Småbarnsmødre uønsket i arbeidslivet

Småbarnsmødre uønsket i arbeidslivet

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com

Jeg holdt på å sette kaffen i halsen da jeg i går ettermiddag bladde meg gjennom siste utgave av «Foreldre og barn», og plutselig ramlet over en notis med tittelen «Småbarnsmødre får ikke ny jobb». Her fremkommer det nemlig at nordiske bedriftsledere er mest negative til å ansatte kvinner som har vært i fødselspermisjon. Hva gir du meg? Kvinner diskrimineres visst enten de er med barn, har barn, planlegger å få barn, eller rett og slett fordi de tilfeldigvis har anlegg for å bære frem barn.

«Foreldre og barn» henter informasjonen fra en global undersøkelse som ble presentert i Aftenposten i slutten av januar i år. Her fremkommer det at halvparten av de nordiske lederne planla å ansette nye medarbeidere i 2011. Likevel var bare 2 av 10 (17 %) positive til å ansette kvinner som kom tilbake fra permisjon. Globalt sto det heldigvis bedre (dog ikke bra) til. 36 % av lederne utenfor Norden svarte at de ville rekruttere nybakte mødre.

Som årsak til hvorfor de ikke ville ansatte småbarnsmødre svarte de nordiske lederne følgende:

  • 3 av 10 er redd for at mødrene skal få et barn til og dermed forsvinne ut i permisjon igjen
  • 3 av 10 er redd for at mødre i arbeidslivet skal vise mindre engasjement og fleksibilitet enn andre medarbeidere
  • 1 av 10 er redd for at mødrene ikke skal ha de mest oppdaterte kunnskapene

Ifølge likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik viser undersøkelsen at mange arbeidsgivere ikke har skjønt at vi lever i en ny tid når det gjelder omsorg for barn.

– Vi får mange henvendelser som gjelder diskriminering både av gravide og småbarnsmødre. Det er dessverre en god del eksempler på at det finnes slike holdninger til kvinner som har småbarn, sier Ørstavik.

Så det sier de altså. Kvinner som har satt barn til verden er mindre engasjerte, lite fleksible og ikke minst kunnskapsløse arbeidstakere? Hva da med nordiske småbarnsfedre? De er liksom kjempeengasjerte, superfleksible og ikke minst ekstremt kunnskapsrike, selv om også de har gitt sitt bidra til befolkningsvekst her i verden?

Når jeg leser undersøkelser som dette priser jeg meg lykkelig for at jeg traff på verdens mest fantastiske leder den gang jeg søkte på jobb hos min nåværende arbeidsgiver. Jeg var ung, relativt nyutdannet, og ikke minst var jeg på tjukka. For å si det sånn, det er ikke akkurat et ess man trekker frem fra ermet når man på slutten av jobbintervjuet forteller at man er gravid. Jeg valgte å være åpen, og forventet vel egentlig at det var det samme som å torpedere mitt eget kandidatur. Men i stedet for å sette opp en sjokkert og oppgitt mine da jeg fortalte om den kommende familieforøkelsen, kom min fremtidige sjef med gratulasjoner og forsikringer om at graviditeten ikke skulle påvirke beslutningen deres. Ja særlig, husker jeg at jeg tenkte. Men vet dere hva? Jeg fikk jobben!

Dette er noen år (og ikke minst noen barnefødsler) siden. Men et sånt møte med en ny arbeidsgiver gjør noe med en. Man blir takknemlig. Heldigvis finnes det arbeidsgivere som min der ute. Som har skjønt at også småbarnsforeldre (av begge kjønn) er en ressurs. Som i stedet for å klage og bære seg over sykt barn-dager og annen moro, heller spiller på lag og ikke minst tilrettelegger for at også småbarnsforeldre skal kunne jobbe fulltid hvis de ønsker det. Fleksibilitet i arbeidslivet går gjerne begge veier. Det tjener begge parter på.

Hva syns du om nordiske bedriftslederes holdning til å ansette mødre som har vært ute i fødselspermisjon? Forstår du skepsisen? Eller tror du som meg, at arbeidsgivere som har skjønt at også de kan gjøre grep for å lette kombinasjonen jobb og familieliv har mye å tjene blant annet i rekrutteringssammenheng?

Legg igjen en kommentar til Marita Avbryt svar

21 comments
  • Jeg skjønner jo skepsisen til en arbeidsgiver. Jo, jeg gjør det. Som du selv sier; Fravær! Det er ikke til å komme bort fra at småbarnsforeldre (også menn) har en del fravær pga syke barn, syk barnepasser m.m.

    Det argumentet med "oppdatering" og innsats/fleksibilitet kjøper jeg ikke. Det har med personen å gjøre – ikke om man er mann/kvinne/gravid eller ikke…..

    Jeg fikk et spørsmål på jobben her om dagen; Ei mor skulle følge sitt 13 år gamle barn til regulerings-tannlegen og ble "sjokkert" over at hun ikke fikk betalt fri. Hun fikk fri – men måtte bruke av oppspart tid. Det er vel ikke arbeidsgiver som skal betale for at DITT BARN skal til tannlegen?

    Hva med kollegaer som må jobbe ekstra fordi du har masse fravære pga barnet ditt? Er det rettferdig da?

    Jeg har valgt bort barn fra mitt liv av mange årsaker – og har tilbrakt mange ekstra timer på jobb fordi "du har jo ikke barn – og kan sikkert jobbe litt ekstra".

    Jeg skjønner skepsisen til arbeidsgiver!

  • Jeg er overhodet ikke overrasket. Har selv sittet på jobbintervju etter både en og to permisjonsslutter og blitt grillet hva fleksibilitet og fremtidige svangerskap angår. Jeg gruer meg faktisk til jeg må til pers igjen, fordi jeg går dit med en følelse av å være mindre verdt som arbeidstaker fordi jeg har valgt å få tre barn, og være hjemme med dem litt lengre enn "normalen". Det er både tragisk og ufint, og er dette måten å gjøre det på så vil det bli et enormt tap for de bedriftene som velger sine ansatte ut i fra alder på barn (eller svangerskap), småbarnsmødre er selvfølgelig ikke noe dårligere enn andre kvinner.

  • Hvis vi skal legge dine argumenter til grunn, Anonym, må det da være like stor skepsis til å ansette småbarnsFEDRE? For sykt barn-dager, følge til lege, tannlege, konferansetime, foreldrekaffe og alt det der deler da de fleste foreldre likt!

  • Først til anonym: Det med fravær er veldig individuelt. Noen er mye borte fra jobb pga barn. Og noen er mye borte fra jobb selv om de ikke har barn. Eller de har voksne barn.
    "Du har ikke barn og kan sikkert jobbe litt ekstra" kan jeg skjønne er provoserende. Men "Du har ikke barn og kan være litt mer fleksibel" tror jeg på.

    En stor fordel mange småbarnsmødre har, er at vi er effektive! Vi får ting unna.

    Jeg har også fått fast jobb rett før jeg gikk ut i svangerskapsperm, Liv-Inger, så det finnes mange flotte arbeidsgivere der ute:)

  • Liv-Inger, jeg skrev også MENN i mitt innlegg 😉

    Pia – hvorfor skal jeg være mer fleksibel fordi jeg ikke har barn? Jeg har et liv utenfor jobben jeg også.

  • Det er kvinner som går gravide – kvinner som har lengst permisjon – kvinner som får de kroppslige bivirkningene.
    Hvorfor kan ikke kvinner forstå det?
    Det faktum kan da ikke bestrides………….

    Har man valgt å få barn, så bør de ha førsteprioritet (framfor karriere) i mange år, det være seg om man er kvinne eller mann!
    Da bør kanskje karriere nedpriorites i noen år? Det vil komme nye tilbud – nye attraktive prosjekter senere. Man kan ikke få både i pose og sekk!

    Og ja, jeg er motstander av diskriminering. Lik jobb = lik lønn ++++
    Alle har samme rett på karriere og jobber, men kanskje ikke samtidig med at man har små barn?

  • Ja, jeg så at du skrev menn i starten av kommentaren, Anonym. Men så syns jeg det glapp videre i argumentasjonen 😉 Men det du da egentlig sier er at ledere har all grunn til å være skeptisk til å ansette småbarnsFORELDRE? Fordi de gjerne har mye fravær? Eller har de nå det? Joda, vi har krav på x antall sykt barn-dager per år. Vi kan kanskje ikke jobbe overtid på 5 minutters varsel. Men jeg tror Pia er inne på noe viktig. Fravær varierer, enten man er småbarnsmor eller -far, barnløs, singel, har voksne barn eller whatever.

    Jeg er helt enig med deg i at du ikke skal jobbe ekstra fordi du ikke har barn. Men vet du, dette kan ikke småbarnsforeldre for. Her må du selv sette ned foten. Og husk, det er ikke sånn at småbarnsforeldre aldri er fleksible. Fleksibiliteten kraver bare litt mer logistikk 😉

    Til Anonym 20:18, det som er rett for deg er ikke nødvendigvis rett for andre. Hva legger du i å prioritere barn noen år? Jeg prioriterer da barna mine selv om jeg jobber fulltid? Eller mener du at å prioritere barn er det samme som å være hjemmeværende eller i det minste jobbe deltid?

  • Glemte jo å si, Pia, at det er supert at vi er flere som har opplevd å få jobb i forkant av en svangerskapspermisjon. Noen arbeidsgivere har skjønt det 🙂 Vi har behov for arbeidskraft her til lands. For kompetanse. Hvordan skulle det blitt om småbarnsforeldre skulle diskvalifiseres fra arbeidslivet?

  • Veldig bra skrevet, Inger. Som alltid er det interessant å besøke bloggen din og lese innleggene dine.
    Det er sjokkerende, synes jeg å lese om denne holdningen blant nordiske bedriftsledere. Samtidig som jeg forstår dem, synes jeg det bør være flere av dem som du møtte på et intervju.

  • Ja, en av prioriteringene kan være å jobbe deltid i noen år – det være seg mor eller far – eller begge. Er det noe nederlag? Er det nederlag å måtte tilbringe tid med sitt barn?

    Stressende hverdag for et lite barn er ikke sunt tror jeg – vi vet at barn blir påvirket av sine omgivelser (på godt og vondt). Et barn er også sliten og trøtt etter en dag i barnehagen – akkurat som mor og far kan være etter en dag på jobb.

    Det snakkes stadig om tidsklemma? Den tidsklemma kan unngåes/reduseres ved at man senker kravene litt – og kanskje setter noe "på vent" ei tid.

    Enig med deg Liv-Inger, vi har bruk for både arbeidskraft og kompetanse her i Norge. Men den finnes overalt – det er ikke bare småbarnsforldre som har det 😉

    Jeg har inntrykk av at noen barn blir brukt som "salderingspost" for at foreldrene skal få SIN dag til å "gå opp". Det burde være omvendt.

    Et barn har ikke bedt om å bli født – foreldrene har bedt om det. Barnet har ikke noe valg – foreldrene har!

    Anonym 20:18

  • Først anonym; det er vel stort sett ikke et nederlag å jobbe deltid, men ofte et økonomispørsmål.
    Jeg blir ikke overrasket over hva som kommer frem. Men tidene har endret seg, og det er på tide at endel holdninger også gjør det. Bortsett fra graviditetstiden, er det jo mye som har gjenlevende seg ut mellom mann og kvinne. Så å bli holdt tilbake fordi man er småbarnsmor, blir så galt! Men ja, i noen tilfeller kan jeg forstå arbeidsgiver.
    MEN jeg har opplevd at NOEN ungdommer har dårlig arbeismoral og er hjemme fra jobb bare de hoster litt eller er fyllesyke fra siste fest, men ikke alle. NOEN småbarnsFORELDRE er mye hjemme med syke barn, ikke alle. NOEN foreldre utnytter systemet, ikke alle. NOEN godt voksne får sykdommer/plager som gjør endel arbeid vanskelig, ikke alle. NOEN barnløse er lite fleksible fordi de har blitt sære på tiden sin og vil ha den for seg selv, ikke alle.
    Det blir så feil at noen skal ha formeninger om hvordan du er som arbeidstaker på bakgrunn av kjønn/forelderskap. Vi trenger mange typer mennesker!

  • Veldig, veldig enig med Hilde! Fravær, arbeidsinnsats og effektivitet er da ikke et spørsmål om man har barn eller ei? Ei heller kompetanse.

    Og Anonym 20:18, det er selvfølgelig ikke noe nederlag å jobbe deltid noen år – hvis det er det man ønsker. Men som voksenpersoner er vi ulike. Vi har alle ulike ønsker og behov. Mens du syns det er en selvfølge at man setter jobben på vent i småbarnsperioden, ønsker andre å gi av seg selv også i arbeidslivet. Ikke fordi de må, av økonomiske årsaker. Men fordi de har en spennende jobb, en de trives i, de har kollegaer de trives sammen med, og de føler at de får brukt sin kompetanse på en arena utenfor hjemmets fire vegger. Det er deres valg. Flott at du velger annerledes. Men du bør holde deg for god til å definere hva andre skal og bør gjøre. Du vet ikke hva som er best verken for andre småbarnsmødre (eller -fedre) eller barna deres.

  • Jeg er dessverre i denne situasjonen nå etter permisjon og flytting til ny by. Jeg har ikke tall på hvor mange jobber jeg har søkt på. Jeg har en god utdannelse, men dessverre innen et felt hvor man ikke svømmer i jobber. Jeg har derfor søkt litt utenfor og. Og jeg vet at det er noen av de jobbene jeg ikke har fått fordi arb.giver regner med at jeg snart er gravid igjen. Men jeg gir meg ikke. Jeg merker at jeg nok må overbevise litt mer enn de jeg konkurrerer med som er barnløse. Men ja- det er utrolig frustrerende.
    (skrevet fra iPhone så litt rotete)

  • Skjønner at det er fryktelig frustrerende, Marita. Og ikke minst, skrekkelig urettferdig.

    Jeg får lyst til å komme med en appell:
    ATTENTION NORSKE LEDERE:

    1. Hvis dere ikke visste det, så kan jeg opplyse om at graviditet er en forbigående tilstand!

    2. Norge trenger arbeidskraft. Om norske mødre skulle trå ut av arbeidslivet kommer dere til å slite!

    3. Norge trenger arbeidskraft også i fremtiden. Det er i deres interesse å opprettholde fødselstallene her til lands.

  • Joda, graviditet er forbigående – jeg vet det. Men etter graviditeten følger det mye – og det er kanskje i de årene etterpå man er mest ustabil i arbeidslivet? I svangerskapsperioden er man jo ikke tilstede i det hele tatt, og det kan planlegges deretter.

    Men det uplanlagte fraværet pga barns sykdom, tannlege/legebesøk, det er oppfølgingssamtaler i barnehage og på skole.

    På min arbeidsplass er det ca 150 ansatte – og det er ikke til å komme bort fra at småbarns-foreldre har mer fravær enn de som har større barn/er ferdige med barn. Det viser statistikkene – og de statistikkene er resultat av fakta!

    Og jeg sier ikke at det ikke skal tilrettelegges eller være rom for slike fravær – men det er jo vanskeligere/dyrere for en arbeidsgiver å planlegge/gjennomføre oppgaver og prosjekter når stadig noen er fraværende pga tidligere nevnte årsaker. Og i tillegg kommer jo egen sykdom.

    Tror så gjerne at alle mennesker vil være med å bidra, være kreative, være i et miljø (yrkes-messig), men man kan ikke få alt samtidig her i livet. DET er det jeg vil fram til.

  • Jeg blir ganske enkelt provosert når du insinuerer at småbarnsforeldre generelt er ustabil arbeidskraft. Dette er personavhengig. Og avhengig av hvilken jobb man har. For jeg ser at det er enklere å tilrettelegge for fleksibilitet i noen jobber enn i andre. Men mitt poeng er at en arbeidsgiver som anerkjenner småbarnsforeldre som en verdifull ressurs og som tilrettelegger for fleksibilitet der det er mulig, har alt å vinne. En fleksibel arbeidsgiver får fleksible medarbeidere. Et eksempel? Det spiller liten trille for arbeidsgiver at jeg er hjemme med sykt barn en dag, hvis jeg likevel leverer det jeg skal. Kanskje jobber jeg når yngstejenta sover luren sin den dagen jeg er hjemme? Kanskje ferdigstiller jeg en leveranse på kveldstid i stedet for mellom 8 og 16? Som jeg sa, fleksibilitet i arbeidslivet bør gå begge veier. Man kan ikke forvente fleksibilitet fra sine medarbeidere, og samtidig vise null interesse for tilrettelegging som arbeidsgiver.

    Jeg er selvsagt ikke blind for de ulempene det medfører å ansette en gravid kvinne eller en som har tre barn kontra den som har null. Men norsk næringsliv har ikke råd til at kompetente småbarnsmødre står utenfor arbeidslivet. Så enkelt er det. Og paradoksalt nok svarer 7 av 10 bedriftsledere i undersøkelsen jeg viser til (både globalt og i Norden) at de tror foretak som ikke vil ansette småbarnsmødre mister viktig og verdifull kunnskap. Forstå det den som kan.

    For debattens skyld hadde det forresten vært fordelaktig om du signerte med navn eller nick. Blir vanskelig å holde styr på flere debattanter under navnet Anonym 🙂

  • Har blitt "utsatt" for mistenkeliggjøring, direkte spørsmål og fått beskjed om at kollegaer var mot at jeg ble ansatt eller at jeg ikke fikk jobb fordi de var redd for at jeg skulle få barn fra jeg trådte inn i arbeidslivet i 20 -års alder. 17 år senere fikk jeg mitt første barn, jobbet til permisjon og bidro under permisjon GRATIS. Var tilbake i jobb etter 6 måneder. Jeg synes holdningene der ute bli helt latterlige! Når jeg var gravid snakket kollegaer og sjefer bak min rygg om at de ikke stolte på at jeg ikke kom til å bli sykemeldt. Når jeg ville ha kortere permisjon ble det ledd av og de konkluderte med at jeg kom til å ombestemme meg. Helt ærlig talt så tror jeg er rotet bort mer arbeidstid på å diskutere min fruktbarhet enn jeg har vært borte fra jobb. Latterlig! Folk er forskjellige – så også mødre og fedre. det som irritere meg mest er kommentarer som at mannen din må ha en grei arbeidsgiver – for noe tull!!! Han har en jobb med forpliktelser som alle andre og det er hverken verre eller bedre for han å være borte fra jobb enn det er for meg eller andre fedre. Menn har ikke nødvendigvis mer ansvarsfulle jobber enn kvinner bare fordi de er menn.

  • Godt innlegg, dog provoserende, Liv-Inger! Jeg er selvfølgelig enig i at det er sterkt diskrimenerende ikke å ansette småbarnsmødre, eller fedre, på bakgrunn av funnene fra undersøkelsen du referer til. Jeg synes dette temaet har så mange aspekter at jeg vet nesten ikke hva jeg skal trekke frem … Dette er dessuten definitivt ikke noe som kun omhandler bedrifter isolert, men hele samfunnet. Både fordi bedriftseiere og arbeidsgivere har et samfunnsansvar og fordi å diskrimere småbarnsforeldre i arbeidslivet vil få konsekvenser for samfunnet som helhet – blant annet ift likestilling mellom kjønnene, kunnskapssamfunnet, tilførsel av fremtidig arbeidskraft, utvikling av norsk næringsliv, og mer.

    Uansett, jeg tror ikke småbarnsforeldre er dårligere arbeidstakere enn andre. Arbeidslivet blir mer og mer fleksibelt med mulighet til å jobbe hjemmefra, og til andre tidspunkt enn mellom åtte og fire. Smartphones og laptoper skaper tilgjengelighet overalt. Nye undersøkelser viser at arbeidstakere er mer tilgjengelige og pliktoppfyllende for arbeidsgivere enn tidligere. Mange småbarnsforeldre jobber hjemmefra når barnet er sykt, etter leggetid dager de må gå tidligere, og svarer jobbmail hele døgnet.

    Arbeidslivet er inne i en massiv og rask endring. Og med tanke på det må jeg si at svarene i denne undersøkelsen forbauser meg veldig. Dette er arbeidsgiverne som fremstår som både lite fleksible og umoderne.

    Karianne

    PS Jeg har forøvrig hørt om flere arbeidsgivere som roser gravide småbarnsmødre, og fedre, høyt opp i skyene fordi de anser dem for særdeles strukturerte, og de arbeider svært intensivt når de er på jobb.

    PS

  • Sv Anonym: Jepp, barnløse har også et liv utenom jobb. Men uten andre enn seg selv å ta hensyn til, kan man være mer fleksible. Jeg kan ikke på kort varsel jobbe tolv timer i strekk. Barn må hentes i barnehagen. Med litt tid til planlegging, kan småbarnsforeldre også være fleksible, og ikke minst yte like mye som andre. (Det siste der er jo en selvfølge)

  • Helt sprøtt å lese om din erfaring, Anonym. Tror dessverre det er mange både arbeidsgivere og kollegaer som er sånn. De går ut fra at alle unge kvinner skal ha barn. Alle skal ha lang permisjon. Og så ender det med at man bruker masse tid på å skape et problem som ikke eksisterer. Som du sier, latterlig!

    Karianne, du har helt rett i at arbeidslivet er i endring. Fleksibilitet går ikke lenger bare én vei. Arbeidsgiver kan ikke forvente fleksibilitet, for så ikke å gi noe tilbake. Moderne arbeidsgivere henger seg ikke opp i når jobben blir gjort, bare den blir gjort og det med kvalitet. Arbeidstakere jobber i større og større grad til alle døgnets tider. Det gjelder også småbarnsforeldre. Jeg syns holdningene i undersøkelsen fremstår som ufattelig lite gjennomtenkt og ikke minst gammelmodige.

    Pia, veldig enig i at småbarnsforeldre fint kan yte like mye som andre!

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg