samvittighet kan ta helg igjen. Ok da, jeg vet at ikke alle jobber mandag til fredag. Noen jobber turnus. Andre er hjemmeværende. Men heng deg nå ikke opp i detaljer. Poenget er: det er mandag! Ny uke. Nye muligheter!

Jeg innrømmer glatt at jeg ikke alltid går på med friskt mot når klokka ringer grytidlig en mandag morgen (eller noen andre ukedager, for den saks skyld). Jeg er som regel treg. Jeg trykker på «slumre» på telefonen. Det gjorde jeg strengt tatt i dag også, men igjen. Ikke heng deg opp i detaljer! For i dag skal jeg ha fokus på muligheter! Det er nemlig noe i det gamle, men noen ganger akk så irriterende uttrykket: «Smil til verden, og verden smiler til deg».

Nei, jeg er ikke nyfrelst. Tvert imot. Jeg har vel aldri vært mindre religiøs enn i en alder av 33. Jeg har bare lest KK i helga. Og i lederen skriver sjefredaktør Gjyri Helén Werp om å spre det videre. Spre hva? Et smil rett og slett. «Å få et smil av en ukjent på bussen, er et herlig, enkelt og helt gratis stemningsløft», skriver hun. Så sant, så sant. Nå tar ikke jeg bussen da. Jeg er miljøsvin og kjører på jobb. Men det er høyst nødvendig. Logistikk foran miljø i småbarnsfasen, sier bare jeg! Men altså, smile skal jeg, både til høyre og venstre. Og Werps hovedpoeng er at smil smitter. Positivitet smitter. Men dessverre, det gjør også negativitet. Møter du et surt tryne og et halvkvalt snøft når du blid og fornøyd hilser på for eksempel bussjåføren (for de miljøbevisste som kjører buss), ja da er det fort gjort at smilet blekner. Så smil! Smil alt du er god for. Det er mandag. Ny uke, nye muligheter!

PS. Skulle du møte på meg på din ferd i løpet av dagen i dag (noen av leserne mine kjenner jeg tross alt IRL), og det slår deg at damen slett ikke verken smiler eller oser positivitet: let it go! Da ble jeg sikkert stuck i trafikken eller noe. Eller så glemte jeg parkeringskortet hjemme. Eller jeg glemte å ta utedressen til minstejenta med i barnehagen, og måtte kjøre hjem og hente den (bare for å stå i kø enda en gang). Poenget er: er jeg sur, er det sikkert en god grunn til det. For kvinner er da aldri sure uten grunn??! Nei. Jeg tenkte meg det, ja! 

😉

Ha en strålende uke!

Legg igjen en kommentar

5 comments
  • Det er sant det der med at positivitet smitter. Jeg merker det på bloggfronten, jeg. Noen bloggere er så innmari hyggelige og greie. Noen av de bloggene er egentlig uinteressante for meg. Men så er det noe med den hyggeligheten,da. Og vips så er jeg med! Vips leser jeg bloggene deres og lar meg engasjere. Mye fordi de utstråler positivitet.
    Og så er det andre som nok er mer som meg. Litt småsure innimellom. Der kjenner jeg meg veldig godt igjen. For det er da ikke naturlig å være høy hele tida og smile solstrålende? Det gjør ikke jeg. Ihvertfall ikke på mandager…

  • Jeg smiler sjelden om morgenene. Er litt morragretten i grunnen. Smiler derimot etter ei brødskive og en frisk dusj. Da våkner jeg til liv om det er mandagmorgen eller lørdagsmorgen 🙂
    Men helt enig i det du sier. Et smil betyr så mye. Og det smitter. I blogglandia er det mange smilende skrivende og jeg liker å besøke dem. De inspirer og tiltaler meg. Smitter med sin entusiasme. Men leser også andre bloggere. De vittige. De nyttige (som matblogger mm).
    Ha en strålende uke du også
    Klem Tonje

  • Helt enig med deg, Pia. Det er på ingen måte naturlig å være høy hele tida. Og undertegnede er så absolutt ingen konstant solstråle. Kanskje det er nettopp derfor jeg ble så grepet av den lederen i KK? Fordi jeg syns det er på sin plass med en påminnelse om at det faktisk ikke skal så mye til for å spre litt hverdagsglede og positivitet?

    Vi nordmenn er altfor kalde. Vi ser knapt nok på hverandre når vi møtes på bussen. Nikker såvidt gjenkjennende til personer vi har møtt på bussen tusen ganger før. Jeg syns vi skal smile litt oftere, rett og slett 🙂

    Jeg kjenner meg forresten igjen i det du skriver, Tonje. En dusj og ei brødskive gjør underverker for en morragretten skrott. Jeg beundrer dem som spretter opp av senga, full av energi. Det er ikke meg. Men jeg kommer meg ganske raskt etter en kjapp frokost. Uten mat og drikke og så videre og så videre 😉

  • Zombie, ja. Ganske beskrivende for min tilstand om morgenen. I dag hadde jeg klokka på ringing kl. 6. Yikes! Det ble en laaang dusj for å våkne til live. Men det gikk. Og utover dagen smilte jeg. Masse!

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg