Småbarnsmødre uønsket i arbeidslivet

Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com

Jeg holdt på å sette kaffen i halsen da jeg i går ettermiddag bladde meg gjennom siste utgave av «Foreldre og barn», og plutselig ramlet over en notis med tittelen «Småbarnsmødre får ikke ny jobb». Her fremkommer det nemlig at nordiske bedriftsledere er mest negative til å ansatte kvinner som har vært i fødselspermisjon. Hva gir du meg? Kvinner diskrimineres visst enten de er med barn, har barn, planlegger å få barn, eller rett og slett fordi de tilfeldigvis har anlegg for å bære frem barn.

«Foreldre og barn» henter informasjonen fra en global undersøkelse som ble presentert i Aftenposten i slutten av januar i år. Her fremkommer det at halvparten av de nordiske lederne planla å ansette nye medarbeidere i 2011. Likevel var bare 2 av 10 (17 %) positive til å ansette kvinner som kom tilbake fra permisjon. Globalt sto det heldigvis bedre (dog ikke bra) til. 36 % av lederne utenfor Norden svarte at de ville rekruttere nybakte mødre.

Som årsak til hvorfor de ikke ville ansatte småbarnsmødre svarte de nordiske lederne følgende:

  • 3 av 10 er redd for at mødrene skal få et barn til og dermed forsvinne ut i permisjon igjen
  • 3 av 10 er redd for at mødre i arbeidslivet skal vise mindre engasjement og fleksibilitet enn andre medarbeidere
  • 1 av 10 er redd for at mødrene ikke skal ha de mest oppdaterte kunnskapene

Ifølge likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik viser undersøkelsen at mange arbeidsgivere ikke har skjønt at vi lever i en ny tid når det gjelder omsorg for barn.

– Vi får mange henvendelser som gjelder diskriminering både av gravide og småbarnsmødre. Det er dessverre en god del eksempler på at det finnes slike holdninger til kvinner som har småbarn, sier Ørstavik.

Så det sier de altså. Kvinner som har satt barn til verden er mindre engasjerte, lite fleksible og ikke minst kunnskapsløse arbeidstakere? Hva da med nordiske småbarnsfedre? De er liksom kjempeengasjerte, superfleksible og ikke minst ekstremt kunnskapsrike, selv om også de har gitt sitt bidra til befolkningsvekst her i verden?

Når jeg leser undersøkelser som dette priser jeg meg lykkelig for at jeg traff på verdens mest fantastiske leder den gang jeg søkte på jobb hos min nåværende arbeidsgiver. Jeg var ung, relativt nyutdannet, og ikke minst var jeg på tjukka. For å si det sånn, det er ikke akkurat et ess man trekker frem fra ermet når man på slutten av jobbintervjuet forteller at man er gravid. Jeg valgte å være åpen, og forventet vel egentlig at det var det samme som å torpedere mitt eget kandidatur. Men i stedet for å sette opp en sjokkert og oppgitt mine da jeg fortalte om den kommende familieforøkelsen, kom min fremtidige sjef med gratulasjoner og forsikringer om at graviditeten ikke skulle påvirke beslutningen deres. Ja særlig, husker jeg at jeg tenkte. Men vet dere hva? Jeg fikk jobben!

Dette er noen år (og ikke minst noen barnefødsler) siden. Men et sånt møte med en ny arbeidsgiver gjør noe med en. Man blir takknemlig. Heldigvis finnes det arbeidsgivere som min der ute. Som har skjønt at også småbarnsforeldre (av begge kjønn) er en ressurs. Som i stedet for å klage og bære seg over sykt barn-dager og annen moro, heller spiller på lag og ikke minst tilrettelegger for at også småbarnsforeldre skal kunne jobbe fulltid hvis de ønsker det. Fleksibilitet i arbeidslivet går gjerne begge veier. Det tjener begge parter på.

Hva syns du om nordiske bedriftslederes holdning til å ansette mødre som har vært ute i fødselspermisjon? Forstår du skepsisen? Eller tror du som meg, at arbeidsgivere som har skjønt at også de kan gjøre grep for å lette kombinasjonen jobb og familieliv har mye å tjene blant annet i rekrutteringssammenheng?

21 Comments
Previous Post
Next Post