Skeptisk lykkejeger med hverdagsprosjekt

Skeptisk lykkejeger med hverdagsprosjekt

For noen uker siden fikk jeg en bokpakke dumpende ned i postkassa. Vanligvis avbestiller jeg pakkene fra bokklubben. Men ikke denne gangen. Denne gangen valgte jeg bevisst å ta imot, motivert av et naivt håp om å bli et bedre og lykkeligere menneske ved utgangen av bokas siste kapittel. Hvilken bok er det som har satt griller i hodet på bloggedamen, spør du? Jo, det skal jeg fortelle deg. Jeg snakker selvsagt om den internasjonale bestselgeren «Lykkeprosjektet» av Gretchen Rubin.

Har du ikke hørt om «Lykkeprosjektet»? Vel, vi snakker om en selvhjelpsbok som visstnok skal få enhver kvinne med respekt for seg selv til å innse at enkle grep er alt som skal til for å gi hverdagen et løft. Er du skeptisk? Det var komiker og skuespiller Kristin Skogheim også, skal vi tro anmeldelsen på bokklubbens nettsider. Jeg gikk Gretchen Rubin og hennes lykkeprosjektbok litt skeptisk i møte. Skepsisen ble raskt feid til side og begeistringen overtok, skriver Skogheim. Se der! Ingen grunn til å tvile! Det funker. Eller?

Et raskt søk på Google gir meg blant annet treff på en ikke fullt så positiv artikkel fra Dagbladet. Denne lykkeboka kan gjøre deg halvgal, lyser det mot meg fra skjermen. Halvgal? Det var jo slett ikke min ambisjon! Hvorfor googlet jeg ikke boka før jeg shoppet? Argh, skjerpings Liv-Inger!

Ja ja. Spist er spist, og kjøpt er kjøpt. Nå har jeg jo boka i hus, så jeg får la tvilen komme Rubin til gode. Jeg skal lese den, plukke med meg relevante tips (hvis jeg kommer over noen), og legge til mine egne. Målet er å sitte igjen med en overkommelig liste over små grep som kan bidra til å lette en travel hverdag. Mange av tipsene har jeg testet ut før, uten at jeg har lyktes med å praktisere dem i det lange løp. Nå bretter jeg opp ermene og prøver igjen.

Jeg skal unngå å legge lista for høyt, i alle fall nå i starten. Derfor dropper jeg tips fra Gretchen Rubin sånn i første omgang. Det første tipset jeg noterer meg henter jeg helt fra utsiden av Rubins prosjekt. Jeg skal nemlig vekke liv i ambisjonen om å finne frem klær og utstyr til barnehage, jobb og skole kvelden i forveien. Det vil lette morgenene her i huset betydelig! For lykke kan være så mangt, blant annet fraværet av stress og mas en helt vanlig hverdagsmorgen.

Så, da er mitt lille prosjekt sparket i gang. Så veldig konkret er det ikke ennå. Men jeg tror jeg allerede nå skal avgrense det til å være et hverdagsprosjekt, ikke et lykkeprosjekt. Tiden vil vise om prosjektet har varig effekt eller om jeg om kun kort tid suller videre i akkurat det samme kaoset som før.

Har du tro på at definerte prosjekter kan bidra til positiv endring i hverdagen? Eller er slaget tapt allerede ved oppstart?

Legg igjen en kommentar til Bare Linda... Avbryt svar

13 comments
  • mindre stress kan vel gjøre oss bittelitt lykkeligere? En god start på dagen betyr hvertfall mye! Du får komme med en statusoppdatering om en stund da!

  • Jeg er egentlig skeptisk til slike bøker … Men jeg ser ikke bort fra at stressreduksjon kan bidra til økt følelse av velvære. Tror dog det er en hårfin balanse ift prioritering. Gleder emg til oppdatering om dette:-)

  • Jeg har trua på at definerte prosjekter kan bidra til positiv endring i hverdagen! Små, konkrete prosjekter på hjemmebane.
    Som mammadamen er jeg også skeptisk til sånne bøker…

  • Ja, hva er lykke, Linda? Jeg tror lykke kan være så mangt. Både stort og smått. Akkurat dette prosjektet handler for min del mer om stressreduksjon, som Mammadamen sier, enn om økt lykke. Eller det handler om å unngå de mange fellene i hverdagen som skaper disharmoni og irritasjon. For eksempel blir jeg sur når det flyter på kjøkkenbenken når jeg står opp om morgenen. Jeg blir sur når haugen med skittentøy bare vokser og vokser. Jeg blir sur når jeg må løpe som en gal fra det ene rommet til det andre på jakt etter vottene til jentene en hverdagsmorgen.

    Godt å høre at du har troen på prosjektet, Pia, selv om du er skeptisk til sånne bøker.

    Statusoppdateringer kommer, Alexia. Og skulle de utebli vet dere vel strengt tatt hva det betyr… 😉

  • Huff, jeg holder meg vanligvis borte fra sånne bøker for det ender som regel med at jeg får dårligere selvtillit og blir lettere deppa fordi jeg ikke klarer å gjennomføre alle disse flotte prosjektene som foreslås.

    Men planlegging og organisering er jeg god på, deriblant framlegging av klær om kvelden.

    Lykke til med dine hverdagsprosjekter, små justeringer og forbedringer er det alltid rom for.

  • Lykke til med prosjektet:-))Skal bli spennende å følge med(må vel komme på besøk snart).
    Ett av de viktigste tiltak for en god start på dagen er at det gjøres enn innsats kvelden i forveien…
    Programmet Puls,som går på NRK 1 hver mandag kl 1945 hadde akkurat om dette .Der var det stor forskjell på familiene som var med.
    La barna tidlig lære seg at ikke melkeglasset med mer som står på bordet IKKE har føtter;-)))
    La hele familien ta del…

    Lykke til alle sammen:-)))

  • Vet du hva Liv-Inger, den "lille" tingen der kan ha stor betydning for hvordan dagen til oss foreldre blir.
    Vi vet jo akkurat hva som skjer om ting blir litt hektisk på morgenen. Det blir knapt med tid. Vi ser på klokka. Blir stressa. Terskelen for hva vi tåler er på et lavmål. Situasjonen blir oppheta og vi takler ting på en noe uideell måte(er uideell et ord..??Jaja..:)) Vi leverer barna i skole og barnehage. Kjører til jobb og sitter i bilen med forferdelig dårlig samvittighet for at denne morgenen gikk litt over styr. Lengter til det skal bli ettermiddag og vi skal "bøte" på skaden. Det skjer kanskje ikke så ofte, men det skjer. Og hva er det vi foreldre sliter med og som gjør oss i dårlig humør? Jo den dårlige samvittigheta for at vi ikke strekker til. (Det vi FÅR til går fort i glemmeboka.)
    Vi har prøvd i det siste å være tro til å ordne klær dagen før og lage matpakker. Man vet jo at det funker. Og så prøver vi å finne den absolutte deadline for når vi MÅ være oppstått. Er jo kos om man rekker å ta seg en kaffekopp og slå av en prat før alle fyker hvert til sitt:)
    Så ja, om man gjør forberedelser og "eliminere" gjøremål som kan gjøre oss oppkava på morgenen så er jeg ganske sikker på at vi vil oppleve flere morgener med suksess. Jeg har funnet oppskrifta på en vellykka morgen, men som vi vet med alle oppskrifter hender det at man havner litt utenom. Det må man vel egentlig bare akseptere, så lenge vi skjønner den morgenen der ting går til h…… at vi må skjerpe oss og være trofast til oppskrifta.

    Lykke til!:)

  • Vet ikke helt hva jeg tror om dette, kanskje små prosjekter kan være med på å lette hverdagen, slik som å legge fram klær på badet på kvelden, men jeg er lite flink til dette. Vanligvis står vi å roter gjennom en haug med klær som jeg ennå ikke har brettet sammen hver morgen for at Lillesøster skal få den kjolen hun har bestemt seg for, hehe. Stressende og tidkrevende. Kanskje jeg også burde begynne å legge fram klær dagen i forveien?

    Håper du skriver mer om boka når du har fått lest den 🙂

  • Jeg lover å skrive mer om boka etterhvert, Tonje 🙂

    Artig med en litt annen vinkling på det hele, Tom-Åge. Jeg lover deg at det er en litt uheldig blanding av kjemikalier som koker rundt i topplokket på storesøstera di når hun raser rundt her på jakt etter de tusen tingene vi ikke la frem hver morgen 😉

    Takk for engasjementet, dere! Skal holde dere oppdatert. Nå for eksempel prøver jeg å mote meg opp til å finne noe å ha på meg på jobb i morgen. Men dere vet, et klesskap fullt av klær, men ingenting å ha på 😉

  • Jeg har aldri lest en slik bok for jeg, skjønner ikke helt visten. De forteller deg på et komplisert sett at "what you give is what you Get" og " if you give a little love it all come back to you". Selvfølgelig er det slik, det vet da alle tenker jeg man trenger da ikke en bok for å vite det. Er man en anusmunn vil du bare møte anusmunner.
    En ting som gjør meg lykkelig er å glede andre. Fins ikke noe bedre følelse i hele verden enn å gjøre en annen person glad.
    En annen liten ting: når jeg legger meg for kvelden og det er sikkelig kaldt er jeg takknemlig over lykkelig over at jeg har en varm stor dundyne.

Følg @livinger

Instagram has returned empty data. Please authorize your Instagram account in the plugin settings .

Meny

Om meg

Liv-Inger heter jeg. Jeg er blitt 46 (!) år gammel, og bor sammen med familien min i Tromsø. Jeg er gift med gymnaskjæresten min, og sammen har vi tre herlige jenter!

I bloggen min skriver jeg om det som opptar meg, enten det er politikk, sosiale medier, eller et småironisk blikk på egen hverdag.

Her kan du lese mer om meg