Skeptisk lykkejeger med hverdagsprosjekt

For noen uker siden fikk jeg en bokpakke dumpende ned i postkassa. Vanligvis avbestiller jeg pakkene fra bokklubben. Men ikke denne gangen. Denne gangen valgte jeg bevisst å ta imot, motivert av et naivt håp om å bli et bedre og lykkeligere menneske ved utgangen av bokas siste kapittel. Hvilken bok er det som har satt griller i hodet på bloggedamen, spør du? Jo, det skal jeg fortelle deg. Jeg snakker selvsagt om den internasjonale bestselgeren «Lykkeprosjektet» av Gretchen Rubin.

Har du ikke hørt om «Lykkeprosjektet»? Vel, vi snakker om en selvhjelpsbok som visstnok skal få enhver kvinne med respekt for seg selv til å innse at enkle grep er alt som skal til for å gi hverdagen et løft. Er du skeptisk? Det var komiker og skuespiller Kristin Skogheim også, skal vi tro anmeldelsen på bokklubbens nettsider. Jeg gikk Gretchen Rubin og hennes lykkeprosjektbok litt skeptisk i møte. Skepsisen ble raskt feid til side og begeistringen overtok, skriver Skogheim. Se der! Ingen grunn til å tvile! Det funker. Eller?

Et raskt søk på Google gir meg blant annet treff på en ikke fullt så positiv artikkel fra Dagbladet. Denne lykkeboka kan gjøre deg halvgal, lyser det mot meg fra skjermen. Halvgal? Det var jo slett ikke min ambisjon! Hvorfor googlet jeg ikke boka før jeg shoppet? Argh, skjerpings Liv-Inger!

Ja ja. Spist er spist, og kjøpt er kjøpt. Nå har jeg jo boka i hus, så jeg får la tvilen komme Rubin til gode. Jeg skal lese den, plukke med meg relevante tips (hvis jeg kommer over noen), og legge til mine egne. Målet er å sitte igjen med en overkommelig liste over små grep som kan bidra til å lette en travel hverdag. Mange av tipsene har jeg testet ut før, uten at jeg har lyktes med å praktisere dem i det lange løp. Nå bretter jeg opp ermene og prøver igjen.

Jeg skal unngå å legge lista for høyt, i alle fall nå i starten. Derfor dropper jeg tips fra Gretchen Rubin sånn i første omgang. Det første tipset jeg noterer meg henter jeg helt fra utsiden av Rubins prosjekt. Jeg skal nemlig vekke liv i ambisjonen om å finne frem klær og utstyr til barnehage, jobb og skole kvelden i forveien. Det vil lette morgenene her i huset betydelig! For lykke kan være så mangt, blant annet fraværet av stress og mas en helt vanlig hverdagsmorgen.

Så, da er mitt lille prosjekt sparket i gang. Så veldig konkret er det ikke ennå. Men jeg tror jeg allerede nå skal avgrense det til å være et hverdagsprosjekt, ikke et lykkeprosjekt. Tiden vil vise om prosjektet har varig effekt eller om jeg om kun kort tid suller videre i akkurat det samme kaoset som før.

Har du tro på at definerte prosjekter kan bidra til positiv endring i hverdagen? Eller er slaget tapt allerede ved oppstart?

13 Comments
Previous Post
Next Post